I dag, lørdag 26. november, er det 80 år siden jødene i Norge ble arrestert og sendt til Auschwitz – den største forbrytelsen under krigen. NRK-serien «Last: Jøder» gir et godt bilde av de grusomheter som fant sted og ved å løfte fram enkeltmennesker får vi et sterkere forhold til det som skjedde.
De som har studert krigsforbrytelsene under andre verdenskrig fant ikke noe annet begrep enn ondskap, skapt av Hitlers konspirasjonsteorier og iverksatt av SS.
Det er fortsatt ufattelig.
I Nürnberg-charteret ble «forbrytelser mot menneskeheten» tatt inn som eget punkt for å fange opp Holocaust og i sitt innspill til de etterfølgende rettssakene klassifiserte Norge jødeaksjonen som en slik forbrytelse.
Til tross for dette fant ikke Norge det nødvendig å inkorporere forbrytelser mot menneskeheten i eget lovverk. Det hadde kanskje ikke så stor betydning i praksis, men ville ha vært en viktig markering av at Holocaust ble tatt på alvor. Og kanskje ført til at de som deltok i jødeaksjonen var blitt tiltalt etter strengere lovbestemmelser.
[ – Gutter og menn blir stilt i andre rekke ]
Serien «Last: Jøder» tar for seg rettssaken mot Vidkun Quisling som ble dømt for uaktsomt drap og saken mot Knut Rød som ble frifunnet for sin befatning med Holocaust. Senere er det funnet bevis for at Quisling etter all sannsynlighet var godt orientert om jødenes skjebne etter deportasjonen – så han burde vært dømt for forsettlig drap.
Den eneste tyskeren i Oslo som ble tiltalt for forsettlig drap var Hauptsturmführer i SS Wilhelm Wagner, ansvarlig for jødesakene i Norge. Han ble dømt til døden, men etter anke til Høyesterett ble dommen gjort om til 20 års tvangsarbeid. Høyesterett la til grunn at han hadde en underordnet rolle i arrestasjon og deportasjon av jødene.
Reaksjonen fra det jødiske miljø lot ikke vente på seg. Wagner hadde ansvar for å løse «jødeproblemet» i Norge og da var det vanskelig å forstå at han hadde en underordnet stilling i SS.
Fire år senere ble Wagner benådet og utvist fra Norge.
[ Dette er budskapet fra arbeidsministeren til dem som gruer seg til jul ]
I Trondheim finner vi den samme unnfallenhet med hensyn til å adressere Holocaust som i Oslo. Trondheim hadde en stor jødisk befolkning og sjefen for sikkerhetspolitiet var SS-kommandør Gerhard Flesch. Han kom fra Bergen i november 1941 etter personlig å ha utsatt en jødisk fange, Herman Steinfeld, for ekstrem mishandling, noe han aldri ble tiltalt for.
I Trondheim gikk han umiddelbart etter jødene og i løpet av et par måneder hadde han fått dømt og henrettet fire jødiske forretningsmenn for å ha hørt på en forbudt radio. Deretter satte han i gang en systematisk konfiskering av jødenes eiendommer. Sikkerhetspolitiet beslagla firmaer, privatboliger og andre eiendommer som i Krigsforbryteranordningen eksplisitt er angitt som straffbart.
Selv om bevisene lå oppe i dagen, ble ikke Flesch tiltalt for noen av disse krigsforbrytelsene.
Den 6. oktober 1942 ble 27 jødiske menn over 15 år ble arrestert i Trondheim og sendt til Falstad fangeleir. Han ga grønt lys for mishandling og tre av de jødiske fangene, som var for syke til å arbeide, ble skutt. Kvinner og barn ble internert i Trondheim.
Terboven hadde innført unntakstilstand og Flesch benyttet anledningen til å arrestere jødene – tre uker før det samme skjedde i resten av landet. Dette kunne ha vært en utløsende faktor for arrestasjon og deportasjon av jødene i Norge og en prøveklut for de tyske myndighetene.
Politiet var aktive under arrestasjonen, så Flesch fikk også testet ut politiets vilje til å delta i jødeforfølgelsene. En oppskrift som senere ble fulgt i Oslo. Det er ingen tvil om at Gerhard Flesch hadde ansvaret både for arrestasjon og deportasjon av jødene i Trondheim.
Likevel ble det ikke reist noen tiltale for hans medvirkning i Holocaust.
I Trondheim hadde politiinspektør Roar Lund, sjef for statspolitiet, ansvaret for arrestasjon av jødene. Han hadde tidligere vært på seminar i Berlin og besøkt en tysk konsentrasjonsleir, så han burde vite hva som foregikk. I tiltalen ble det først angitt at han etter ordre fra det tyske sikkerhetspolitiet lot Statspolitiet delta i arrestasjon av jødene.
Det er vanskelig å forstå hvorfor påtalemyndigheten jevnt over tiltalte de som deltok i arrestasjon og deportasjon av jødene ut fra straffelovens §86 – bistand til fienden.
Da saken kom for retten, var dette fjernet fra tiltalen – han var nå kun tiltalt for bistand til fienden. Og han fikk straffereduksjon for at han informerte de internerte kvinnene på formiddagen om at de ville bli arrestert på ettermiddagen. Straffen ble fengsel i seks år og seks måneder.
Det er vanskelig å forstå hvorfor påtalemyndigheten jevnt over tiltalte de som deltok i arrestasjon og deportasjon av jødene ut fra straffelovens §86 – bistand til fienden. Konsekvensen av handlingene, at jødene ble fengslet, deportert og drept – selve kjernen i Holocaust, forsvant.
Tilsvarende er det vanskelig å forstå at Knut Rød ble frifunnet og at Gerhard Flesch ikke ble stilt til ansvar for Holocaust. Flesch hadde begått nok av andre forbrytelser, så det ville ikke hatt noen betydning for straffeutmålingen. Men det ville ha synliggjort forbrytelsene og markert hvem som hadde hovedansvaret for at 72 norske jøder ble sendt til Auschwitz.
Flesch ble dømt til døden og henrettet i februar 1948.
«Last: Jøder» avsluttes med Bernhard Goldbergs hjertesukk i Dagbladet: Er vi jøder allikevel av mindre verdi? Sviket under rettsoppgjøret knyttet til Holocaust kan aldri rettes opp, men forhåpentligvis har ikke spørsmålet samme relevans i dag som det hadde i 1946.
[ – De såkalte humor-gubbene tilhører ikke stand-up-miljøet lenger ]
