Kos, kaos og Tons of Rock. Se bildene fra de første dagene

Bryllup på hovedscenen og mange sanger om død, men heldigvis ingen begravelser. Ennå. Tons of Rock 2023 går inn i helgen som nok en suksesshistorie hvor musikken, sola, kjærligheten og samholdet trumfer alt.

Den første «ekstradagen» under årets Tons of Rock handlet i stor grad om styrtregn, Guns N’ Roses og fire fæle fyrer fra punkens opprinnelse i England. Men etter regn kommer sol, og torsdagen og fredagen er en manifestasjon av hva denne festivalen egentlig handler om. Til og med et bryllup fikk vi på hovedscenen fra to metalfans som hadde ønsket å gifte seg akkurat på denne festivalen. Men det var musikken som trakk flest folk, selv om bryllupet ble et hyggelig avbrekk i sola.

Stor bildekarusell fra Tons of Rocks siste dager, Iggy Pop, The Dogs, Honningbarna, Kvelertak: Årets Tons of Rock ble en folkefest

[ Anmeldelse: Ghost inn på idealtid på Tons of Rock (+) ]

The Good The Bad And The Zugly

Og musikken, den leverte et bredt sjikt av artister. et stjerneskudd som fortsatt bare er 14 år gammel og som inntar scenen som en veteran, til noen av de råeste metal- og hardcore-bandene du kan tenke deg akkurat nå. Med det menes band som Halestorm, Feber 333 og det råeste av det råe: The Good The Bad And The Zugly med Ivar Nikolaisen i spissen. Lørdag kveld skal han avslutte hele festivalen med sitt andre band, Kvelertak.

Storm - stjerne på 14

Hadde sikkerhetsvaktene og de frivillige til nå tenkt at dette blir en spasertur i parken, skulle Hadeland-bandet gjøre kål på den illusjonen først som sist. The Good The Bad And The Zugly kom inn på Moonlight-scenen med en feberenergi ingen andre band de to første dagene på Tons of Rock var i nærheten av å matche. Da teller vi et herlig gjensyn med (nye) Skid Row og nevnte Halestorm blant dem.

[ Tons of Rock og subkulturen som ble størst ]

Antallet «incels» vokalist og bandleder Ivar Nikolaisen talte i teltet som var fylt opp med mange tusen er ikke godt å si, men ganske mange av dem, og ganske mange jenter i tillegg, gjorde stagediving til en folkesport der og da, og oppløpet av vakter som måtte tilkalles for å ta imot alle var like imponerende som positivt. Vakter og ledere som lar akkurat den siden av punk- og hardcorefesten gå sin gang, er verdt å heie på.

The Good The Bad And The Zugly leverte kanskje torsdagskveldens beste konsert der og da, men før det åpnet dagen med en framtid så skinnende at solbrillene faktisk kunne passe uten et snev av ironi. Storm, eller Leo Davadi Sundli fra Trondheim, er «bare» 14 år gammel, men han holder sammen med et band bestående av ungt og gammelt hele denne gedigne scenen i en skrustikke. Skal vi være kritiske, mangler han fortsatt et sett gode låter. Den nye «House Of Cards» er en sikker hit for framtida, men han trenger flere kort enn det. Det er vi ikke i tvil om at han får.

[ Nye låter: STORM, Michelle Ullestad, Hudkreft med flere (+) ]

Når det er sagt, har vi ikke sett maken til debut i dette formatet. Det er hardcore, metalcore, punk og melodrama i en og samme pakke, og en innlevelse, en vokal innsats og en personlighet som knapt kjenner noen takhøyde. Men det kjente heller ikke noen av dem Storm slekter på, så vi tror han har et par gode rådgivere som har hatt noen erfaringer med det livet han har begitt seg inn på. Uansett, som konsert å regne, helt uten forbehold, var dette et av høydepunktene mange av årets Tons of Rock-band sliter med å matche.

[ Guns N' Roses bød opp til ujevn mimrekveld på Tons of Rock (+) ]

Fever 333

Vi gikk fra STORM for å sjekke ut Fever 333. Ryktene sier mye om dette bandets «community»-tilnærming som noe helt eget, og både guder og avguder skal vite at nettopp band som dette er sårt tiltrengt i miljøet. Sett fra et amerikansk ståsted er det ikke ukontroversielt at de snakker om representasjon som en forutsetning for nu- og hardcoremetallens eksistens, men dette er et band som løfter fram LHBTQ+ og etnisk mangfold innen metallsfæren. Ja, der er viktig og på høy tid. Fever 333 kan på ingen måte utjevne det hele på egen hånd, selv om de er aldri så bra.

Fever 333 gjorde en tevrs gjennom rå konsert, inkluderende på alle vis i tillegg til å være energisk, hard, tung, fullstendig vill og med en avslutning som inkluderte vokalist Jason Aalon Butlers «dødsing» fra et tak og ned til (sterke) ventende hender. Årets publikumshappening under Tons of Rock. Men dronningen av det hele, «the queen» som Butler sa, var bandet bassist April Kae, amerikansk metals fremste representant for kravet om representasjon som bandet forfekter. Slik utgjorde Fever 333 en forskjell på Tons of Rock i 2023.

[ Pantera - Tons of Rocks villeste opplevelse (+) ]

[ Madrugana skrudde opp varmen på Tons of Rock (+) ]

Halestorm

Lzzy Hale i Halestorm er en historie for seg. Måten vokalisten fra Pennsylvania tar en scene på, er av en annen kaliber enn de fleste av Tons of Rocks tradisjonelle artister. Midt på lyse dagen gjør hun den både enda lysere og mørk på en og samme tid, med en melodisk teft og en stemme få andre kan matche innen sjangeren. Hun kunne antagelig sunget hva som helst, men akkurat denne uka takker vi for at hun valgte metal.

[ Serien «The Seed» har allerede begeistret fagjuryene. Men ingen andre har sett den ennå ]

Powerwolf og Volbeat

De første dagene på Tons of Rock bød ellers på et bredt spekter av band, fra de tyske metalcore-beistene i Powerwolf, med festivalens mest «tacky» kostymer og backdrop, til de ellers ganske normale Volbeat. Det danske superbandet serverte popmetal for breddene, komplett med covere av femtitallsslagere og en 90-tallsinngang til festmusikken som deler vannene. Volum og beat i skjønn forening, og med en diger og hengiven tilhørerskare avsluttet de torsdagskvelden med et to timer langt show. Mange hadde forlatt åstedet innen de hadde drept siste bluesrocktone.

[ På Tons of Rock? Disse artistene har vi anbefalt fra årets festival ]

Se bildene fra Tons of Rock her:

Volbeat lagde popmetal for breddene, komplett med covere av femtitallsslagere og en 90-tallsinngang til festmusikken som deler vannene. Volum og beat i skjønn forening, og med en diger og hengiven tilhørerskare avsluttet de torsdagskvelden med et to timer langt show. Mange hadde forlatt åstedet innen de hadde drept siste bluesrocktone.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]