Kultur

Nazifiseringen som mislyktes

Mens norsk politi og byråkrati ganske raskt ble nazifisert under krigen, klarte lærere, rektorer og foreldre å mobilisere sterk motstand mot at norske skoleelever skulle få det som barna i Hitler-Tyskland. – Skolemotstanden fikk stor gjennomslagskraft i det norske samfunnet, sier historieforsker.

– Det okkuperte Norge skulle formes til en totalitær, nasjonalsosialistisk stat basert på den germanske rasen. Det første og viktigste steget var å vinne ungdommen. Nasjonal Samling (NS) ville ha barna med seg, og barna skulle sikres em nasjonalsosialistisk oppdragelse, sier historieforsker Nicola Karcher til Dagsavisen.

Hun har skrevet boka «Kampen om skolen», som er et forskningsarbeid i regi av Holocaust-senteret. Boka forteller historien om Nasjonal Samlings forsøk på å nazifisere den norske skolen under krigen. Partiet lyktes dårlig, blant annet fordi motstanden ble sterk.

Les også: – Jeg er redd unge som vokser opp i dag skal tro at nordmenn bare var kule motstandsfolk (DA+)

Forbud mot nisseluer

Men det manglet ikke på forsøk på å nazifisere skolen. Det var norske NS som sto i spissen for planen om å forandre hele den norske skolen i sitt nasjonalsosialistiske bilde.

– Den tyske okkupasjonsmakten var lite interessert i skolesektoren og ønsket en moderat endring. Dette skulle skje sakte og gradvis for ikke å provosere befolkningen for mye, sier Karcher til Dagsavisen.

– Nazifiseringen av skolen var et NS-prosjekt. Partiet var pådriveren, mener hun.

Nazifiseringstiltakene skulle skje etter mønster av skolene i Hitler-Tyskland. Raselære og rasistisk ideologi skulle inn på timeplanen. Det var forbud mot røde nisseluer og norske flagg i skolegården. Skoleelevene skulle innrulleres i Nasjonal Samlings ungdomsfylking, for å lære seg å bli kamp- og offervillige redskaper for et framtidig, nasjonalsosialistisk Norge, heter det i Karchers bok.

Les også: – Michelet prøver å latterliggjøre en motstandsmann (DA+)

Heltehistorie

I høstens Michelet-debatt kommer både Hjemmefronten og det norske politiet hos noen dårlig ut når historien om det okkuperte Norge skal fortelles. Historien om lærernes motstandskamp, derimot, har alltid vært en viktig del av den nasjonale fortellingen om Norge under okkupasjonen. Det store flertallet av lærere nektet å bli medlemmer i det nazistiske Norges Lærersamband eller å binge NS-propaganda inn i skolen. De organiserte seg etter hvert i illegale, landsomfattende nettverk, fikk i stand hemmelige motaksjoner, og aktiviserte foreldrene. Og det kostet. Våren 1942 ble for eksempel 1000 mannlige lærere arrestert, der om lag halvparten av dem ble sendt på tvangsarbeid.

– Dette er den store, norske heltefortellingen. Skolemotstanden fikk stor gjennomslagskraft i det norske samfunnet, sier Karcher.

Nicola Karcher har skrevet boken som del av et forskningsprosjekt i regi av HL-senteret.
FOTO: DREYERS FORLAG

Nicola Karcher har skrevet boken som del av et forskningsprosjekt i regi av HL-senteret. FOTO: DREYERS FORLAG

Viktig samfunnsoppdrag

Karcher har dette forskningsprosjektet sett nøyere på innholdet i lærernes motstandskamp, på ideologi og paroler og på hvordan de fikk folk med seg. Men hun syns sammenligningen mellom politiet og skolen halter litt. Hun påpeker for det første at historien om nazifiseringen av det norske politiet er mer sammensatt enn tidligere antatt, og det er store forskjeller på de to sektorene.

– Politiet skulle være en nøytral, upolitisk sektor, der politifolkene så på seg selv som lojale tjenestemenn som skulle handle på vegne av staten – uansett hvem det var som representerte staten. Mens lærerne hadde en helt annen rolleforståelse, mener hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Skolen var åpen og angikk hele befolkningen, og lærerne hadde med seg verdier som sa at de hadde et viktig samfunnsoppdrag. De oppfattet seg selv som representanter for det norske førkrigsdemokratiet, som deltakere i det norske demokratiprosjektet, sier Karcher.

– De var dessuten en nokså homogen, samlet gruppe med stor selvstendighet – ingen skulle få blande seg inn deres undervisning! Men den helt avgjørende rollen spilte nok infrastrukturen og det landsomfattende nettverket, basert på de forbudte lærerorganisasjonene. De fikk også til et samarbeid med kirken, og med foreldrene.

Kampen om skolen toppet seg i 1942.

– Etter det ble det en slags stillingskrig, som fortsatte ut krigen, sier Karcher.

Mer fra Dagsavisen