Dokumentarserien «De siste dødsdømte» handler om de 25 norske krigsforbryterne som fikk dødsstraff og ble henrettet under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Serien byr også på et kritisk blikk på innføringen og gjennomføringen av dødsstraff i Norge.
Serien NRK ikke kunne laget før
Halvveis ut i serien er den sett av 486.000 i snitt, og den har vært blant de mest sette på NRKs nettspiller de siste ukene – og det er før episoden «Rinnanjævel» er kommet. Den handler om torturisten og morderen Henry Rinnan – den kanskje mest kjente krigsforbryteren som omtales i serien i tillegg til Vidkun Quisling.
– NRK kunne ikke laget denne serien for 20 år siden, sier prosjektleder Thomas Hellum i NRK Vestland. Skaperne av serien har fått mange reaksjoner etter halvgått løp på TV. Men responsen har vært positiv, forteller Hellum og manusansvarlig Steinar Birkeland.
Dokumentarserien de har laget problematiserer rettsprosessene mot de 25 krigsforbryterne som ble henrettet fram til 1948. Mange av dem var ansvarlige for tortur og drap i okkupasjonsmaktens tjeneste i krigsårene. Serien byr like fullt på et mer menneskeliggjørende og flersidig bilde av dem.
Henrettelsene markeres i NRKs nettspiller
– Vi prøver å ha forståelse med begge sider. Det er ikke vanskelig å skjønne det hatet som var. Det er heller ikke vanskelig å ha sympati med de som får oppleve det absurde ved at staten skyter mennesker i fredstid. Vi prøver å ha forståelse med alle, sier Steinar Birkeland, som også har fortellerstemmen på serien.
Dokumentaristene har også sørget for å markere de henrettedes skjebne med et symbolsk grep: episodene i serien blir lagt ut på NRK TV på samme klokkeslett som da de dødsdømte hovedpersonene i de forskjellige episodene ble skutt.
[ Krigshistorie fra Oslo: tyskernes grep over byen ]
– Vi synes det var en fin ting å gjøre. Det er vår lille hommage til de som ble skutt, sier Hellum.
– Det er ingen som har vært sure på oss for at vi menneskeliggjør disse 25. Her gjør vi dem til hovedpersoner, og for mange er dette nytt, at det er de som har hovedfokus. Jeg har bare sett et par reaksjoner fra seere som går på at de hadde ønsket seg mer om ofrene, de som ble torturert, sier Thomas Hellum.
Da Norge brukte dødsstraff igjen
– Det gikk opp for oss at dette kapittelet i norsk historie er ganske underbelyst. Den har blitt liggende i skyggen, tross alt. Da vi begynte med serien var vi ute og spurte mange unge hva de visste om dette temaet. Svaret som gikk igjen handlet om Quisling. Noen hadde hørt om Henry Rinnan, forteller Birkeland og Hellum.
– At Norge gjeninnførte dødsstraff, og henrettet 25 nordmenn etter krigen var ukjent for de aller fleste. Hvem var de, hvorfor ble akkurat de henrettet? Hvorfor valgte Norge å gjeninnføre dødsstraff i tre år, og så slutte med den? Det er mye som er fascinerende ved denne delen av landssvikoppgjøret, sier NRK-journalisten Steinar Birkeland.
– Jeg tror denne serien viser hvordan Norge taklet sinnet i årene 1945–48. Like etter krigen var det et voldsomt hat mot landsforræderne. Så skjedde det et stemningsskifte etter hvert som tida gikk, hvor synspunkter og retorikken endret seg og man har fått nok av krig, sier Birkeland.
[ Nazifiseringen som mislyktes (+) ]
– Som del av en ny generasjon kan vi fortelle om krigshistorien på en ny måte. Den etablerte fortellingen som seierherrene har fortalt om krigen, den har levd veldig sterkt. Det må en ny generasjon for å få et annet blikk på ting som dette. Hva krigstida angår må man minst to generasjoner unna for å se på historien med litt andre øyne, sier Hellum.
– Kanskje krigshistorien fortsatt fenger mange, siden den fortelles på nyere måter i dag. Med en ny generasjon fortellere blir historien forhåpentligvis litt mindre svart/hvitt og mer i nyanser av grått, sier Birkeland.
Stor interesse for krigen
Seertallene vitner om den stadig store interessen vi har for norsk krigshistorie. I fjor høst hadde den norske holocaust-serien «Last: Jøder» over en halv million seere, og var blant de mest sette seriene på NRKs nettspiller i tida før jul med 162.000 avspillinger – også dette høye seertall for en dokumentar.
[ Den norske holocaust-serien «Last: jøder» på NRK har fått stor respons. ]
«De siste dødsdømte» er på åtte episoder og forteller om de dødsdømtes historier og handlinger før og under krigen, i form av gamle bilder og dokumenter og med historikere som sidekommentatorer. Noen tidsvitner blir intervjuet, blant dem ofre etter for torturistenes mishandling. Episodene følger også familiemedlemmer av de dødsdømte, som vantro og berørte får vite mer om fortidde slektninger fra fortida, som de har visst lite eller ingenting om fram til nå.
– Det har vært viktig for oss å holde fram begge sider. Ikke legge skjul på det grusomme de dødsdømte gjorde, men også gjøre dem til mer mennesker og ikke bare monstre, sier Steinar Birkeland.
[ TV-serien «Last: Jøder»: De trodde ikke det kunne skje her ]
Lynsjestemning
Det rettslige oppgjøret med landssvikere og tyskernes medløpere begynte kort tid etter frigjøringen våren for 78 år siden. At alle skulle betale for sviket, var et folkekrav etter fem tøffe krigsår underlagt nazistene. Store folkemasser demonstrerte i Oslos gater og krevde strengeste straff for landssvikerne, med paroler og med en dukke hengende i en galge.
Den norske regjeringen avviste søknadene om benådning som kom fra de dømte og familiene deres. Da hadde ankene deres blitt avvist i høyesterett. Henrettelsene skjedde i flere store byer, i Oslo i et spesialbygget treskur på Akershus festning, med lege, prest og politi til stede.
En episode handler om et mulig justismord, mens fjerde episode berører det åpenbare klasseskillet som preger denne delen av rettsoppgjøret. De aller fleste av de dødsdømte er unge menn i 20-åra, i underordna stillinger. Påfallende få av dem tilhører eliten, og bare tre er av de dødsdømte satt i Vidkun Quislings regjering.
[ Marte Michelet måtte endre boka om hjemmefronten ]
– Det er dilemmaer på rekke og rad forbundet med dødsstraffen. Jo lenger ut i rettsoppgjøret man kom, jo mildere var straffeutmålingene. Da hadde hatet kjølnet ned og følelsene endret seg i befolkningen. De som ikke fikk rettssak tidlig i prosessen kunne håpe på en annen dom enn dødsdom for handlinger, som ligner på handlinger folk fikk dødsdom for tidligere. Årsaken var at det hadde gått tid. Derfor heter siste episode «Dødens lotteri», sier Birkeland.
Krigshistorie for en ny generasjon
Serien har mål om å nå unge voksne seere, og NRK har vist den for en fokusgruppe i forkant av premieren. Tilbakemeldingene gikk på at serien fikk seerne til å reflektere over egne valg, over familiemedlemmers valg, og tenke over temaer fra vår tid, som 22.-juliterroristen, Viggo Kristiansen og krigen i Ukraina, forteller Steinar Birkeland.
[ Kommentar: Sviket under rettsoppgjøret knyttet til Holocaust ]
– Serien er vel det vi kan kalle god allmennkringkasting for generasjoner, sier NRKs redaktør for serien, Kristin Ytre-Arne.
Vi gleder oss over de gode seertallene. Det er jo ikke gitt. Vi forteller jo om et mørklagt kapittel fra felles historie som ikke så mange har hørt om tidligere, og vi ser av responsen til redaksjonen at dette er en serie som virkelig setter i gang refleksjon hos publikum. Folk reflekterer over ofrene, over valg og krigens råskap – og hvordan krigen har påvirket oss i generasjoner – på begge sider, sier NRK-redaktøren.
Serien setter et klart spørsmålstegn ved regjeringens innføring av dødsstraff i 1941, selv om det var krig og Norge var okkupert av en brutal militærmakt. Dødsstraff var opprinnelig fjernet i 1902.
– Henrettelsene fant sted i et Norge i fred, fra høsten 1945 og i tre år fram til det skjedde et stemningsskifte i folket og i retorikken, sier Steinar Birkeland.
– Historien viser at vi trenger en grunnlov som står fast. I dag sier grunnloven at dødsstraff er forbudt for all tid. Den store testen kommer når en ny prøvelse kommer, sier Steinar Birkeland.
