Et svimlende kjærlighetsepos fra Kaizers

---

6

LÅT

Kaizers Orchestra

«Kaleidoskophimmel»

Petroleum

---

To uker før starten på høstens ambisiøse konsertserie på 56 utsolgte kvelder, slipper Kaizers Orchestra den andre låten innspilt etter gjenforeningen. «Kaleidoskophimmel» er et magnum opus i miniatyr, eller i singelformat om man vil. Et langt singelformat, der hvor låten klokker inn på langt over seks minutter og bygger seg opp fra den stille og forventningsfulle balladen til å bli en tung, episk og buldrende rockelåt, rent konkret en ør og svimlende kjærlighetslåt fra en nyttårsaften som drar med seg livet selv i dragsuget.

Janoves Ottesens tekst om å miste seg selv er et øyeblikksbilde, kanskje sett i bakspeilet, kanskje inn i krystallkula:

«Og går eg aleina, eller går me sammen?/Kan du forstå når eg ikkje kjenner meg sjøl igjen/Det føles som eg bare vil være med deg, eller så kan eg dø/Kva er det som skjer?/Kva er det som skjer med meg?».

Den første låten Kaizers Orchestra ga ut har samme tittel som klubbturneen de har lagt opp i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Her skal de sammenlagt spille for 82.000. «Dine gamle dager er nå» ble første studioinnspilte utgivelse 10 år etter at de trykket på pauseknappen. Tittelkuttet var en overraskende viltvoksende og kanskje litt atypisk Kaizers Orchestra-låt som pekte framover rent stilmessig.

[ Kaizers-hjertet slår fortsatt i «Dine gamle dager er nå» (+) ]

«Kaleidoskophimmel» har på den annen side det som skal til for å treffe fansen rett i hjerterøttene. Den framstår som en drømmekombinasjon av alt som utgjorde de klassisk Kaizers Orchestra-låtene. Den har da også opprinnelse i det som i sin tid skulle bli en musikal inspirert av «Violeta Violeta» og en fortsettelse på albumet «Violeta Violeta III» (2012), den siste i trilogien som tok for seg den romantiske tragedien om Violeta.

Sangen går umiddelbart inn på listen over Kaizers beste låter, en slags kombinasjon av Janove solo slik han framstår på for eksempel «Bak ein sky heim», og den evige historiefortellende, mektige og kjærlighetshyllende rocken, som en tyngre, mer konkret rogalandsk utgave av Bruce Springsteens langstrakte låter. Den første som intuitivt treffer i sammenligningen er vakre «New York City Serenade».

[ Depeche Modes mesterlige dans med døden (+) ]

Hvordan «Kaleidoskophimmel» skal tolkes inn i en eventuell albumfortsettelse i denne nye omdreiningen i karrieren til et av Norges aller største band, er ikke godt å si. Er «Kaleidoskophimmel» resultatet av en enkeltstående idé fra forrige runde som var for god til at den kunne bli liggende i ti år til? Ser vi starten på en mer helhetlig fortsettelse av «Violeta Violeta»-eventyret, eller er den starten på et helt nytt album uten en konseptuell overbygning? Svaret får vi tidsnok, imens kan vi glede oss til å høre denne i sin fulle bredde når bandet inntar scenene.

«Kaleidoskophimmel» er blitt spilt fra utvalgte barer siden 11. august. Slippes offentlig fredag 16. august.