Byhistorie

Okkupantenes grep over Oslo by

Da Norge ble okkupert av nazistiske styrker 9. april 1940, satte det dype spor i samfunnet, også i det fysiske byrommet: Krigens byrom.

Tysk utstilling av russiske våpen utenfor Stortinget 22. august 1941. Banneret på Stortinget sier: «Deutschland siegt an allen fronten - Tyskland seirer på alle fronter».

Under streng bevoktning av tyske soldater ble tusen russiske krigsfanger ført fra gitterporten ved Tjuvholmutstikkeren via Dokkveien, forbi Vestbanehallen, Rådhuset, rett fram Rådhusgata, Strandgata, forbi Østbanehallen, Bispegata, Oslogate til inngangen på Loengen Wehrmachtbanhof – den tyske togstasjonen i Gamlebyen 18. april 1942.

De tyske okkupantene setter opp nye skilt på Tordenskjolds plass (nå Rådhusplassen) 26. mars 1941.

Avmarsjen startet presis klokka 18.00. Det var forbudt for folk på noen måte å sette seg i forbindelse med fangene «ved tilsnakk, ytelse av gaver, blomster og lignende». Overtredelse av kontaktforbudet førte til arrestasjon og anbringelse til det tyske sikkerhetspolitiet i Victoria terrasse. Den skremmende kortesjen viste glimtet av forfølgelse, fengsling, tortur og deportasjon som ventet den som gjorde motstand mot det nazistiske regimet i okkupasjonsårene 1940-1945.

Restene av den tyske fangeleiren på Etterstad måtte vike plass for bygginga av OBOS sine boligblokker i 1949.

26. mai 1942 ble det beordret uniformerte politimenn til å fjerne folk som hadde stimlet seg sammen langs Strømsveien utenfor fangeleiren på Etterstad. Etterstad Lager var en militærleir som strakte seg fra Etterstadsletta til der Helsfyr T-banestasjon ligger i dag. I sør var tyske soldater stasjonert, i nord krigsfangene. Leiren var en av de mange tyske militærleirene fordelt over hele byen og den omliggende kommunen Aker.

Tysk krigsutstilling i Studenterlunden 22. august 1941. Barn leker på de utstilte tanksene.

Det finnes spor etter 51 tyske leirer. Etterstadleiren var en transittleir for fanger som skulle sendes videre. I 1942 var det 42 fanger her, i 1943 hadde tallet steget til 500. I brakkeleirene på Smestad, Etterstad, Ljanskollen og Ekeberg var det også områder for fanger. Nachschublager Nyland/Forsyningsleir Grorud var den største leiren, plassert strategisk ved jernbaneverkstedet i Groruddalen.


Tysk vaktsoldat utenfor Telegrafens hovedkontor ved inngangen i Prinsens gate i Oslo, april 1940. Her holdt nærmere tusen telefonistinner til, hundre i hvert rom fordelt på sju etasjer mens bevæpnete tyske vakter satt langs veggene og midten av rommet for å sørge for at det ikke ble sendt ut ulovlige meldinger via telefonsentralen.


Den fysiske tilstedeværelsen av den tyske krigsmakten var enorm. Den tyske sivile og militære administrasjonen holdt til i Oslo, som var transitt for tyske tropper, krigsfanger og folk skrevet ut til arbeidstjeneste. Det finnes derfor ikke en fullstendig oversikt over okkupantene i tall, men et anslag er at de utgjorde til enhver tid 40.000 personer, eller femten prosent av befolkningen. Alle trengte et sted å bo, og i tillegg til private boliger ble hoteller, pensjonater og hospitser rekvirert.

Barrikade av sandsekker og plank foran kontorlokalene i Akersgata 8 i 1945. I denne gården hadde tyskerne en telefonavlyttingssentral, og Germanske SS Norges tidsskrift Germanere redaksjonslokalene.

MILORGs etterretningsrapporter anslo at det var tyskere på 800 adresser, men tallet må ha vært høyere da det er funnet leirer og brakker som ikke var med i deres oversikt. Okkupantene anla veier, trapper, kaier og flystriper sammen med de rene krigsanleggene – 33 bunkere og fjellanlegg, de fleste til militære formål, over hele byen.

55 skoler ble gjort om til militærkaserner, og Oslo Handelsgym var hovedkvarter for de tyske militære styrkene sammen med KNA-hotellet, opprinnelig tilhørende Kongelig Norsk Automobilforbund, på andre siden av gata. Under skolen ble det etablert en bunker som var kommandosentral gjennom hele okkupasjonen, og gjennom skolens underjordiske rom kom man over til hotellet og videre ned i Ruseløkka-området. Fra februar 1945 holdt rikskommissær Josef Terboven til i det som i dag er rektors kontor.

Tyske marinesoldater på Frognerseteren, et populært utfluktssted for tyske soldater. Foto fra tyske soldatalbum.

Okkupantene hadde rekvirert en rekke offentlige bygninger og forretningsgårder, slik som Stortinget og Rådhuset. Postverket, Telegrafverket, NSBs to jernbanestasjoner Østbanehallen og Vestbanehallen var fylt med nazistisk virksomhet. Østbanehallen ble et knutepunkt for tysk propaganda, avreiser og ankomster. Men ikke bare den fysiske og militære tilstedeværelsen satte sitt preg på byen. Det gjorde også den nazistiske propagandaen. På Stortinget vaiet hakekorset sammen med store bannere som påberopte seg tysk seier på alle fronter.

Østbanehallen pyntes med den nazistiske symboler i forbindelse med propagandaminister Goebbels besøk i Norge 28.11.1940. Offisielt besøke tyske tropper, men det ryktes at han også ville lodde stemningen i landet etter innsettelsen av de kommissariske statsråder. Foto fra tyske soldatalbum

Gestapos bunker for etterretning på Furulund mellom Sollerud og Bestum ble murt igjen etter krigen, mens Holmenkollanlegget ble videreutviklet til NATO-formål etter krigen. Mange av krigens spor ble umiddelbart slettet ved frigjøringen, men ikke alle.

Kilder

Oslo byleksikon, Okkupasjonen 1940-45, Ottar Samuelsen, red. «Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig – sett i dag», 2008, Tobias 2/2010, «Okkupasjon og oppgjør», Oslo byarkiv, Janne Wilberg, «Puslespillet om andre verdenskrig i Oslo», Byminner, 2013, Øyvind Reisegg, «Oslo under krigen», 2016, Statsarkivet i Oslo, Oslo politipresident, Korrespondanse 1941–1942 og 1942–1943.







Johanne Bergkvist

Historiker i Oslo byarkiv