Okkupantenes grep over Oslo by

Under streng bevoktning av tyske soldater ble tusen russiske krigsfanger ført fra gitterporten ved Tjuvholmutstikkeren via Dokkveien, forbi Vestbanehallen, Rådhuset, rett fram Rådhusgata, Strandgata, forbi Østbanehallen, Bispegata, Oslogate til inngangen på Loengen Wehrmachtbanhof – den tyske togstasjonen i Gamlebyen 18. april 1942.

Avmarsjen startet presis klokka 18.00. Det var forbudt for folk på noen måte å sette seg i forbindelse med fangene «ved tilsnakk, ytelse av gaver, blomster og lignende». Overtredelse av kontaktforbudet førte til arrestasjon og anbringelse til det tyske sikkerhetspolitiet i Victoria terrasse. Den skremmende kortesjen viste glimtet av forfølgelse, fengsling, tortur og deportasjon som ventet den som gjorde motstand mot det nazistiske regimet i okkupasjonsårene 1940-1945.

[ Les mer hovedstadshistorie her! ]

26. mai 1942 ble det beordret uniformerte politimenn til å fjerne folk som hadde stimlet seg sammen langs Strømsveien utenfor fangeleiren på Etterstad. Etterstad Lager var en militærleir som strakte seg fra Etterstadsletta til der Helsfyr T-banestasjon ligger i dag. I sør var tyske soldater stasjonert, i nord krigsfangene. Leiren var en av de mange tyske militærleirene fordelt over hele byen og den omliggende kommunen Aker.

Det finnes spor etter 51 tyske leirer. Etterstadleiren var en transittleir for fanger som skulle sendes videre. I 1942 var det 42 fanger her, i 1943 hadde tallet steget til 500. I brakkeleirene på Smestad, Etterstad, Ljanskollen og Ekeberg var det også områder for fanger. Nachschublager Nyland/Forsyningsleir Grorud var den største leiren, plassert strategisk ved jernbaneverkstedet i Groruddalen.

[ Skolene var det første de tok ]

[ En tyskerjentes historie ]

Den fysiske tilstedeværelsen av den tyske krigsmakten var enorm. Den tyske sivile og militære administrasjonen holdt til i Oslo, som var transitt for tyske tropper, krigsfanger og folk skrevet ut til arbeidstjeneste. Det finnes derfor ikke en fullstendig oversikt over okkupantene i tall, men et anslag er at de utgjorde til enhver tid 40.000 personer, eller femten prosent av befolkningen. Alle trengte et sted å bo, og i tillegg til private boliger ble hoteller, pensjonater og hospitser rekvirert.

MILORGs etterretningsrapporter anslo at det var tyskere på 800 adresser, men tallet må ha vært høyere da det er funnet leirer og brakker som ikke var med i deres oversikt. Okkupantene anla veier, trapper, kaier og flystriper sammen med de rene krigsanleggene – 33 bunkere og fjellanlegg, de fleste til militære formål, over hele byen.

[ Den 10. april 1940 flyktet Oslo-folket fra byen ]

55 skoler ble gjort om til militærkaserner, og Oslo Handelsgym var hovedkvarter for de tyske militære styrkene sammen med KNA-hotellet, opprinnelig tilhørende Kongelig Norsk Automobilforbund, på andre siden av gata. Under skolen ble det etablert en bunker som var kommandosentral gjennom hele okkupasjonen, og gjennom skolens underjordiske rom kom man over til hotellet og videre ned i Ruseløkka-området. Fra februar 1945 holdt rikskommissær Josef Terboven til i det som i dag er rektors kontor.

Okkupantene hadde rekvirert en rekke offentlige bygninger og forretningsgårder, slik som Stortinget og Rådhuset. Postverket, Telegrafverket, NSBs to jernbanestasjoner Østbanehallen og Vestbanehallen var fylt med nazistisk virksomhet. Østbanehallen ble et knutepunkt for tysk propaganda, avreiser og ankomster. Men ikke bare den fysiske og militære tilstedeværelsen satte sitt preg på byen. Det gjorde også den nazistiske propagandaen. På Stortinget vaiet hakekorset sammen med store bannere som påberopte seg tysk seier på alle fronter.

[ Nazistenes kirkegård på Ekeberg ]

Gestapos bunker for etterretning på Furulund mellom Sollerud og Bestum ble murt igjen etter krigen, mens Holmenkollanlegget ble videreutviklet til NATO-formål etter krigen. Mange av krigens spor ble umiddelbart slettet ved frigjøringen, men ikke alle.

[ Finn nyhetene dine i Dagsavisen ]

Kilder

Oslo byleksikon, Okkupasjonen 1940-45, Ottar Samuelsen, red. «Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig – sett i dag», 2008, Tobias 2/2010, «Okkupasjon og oppgjør», Oslo byarkiv, Janne Wilberg, «Puslespillet om andre verdenskrig i Oslo», Byminner, 2013, Øyvind Reisegg, «Oslo under krigen», 2016, Statsarkivet i Oslo, Oslo politipresident, Korrespondanse 1941–1942 og 1942–1943.