Kultur

Hun regisserte TV-serien om det norske Holocaust: – Responsen er overveldende

– Jeg vil bære med meg disse historiene hele livet, sier Liv Dagne Lunde, regissør på TV-serien «Last: Jøder». Produsentene har aldri opplevd maken til respons.

I over tre år har Lunde og produksjonsselskapet Monster jobbet med dokumentarserien «Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge» for NRK. De tre første episodene ble lagt ut på NRK TV søndag for to uker siden. Sist søndag kom de tre siste episodene. Fram mot 80-årsmarkeringen for de norske jødedeportasjonene sendes også en episode på NRK1 hver søndag.

Nå som hele serien er ute, sier både NRK, Monster og regissør Liv Dagne Lunde det samme:

– Responsen er helt overveldende.

– Jeg har aldri fått så mye tilbakemelding på noe jeg har jobbet med. Serien har åpenbart gjort et stort inntrykk, både på unge og eldre, sier produsent Vanja Strømstad på Monster Television.

– Mange snakker om den og skriver inn til oss. «Last: Jøder» har åpenbart beveget våre seere, kommenterer prosjektredaktør i NRK Marie Sjo.

– Målet vårt har hele veien vært å nå unge seere. Vi får tilbakemeldinger fra skoler om at elever som vanligvis sliter med å sitte stille, sitter klistret til denne serien, sier regissør Liv Dagne Lunde.

Serien «Last: Jøder» produsert av Monster for NRK, premiere på NRK TV 30. oktober

«26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller» heter det i presentasjonen av «Last: Jøder». Tittelen henspiller på oppføringen i journalen til Oslo Havn for transportskipet M/S Donau.

Første samlede fremstilling på TV

Dokumentarserien er bygd opp rundt åtte nålevende tidsvitner, som unnslapp de norske jødeutryddelsene og kan fortelle sine historier, 80 år etter. De forteller om flukt, overlevelse, og nær familie som ble tatt av norsk politi og sendt til Auschwitz. Serien omhandler også hvordan norske statstjenestemenn og polititjenestemenn tilrettela og utførte jødeutryddelsene i Norge, og hvordan flere fikk mild behandling under landssvikoppgjøret. Den omfattende serien er på seks episoder a ca. 45 minutter.

– Aldri tidligere er det blitt gjort en samlet fremstilling for TV av situasjonen til jødene i Norge like før, under og etter 2. verdenskrig. Det var på høy tid at det ble laget, mener Marie Sjo.

Initiativet kom fra produksjonsselskapet Monster, som hadde fått forslag til en dramaserie om flyktningtransporten Carl Fredriksens Transport. Ideen ble utviklet til en dokumentarserie om jødene i Norge under andre verdenskrig.

forteller sin historie i dokumentarserien «Last: Jøder» på NRK TV

– NRK har gjort mye på det norske Holocaust tidligere, men ikke en slik sammenstilling av hele fortellingen. I Monster har vi lang erfaring med å fortelle store og viktige historier fra både samtid og fortid. Etter debatten rundt Marte Michelets bøker om de norske jødedeportasjonene, tenkte vi at det burde være mulig å lage en større dokumentarserie om de norske jødenes krigshistorie. Og at vi måtte skynde oss, mens det fortsatt var mulig å intervjue tidsvitnene, forteller produsent Vanja Strømstad i Monster.

Mona Levins slekt

Regissør Liv Dagne Lunde ble koblet på forprosjektet etter at hun hadde jobbet med NRK / Monsters slektshistoriske serie «Hvem tror du at du er», og bl.a. regissert episoden om Mona Levin i 2015. Store deler av Levins slekt ble sendt i gasskamrene med M/S Donau, mens Levin og hennes mor klarte å flykte over til Sverige.

– Før jeg jobbet med Mona Levin, hadde jeg ikke noen spesiell kjennskap til de norske jødenes historie. Men jeg kjente at dette var noe jeg ville komme tilbake til. Dette var større enn en slektshistorie. Det føltes enormt viktig å fortelle om dette, forteller Lande.

Nå eller aldri

Da arbeidet med serien startet i 2019, var målet å få serien klar til 80-årsmarkeringen for arrestasjonen og deportasjonen av de norske jødene, høsten 2022. Teamet startet med å kartlegge tidsvitnene som fortsatt var i live.

– Vi kontaktet tidsvitner over hele landet for å høre om de ville fortelle sine historier i serien, sier regissør Liv Dagne Lunde.

– Vi ville unngå at dette skulle bli en tradisjonell dokumentar om krigen. Vi tok tidlig et valg om at vi ikke skulle ha historikere på skjermen. Vi ønsket at de jødiske tidsvitnene selv skulle bære historien.


– Det er enormt sterke historier disse tidsvitnene forteller. Det er vanskelig å fatte hva de har opplevd. Hver og en av disse historiene kunne vært en spillefilm i seg selv. Vi følte oss ydmyke over at de ville dele sine historier med oss, sier regissør Liv Dagne Lunde.

– Flere av tidsvitnene sa at det var blitt enda vanskeligere å snakke om dette. Alderen gjorde at det kom tettere på. Noen av dem fortalte ting de ikke engang hadde fortalt til sine egne barn.

– Men flere av dem sa at det var nå eller aldri. I år markeres 80-årsdagen for deportasjonene høsten 1942, og de trodde ikke de ville være her til 90-årsmarkeringen. Dette var siste sjanse til å fortelle.

«Jeg er 90 år. Jeg skulle bare blitt 11» -  tidsvitne Inger-Lise Grusd (f: Rothschild), forteller sin historie i dokumentarserien «Last: Jøder» på NRK TV


Liv Dagne Lunde, regissør for dokumentarserien «Last: Jøder. Historien om Holocaust i Norge»

– For meg har det vært en helt spesiell opplevelse å få bli kjent med disse tidsvitnene. Dette er historier som vil være med meg og alle oss som har jobbet med denne serien resten av livet, sier Liv Dagne Lunde.

– Dette er historier på liv og død, om vårt eget land, og hvordan vi behandlet våre egne borgere, for ikke så altfor lenge siden. Bare det å vite at hun som sitter foran deg i sofaen, hun skulle blitt drept da hun var 11 år. Det er grufullt, og det er en visshet disse tidsvitnene har måttet bære hele livet: «Noen ville drepe meg da jeg var et lite barn, bare fordi jeg er jøde».

Ville nå unge

En viktig målsetting for hele prosjektet var at serien skulle nå fram til et ungt publikum, forteller både NRK, Monster og Liv Dagne Lunde.

– Det var viktig for oss å treffe også unge seere. De har andre krav til form og tempo. Vi jobbet mye med dramaturgien, og vi ønsket at serien skulle fremstille hele mennesker. De vi møter, er ikke bare ofre. Vi blir kjent med dem, deres familierelasjoner og kjærlighetsliv, før katastrofen inntreffer. Om du lever deg inn i personene du ser, skrur du ikke av, sier Lunde.

– Vi testet ut serien på unge seere, også jødiske ungdommer. Den unisone responsen var at de opplevde dette stoffet som nytt og levende, forteller Lunde.


Michelet-debatten

Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen» (2014) ble filmatisert og hadde premiere jula 2020, med begrenset kapasitet under koronapandemien. Da hadde debatten gått høyt siden utgivelsen av Michelets andre bok om de norske jødeforfølgelsene, «Hva visste hjemmefronten?», høsten 2018. Påstandene om antisemittisme i hjemmefronten og pengeutpressing av jødiske flyktninger blir tatt opp også i «Last: Jøder».

– Marte Michelet har stilt noen viktige spørsmål. Slik saken står i dag er det ingen unison enighet, verken blant historikere eller i det jødiske miljøet. For oss ville det ikke være riktig å presentere et svar med to streker under. Vi skyr ikke unna Marte Michelets narrativ, men vi konkluderer heller ikke. Jeg håper serien kan bli sett på sine egne premisser, ikke som et innlegg i Marte Michelet-debatten, understreker regissøren.

– Det er viktig å understreke at vi som har laget serien, står på skuldrene til Bjarte Bruland, Marte Michelet og andre som har gjort historieforskning på dette feltet, sier Monster-produsent Vanja Strømstad.

– Oppegående, beleste mennesker som har sett serien kommer til meg og sier: Jeg visste ikke at dette hadde skjedd. Det er åpenbart at svært mange ikke har visst om, eller tatt inn over seg, denne delen av vår nære historie, sier Strømstad.


Sonja Blaugrund, tidsvitne: Forteller sin historie i dokumentarserien «Last: Jøder» på NRK


– Vi har vært vant til tradisjonelle heltefortellinger om krigen. Men det som skjedde med de norske jødene under andre verdenskrig, var ikke noe å være stolt over. Og jødene som overlevde, kom tilbake til et etterkrigs-Norge som ikke skjønte forskjellen på jødenes og andre nordmenns krigserfaringer. Norge var i jubelbrus, det var ikke rom for jødenes historier om tap, sier Liv Dagne Lunde.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA DE NORSKE JØDEDEPORTASJONENE

* Tilsammen 773 norske jøder ble deportert til tyske konsentrasjonsleire 1942-43. Bare 38 overlevde

* Drøyt 1.200 norske jøder flyktet til Sverige.

* 26. oktober 1942 ble alle mannlige jøder på Østlander arrestert og internert.

* 26. november 1942 forlot M/S Donau Akershuskaia med 532 norske jøder som var blitt arrestert og overlevert til tyskerne for deportasjon.

* Samme dag ble ytterligere 26 norske jøder deportert med skipet Monte Rosa.

* 25. februar 1943 ble 158 norske jøder deportert med skipet Gotenland.

Kilde: SNL.no/NTB


---






Mer fra Dagsavisen