– For 25 år siden hadde jeg ikke sett en tigger i Oslo

– Dostojevskij er en av verdens største forfattere. Det er en stor leseopplevelse for mange nordmenn, og mange kjente forfattere nevner Dostojevskijs bøker som en stor leseopplevelse. Vi ønsker å stille spørsmål om forfatteren fortsatt er aktuell i dag, og hvorfor, sier redaktør for tidsskriftet Samtiden og initiativtaker for Dostojevskij-festivalen, Christian Kjelstrup.

11. november finner festivalen sted på det nye Deichmanske bibliotek i forbindelse med Dostojevskijs 200-års jubileum. Forfattere, forskere og samfunnsdebattanter som Erika Fatland, Erik H. Egeberg, Mohamed Abdi, Mimir Kristjansson, Vigdis Hjorth, Tore Renberg og Liza Alexandrova-Zorina skal feire den store forfatteren.

Oslo-forfatteren og litteraturkritikeren Tove Nilsen er blant dem som skal fortelle om sin erfaring med Dostojevskijs verk. Hun tar for seg de to første bøkene hans – «Fattige folk» og «Dobbeltgjengeren».

– Dostojevskij er et så stort navn, men da han debuterte var han en helt ukjent person uten erfaring med disse store verkene som han skulle skrive senere. Jeg synes det var spennende å se hva han startet med. «Dobbeltgjengeren» er en veldig annerledes bok fra «Fattige folk», men de kom ut i løpet av så kort tid at det er nesten naturlig å lese dem under ett fordi de viser to veldig sentrale sider hos Dostojevskij. Så jeg skal snakke om hvordan jeg oppfatter å lese de to romanene i vår tid, sier Nilsen.

Vokst opp med Dostojevskij

Tove Nilsen leste Dostojevskij i oppveksten, mellom høyblokkene på Bøler. Hun forteller at mora hennes var veldig opptatt av forfatterskapet hans, og kjøpte samlede verker av Dostojevskij for de første frisørlønningene sine.

– Som barn skjønte jeg at det måtte være noe stort siden det var det pengene hennes hadde gått til. Så jeg var veldig nysgjerrig på Dostojevskij tidlig og begynte nok å lese «Forbrytelse og straff» lenge før jeg kunne ordentlig skjønne hva jeg leste. Jeg leste den selvfølgelig på nytt som ung voksen og senere i livet, sier Nilsen.

Nilsen mener at mange av dem som leser Dostojevskij i ung alder, får en sterk reaksjon til verkene hans.

– Han skriver så inntrengende og så febrilt at veldig mange som leser ham som ung forteller at de nærmest fikk feber av å lese ham, at de aldri glemmer det første inntrykket. Bare veldig gode diktere klarer å få til en så sterk reaksjon hos lesere, tror jeg.

– Fikk du samme reaksjon da du leste verkene hans første gang?

– Jeg tror at jeg ble veldig nysgjerrig. Jeg ble nok fengslet og veldig opptatt av disse bildene fra St. Petersburg, og alle de litt lusete, slitne menneskene, alle de dramaene som dukker opp og alle personene som kan være er så lett å kjenne seg igjen i.

Fattigdom som aktuelt tema

Brevromanen «Fattige folk» handler om fattigdom i St. Petersburg på 1900-tallet. Forfatteren påpeker maktesløshet og skam knyttet til fattigdom og viser medlidenhet for sine karakterer.

– Dostojevskij skriver om pengejaget man har når man ikke har penger og måten fattige blir betraktet på, hvor nedverdigende fattigdommen er. Han skrev det for så lenge siden, men det er et tema som dessverre er fremdeles aktuelt, sier Nilsen.

Nilsen synes at vi lever i et mye tydeligere klassedelt samfunn nå, enn da hun leste de bøkene for første gang.

– For 25 år siden hadde jeg ikke sett en tigger i Oslo. Nå går man forbi tiggere uten å heve et øyenbryn, og det er sjokkerende. Fattigdommen er mye synligere i norske byer i dag, enn den var da jeg vokste opp. Det er noe man aldri skal venne seg til, at økonomiske forskjeller er så store mellom folk. Noen mener at Oslo ikke er en delt by, men det er bare å ta T-banen fra vest til øst og se på forskjellene. Rikdommen manifesterer seg gjennom mye – det samme gjør fattigdom, sier hun.

Nilsen mener at Dostojevskij kan lære oss å vise medlidenhet med de som ikke er like heldige.

– Det å være en leser av Dostojevskij påvirker synet på andre mennesker. Dostojevskij var en forfatter som i alt han skrev insisterte på at ethvert menneske, uansett hvordan det lever, ser ut eller har gjort, er et menneske. Han fordømmer ikke noen, og han skriver om de menneskene som virkelig strever i livet med medlidenhet.

– Hvorfor skal vi lese disse bøkene nå, når vi har mange andre forfattere som tar opp samme temaene?

– Det er veldig viktig å ha en lang historisk hukommelse. Vi skjønner ikke så mye av nåtiden hvis vi ikke har lest om fortiden. For meg som forfatter så er det veldig viktig å lese de store romanene fra tidligere århundre. Det er det jeg kaller «en flere hundreårig hukommelse». Jeg tror at gjennom det får vi en bedre forståelse av det vi ser rundt oss i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen