Kultur

– Jeg har et livslangt elsk-elsk-forhold til Eurovision

Favorittlåtene, de villeste sceneshowene og de største skuffelsene. Per Sundnes, Stian «Staysman» Thorbjørnsen og Ingeborg Heldal er i det minste enige om én ting: hvem som bør bli årets vinner.

Finalen i Eurovision Song Contest går av stabelen i Rotterdam lørdag 22. mai. Dagsavisen har snakket med tre personer som har et sterkt forhold til musikkonkurransen som mange elsker å hate, men flere elsker å elske. KK-redaktør Ingborg Heldal tilhører definitivt sistnevnte kategori.

– Jeg har et livslangt elsk-elsk-forhold til Eurovision. For meg handler det om totalpakka: den originalskrevne musikken, ofte med lokal koloritt, kostymene, glamouren, sceneshowene og all gleden og galskapen som følger med.

Heldals første Eurovision-minne er en britisk låt som herjet hitlistene i Europa etter at de seiret i finalen.

– Bucks Fizz med «Making your mind up» i 1981! Husker fremdeles energien, de herlige, fargerike antrekkene og de korte swing-skjørtene!

Eurovision synonymt med populærmusikk

Per Sundnes, som i mange år var den ubestridte Melodi Grand Prix-generalen i NRK, forteller at Eurovision og Melodi Grand Prix var synonymt med populærmusikk da han vokste opp på 1970-tallet.

– Jeg elska Jahn Teigen og Anita Skorgan for de musikerne de var, og i ettertid skjemmes jeg ikke av det, fordi det er bra musikk! Det var ikke for ingenting at alle var med – Halvdan Sivertsen, Åge Aleksandersen, Radka Toneff og Sidsel Endresen. NRK hadde monopol, populærmusikken hadde ikke så mange vinduer, og da ble Eurovision et sted man kunne opptre, kanskje litt på sida av det man gjorde ellers, sier Sundnes som i dag er MGP- og Eurovision-ekspert for Betsson.

– Mitt første TV-minne er da ABBA vant i Brighton med «Waterloo». Det er den optimale Eurovision-låta. Den handler om noe historisk, de kler seg ut og har det gøy på scenen. ABBA har vært en stor del av mitt musikalske bakteppe. Det var lenge et hat-elsk-forhold til dem i mange musikkmiljøer, men så kom det plutselig en bølge da alle skulle elske dem. Jeg møtte Benny Andersson for et halvt år siden. Han har en så stor plass i både min oppvekst og mitt voksne liv at det var som å møte en gammel venn. Ujålete, snill og grei.

Har tatovert Melodi Grand Prix på magen

Stian «Staysman» Thorbjørnsen satt, i likhet med Heldal, i dommerpanelet i NRKs Adresse Rotterdam. Han har selv deltatt i norske Melodi Grand Prix to ganger, senest i år med bandet Landeveiens helter. Likevel huskes han kanskje best fra MGP-året 2015, da han sammen med kompanjongen Lazz kom til gullfinalen og endte på tredjeplass med låta «En godt stekt pizza».

– Jeg har tatovert Melodi Grand Prix på hele venstresida av magen, og er – som du sikkert skjønner – VELDIG fan av formatet. Eurovision-finalen er et av årets høydepunkter for meg. Jeg sitter benka foran TV’en og hyler og skriker, sier Thorbjørnsen til Dagsavisen.

Thorbjørnsens første Eurovision-minne er da han som 13-åring så Norge ta sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne» i 1995.

– Det er en av mine første sterke opplevelser. Jeg skjønte at de måtte vinne, og at verden ville vært urettferdig om de ikke gjorde det. Jeg hørte i hjel albumet Songs from a Secret Garden som kom omtrent samtidig. Og jeg hører det fortsatt i hjel. På generelt grunnlag er jeg veldig fan av Rolf Løvland (låtskriveren bak blant annet «La det swinge» og «Nocturne», red.anm.)

Saken fortsetter under videoen

Favorittlåter

Den britiske avisen The Independent rangerte i 2020 alle Eurovision-vinnerne siden starten i 1956 fra verst til best. Den kåringen vant nevnte ABBAs Waterloo fra 1974. Men hvilke favorittlåter fra Eurovision-historien vil vårt ekspertpanel trekke fram?

Ingeborg Heldal: – Det er så utrolig mange! Men de låtene som har fulgt meg hele veien er «Fångad av en stormvind» med Carola, som jeg mener er den komplette Eurovision-låt! «J’aime la vie» med Sandra Kim, som fikk meg til å klippe piggsveis og begynne med tversoversløyfe. Av litt nyere dato må jeg trekke fram «Sound of Silence» med Dami Im, som jeg fremdeles mener ble ranet for seieren i 2016! Jeg har også spilt John Lundviks «Too late for love» og Loreens «Euphoria» noen tusen ganger.

Per Sundnes:«I treni di Tozeur» er den fineste låten jeg vet om, sier Sundnes og viser til Italias bidrag i 1984, framført av Alice & Battiato, som endte på femteplass i finalen.

– Italia er jo det kuleste landet i verden. Det er opera, mat, drikke. Og disse har finessen, en avslappa coolness uten at det er ironisk. De ser ut som de kommer rett fra catwalken fra moteuka i Milano.

Stian Thorbjørnsen: – Et av mine favorittbidrag er metallbandet AWS fra Ungarn i 2018. Jeg husker jeg så videoen, og sa at «hvis det er pyro i finalen, så dør jeg!», jeg elska den sangen. Og i finalen trøkka de på alle pyroknappene de kunne. Jeg sto og skrek i sofaen, og i all gledesrusen over hvor fett det var satt jeg tusen spenn på at de vant.

– Men det gjorde de ikke.

– Nei, de gjorde ikke det. Det var det året Israel vant med «Toy». En annen favoritt er «Fuego» fra Kypros fra samma året – helt ellevilt.

Norske favoritter gjennom tidene

Heldal: – Det er umulig å ikke nevne Bobbysocks! For da de vant Eurovision kom liksom selve verden til Brøttum, og jeg forsto at alt var mulig! Jeg tror jeg fikk et slags glamoursjokk den kvelden, som egentlig aldri har gått over. Ellers har jeg et kjærlighetsforhold til Ketil Stokkans «Romeo», som alltid er en vinner på fest. Og Kate Guldbrandsens «Mitt liv» er også helt ikonisk. Det er nesten umulig å velge!

Sundnes: – Jeg er jo helt inhabil, alle jeg har jobba med står på den lista der. «Voi Voi» og «Sámiid ædnan» var også gøy. Jeg tror den neste norske seieren blir en sang med joik, det er nok det som må til for å få urkraften fra Norge til Europa.

Thorbjørnsen: – Jeg liker «Icebreaker» med Agnete. Hun har jo også vunnet Melodi Grand Prix junior med «Oro jaska beana». Jeg møtte henne på Hver gang vi møtes, og når noen har den CV’en i MGP-sammenheng, da blir jeg starstruck. Jeg synes også Stella Mwangis «Haba Haba» er veldig catchy. Og KEiiNOs «Spirit In The Sky» er kanskje den beste av dem alle.

Ditt beste Eurovision-minne

Heldal: – Her må jeg få lov å trekke fram to ting: Det ene var da Bobbysocks vant! Det andre er da jeg var på Telenor Arena i 2010 og fikk se Epic Sax Guy live!

Sundnes: – Det må være da ABBA vant i 1974 eller da Alexander Rybak vant i 2009. Den første gangen oppdaget jeg Eurovision, den andre gangen var jeg med på det selv, noe jeg aldri hadde trodd kunne skje.

– Det må ha vært vanvittig gøy?

– Jajaja, klart. Ingen trodde at vi kom til å vinne igjen etter Bobbysocks, ingen trodde egentlig på Rybak. Og jeg bare: «Ja, men hva skjer når vi vinner? Har dere planlagt? Har dere leid arena?» Og da så de på meg sånn: «Hvem er det du tror du er, liksom? Er ikke du han lille samen fra Nord-Norge?», haha. Men jeg sa at «vi skal jo vinne dette!». Vi var en gjeng på 6-7 stykker som hadde jobba med dette et år, og så plutselig eksploderte det. Lensmann, prest og hele folket sto på Gardermoen da vi kom hjem. Det er da suksessen er et faktum, når hele landet tar del i det. Jeg jobbet med få å gitt ut notene til «Fairytale», slik at korpsene kunne spille sangen på 17. mai, og det gjorde de.

– Som jeg svarte i Lørdagsrevyen det året Maria var med (Maria Haukaas Mittet med «Hold On Be Strong» i 2008, red.anm.), og jeg ble spurt om hvordan jeg på forhånd kunne si at vi skulle vinne: «Ring Lasse Kjus eller Kjetil André Aamodt, og spør dem om hva de tenker når de står på startstreken: At de skal bli nummer ti?» Ikke faen, vi skal vinne!

Thorbjørnsen: – Alle gangene vi har vinni, men også sirkuset rundt. Det polske bidraget et år var helt ekstremt (2014, red.anm.). Damer i nasjonaldrakter med sekvenser av kjerning av smør, som var så i oooverkant seksuelt. Det var et ikonisk øyeblikk, og det klikka helt på sosiale medier. Jeg elsker jo det, når noen virkelig bjudar på. Men det beste Eurovision-minnet var med Rybak som dro ny 12′er-rekord, og var så overlegen som man kan få blitt.

Ditt verste Eurovision-minne

Heldal: – Jeg har egentlig ingen kjipe minner fra Eurovision. Det finnes alltid noe å glede seg over. Men jeg ble fryktelig skuffet da Dami Im ikke vant i 2016.

Sundnes: – Det må kanskje ha vært da Stig van Eijk fikk all lyden inn i øret, en trist, teknisk ting som artisten ikke får gjort noe med. Jeg ble også superskuffa da Stella Mwangi ikke engang kom til finalen med «Haba Haba». Hun kom nok litt for tidlig, var forut for sin tid. Når jeg er et sted – enten i Norge eller i utlandet – der Eurovision er tema, regnes den alltid blant de store hitene.

Thorbjørnsen: – Det provoserte meg noe sinnssykt at KEiiNO ikke vant, selv om de fikk klart flest publikumsstemmer. Det irriterte meg i flere uker etterpå. Altså, når hele fuckings Europa har stemt deg fram, så skal det sitte en «proff» jury og synse om hva som er best på grunnlag av sin egen subjektive mening? Jeg hater sånt jurytull, det er det verste jeg vet. La folket bestemme!

Norske MGP-låter du gjerne skulle ha sett i Eurovision

– Kan du komme på en eller flere norske låter som ikke vant den norske MGP-finalen, men som du gjerne skulle ha sett i Eurovision?

Heldal:«Optimist» med Jahn Teigen, helt klart! Den hadde fortjent å representere Norge i 1989.

Sundnes: – I 1997 ble Manjari nummer to med sangen «Lys». Den var magisk og eksotisk, og ville ha gjort det kjempebra. En annerledes låt i miksen. Vi sendte et bidrag som fikk delt sisteplass.

Thorbjørnsen: – Dette kan jeg stå inne for av hele mitt hjerte: «En godt stekt pizza» av meg sjøl. Der tør jeg å være skamløs. Det sirkuset som var rundt den låta ... vi var på førstesida av VG og Dagbla’ omtrent annen hver dag 14 dager i forkant. Danskene sa ting som at «det vil være en katastrofe for Norge om den blir sendt». Men jeg mener fortsatt at den ville ha overraska i den internasjonale finalen. Ikke at den hadde vunnet, men den ville ha gjort det bedre enn mange hadde trodd. Vi ville ha dratt ned, laga kaos og overskrifter. Jeg kjenner mange fra Øst-Europa som nå har flytta til Norge. De fikk med seg den låta – og de elska den! Den fikk terningkast én overalt, men den dag i dag kjenner jeg ingen artister som har lyst til å gå på etter at vi har spilt «En godt stekt pizza», fordi det er helt tullete mye energi i den. Jeg var og er helt absurd stolt av den låta.

Sceneshow og kostymer som har gjort inntrykk

Heldal: – Ja, hvor skal jeg begynne. Dette er jo noe av grunnen til at Eurovision vekker sånn begeistring i meg. Men jeg kommer jo ikke utenom Verka Serduchka fra Ukraina i 2007. Det er helt ikonisk! ABBAs fantastiske antrekk fra 1974 er også legendariske. Det er også noen kjoler som har fått blodet til å bruse opp gjennom årene, de kort-korte paljettene til Gina G, papegøyekjolen til Dana International og selvsagt gullensemblet til Conchita Würst!

Sundnes: – Det beste showet i Eurovision noen sinne hadde Vest-Tyskland med «Dschinghis Khan» som kom på fjerdeplass i 1979.

Da Sundnes jobbet med Melodi Grand Prix-sirkuset her hjemme i 2007 fikk han hele Norge til å synge og danse til «Dschinghis Khan» ved å basere flere pauseinnslag på den vesttyske kulthiten.

– Ett år etterpå kom en liten gutt bort til meg på Gardermoen, og spurte om autografen min. Moren kom springende etter ham, og sa «Du skrive Djengis Khan, han tror at du er Djengis Khan». Da hadde den nemlig kommet på Hits For Kids fordi vi hadde hatt den med i Melodi Grand Prix.

Thorbjørnsen: – AWS og Fuego.

Kjedeligste vinnerlåt

Heldal: – Personlig var jeg ingen fan av Danmark og Emmelie de Forests «Only Teardrops». Tror jeg ga den en treer i Adresse Malmø det året (2013, red.anm.).

Sundnes: – Det var jo mye ballader på 1970-tallet, men jeg synes ikke det var kjedelig selv om det ikke er det mest dansbare. Jeg er heller ikke så opptatt av å fortelle om ting som ting jeg synes grusomt, jeg vil heller løfte fram. Jeg håper at du nå går og hører på den italienske sangen («I treni di Tozeur»), og tenker: «Ja, den var ikke så dum».

Thorbjørnsen: Portugal i 2017, en kritikeryndling. For så vidt greit nok, men på ingen måte min favoritt. Han sa i takketalen sin at det det var for mye mainstream søppel, eller noe sånt, og at dette var en seier for virkelig musikk. Da tenkte jeg bare: «Hold fred, liksom. Vær glad for at du vant».

– Jeg blir jo farga av dette, fordi jeg ser så mye av det i Norge også: musikkjåleri, at noen tenker de er bedre enn andre. For å referere til «En godt stekt pizza» igjen: Ja, den kan virke simpel i uttrykket, men det er fortsatt en kunst å lage en god poplåt. Jeg har sett mange prøve å kopiere, men de faller alltid gjennom hvis de ikke har hjertet med seg.

Personlig favoritt foran årets finale

Heldal: Italia! Kvalitetsrock av beste sort og årets mest estetiske bidrag!

Sundnes: – Jeg tror Måneskin, som er det italienske bidraget, kommer til å vinne i år. Mora til hun ene som er med, er dansk, og jeg kjenner moras to svenske venninner. Jeg har fulgt med på dem i flere år, helt siden de var med i italienske X Factor. Det er rock ‘n’ roll fiskeboll, de ser ut som om de er med i en motereportasje i Vogue og de kommer til å gjøre furore. Jeg liker alle landene på I i årets finale (bortsett fra Irland): Israel, Island og Italia, så jeg tipper at det blir et I-år i år.

Thorbjørnsen: – Italia er helt tullete bra, den kuleste låta i årets heat. Jeg ble så revet med at jeg inviterte hele bandet på en orgie på hotellrommet mitt, sier Thorbjørnsen og viser til en uttalelse han ga i en episode av Adresse Rotterdam: «jeg har lyst til å ha med hele det bandet der opp på hotellrommet mitt og ha en sinnssyk orgie. Om jeg noen gang skal ligge med en mann, skal jeg ligge med han vokalisten der».

– Det er flere som har påpekt at det bare er én kvinne i bandet, men bandet er så sexy at det gjør ingenting. Dette står jeg for.

– Ellers unner jeg gode, gamle TIX all suksess i verden. Jeg har kjent ham siden han var 19-20 år, og han var tross alt med meg og turnerte som DJ’en min i tre år. Han kommer fra det noe macho russemiljøet, men har nå fått vist fram en annen side av seg sjøl. Jeg krysser fingra for at han gjør det bra i den internasjonale finalen, sier Thorbjørnsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!