Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
To skadet i trafikk-ulykke i Volda
To personer er skadet, én av dem alvorlig, etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, melder Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
I en oppdatering skriver politiet at ulykken framstår som alvorlig og at en person er alvorlig skadet. Det pågår livreddende førstehjelp på stedet.
Politiet skriver i en ny oppdatering klokken 11.31 at luftambulansen har landet på stedet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
Trafikkulykkesgruppen og kriminalteknikere er på vei til ulykkesstedet, opplyser operasjonsleder Per Åge Ferstad.
Veien er stengt i begge kjøreretninger.
(©NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Kultur
De olympiske vinterleker i Oslo i 2022
Snart skal stortinget ta stlling til en søknad om statsgaranti og tilskudd til prosjektet Oslo som vertsby for vinterlekene i 2022. Men er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt og noe som våre skattepenger bør brukes til?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
De olympiske vinterleker i Oslo i 2022
av
Per Halvor Vale
Oslo har søkt om å bli vertsby for OL i 2022. Snart skal stortinget ta stilling til en søknad om statsgaranti og tilskudd. Selv om disse tallene er blitt kvalitetssikret, gjenstår det aller viktigste spørsmålet: Er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, bør ikke stortinget gi noen stats-garanti eller bruke skattepenger på prosjektet.
Grunnlaget for Oslo’s søknad finner vi i konseptutvalgs-utredning fra 14. juni 2013. Denne utredningen ble grundig gjennomgått i en rapport fra 20. desember 2013, utført av DNV GLAS, Samfunns- og næringslivs-forskning AS og ÅF Advansia AS, i det følgende betegnet KSG. KSG har gjort en god analyse av det som var hovedoppdraget: 1) Har konseptutvalget vesentlige svakheter, 2) hva er forventet offentlig tilskudd og størrelse på statens garantiansvar og 3) hva er forventet samfunnsøkonomiske kostnader og nytte. Når det gjelder punkt 3 tallfester ikke rapporten alle konse-kvenser av arrangementet og gir derfor ikke svar på spørsmålet om Oslo som vertsby er et samfunn-søkonomisk lønnsomt prosjekt. Jeg vil i det følgende støtte meg til denne siste rapporten så langt den er relevant
Et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis det gir en verdiskapning som er høyere enn det en ville fått ved beste alternative anvendelse av ressursene. Som re-feransealternativ, som OL-arrangement i Oslo skal måles opp mot, tenker KSG seg at vinter-OL i 2022 arrangeres i utlandet samtidig som forholdene hjemme ikke skal bli dårligere enn nå (et beskjedent krav til avkastningen av ressursene).
Oslo som vertsby vil kreve store investeringer i sam-ferdselssektoren, i idrettsanlegg, i deltagerlandsby og i politi / sikkerhet. Men skal ikke forholdene i Oslo bli dårligere må det også uten OL skje betydelige invester-inger i samferdselssektoren på grunn av den sterke befolkningsveksten i regionen. KSG har beregnet de ekstra veiinvesteringer som vil følge med et olympisk arrangement (blant annet planfrie kryss på Vinderen og på Slemdal og adkomst til Wyllerløypa). Det er også rimelig å tro at en del samferdselsprosjekter vil rykke fram i tid. Jeg er usikker på om KSG har beregnet disse kostnadene.
I Oslo-regionen er det lav dekning av idrettsanlegg i dag. Det vil fram til 2022 utvilsomt bli bygget flere - olympiade eller ei. Men KSG har valgt å føre kostnad-ene ved alle OL-anlegg på OL-arrangementet. Etter Ol-arrangementet overtar staten / Oslo anleggene som et felles gode. Dette fellesgode er antatt ikke å ha kom-mersiell verdi, ifølge KSG. Jeg vil føye til en positiv effekt av OL-anleggene (som rapporten ikke tar høyde for), nemlig at mange idrettslag etter OL vil slippe og ty til de svært ubekvemme treningstimer - tidlig om morgen eller sent på kvelden - som dagens situasjon med for liten hallkapasitet nødvendiggjør.
Når det gjelder investeringer i deltagerlandsby er det forutsatt privat utbygger og at OL-arrangør må betale markedsleie for å bruke byggene. I OL budsjettet er det også lagt inn kostnader for erverv av grunn, klargjøring av tomter og for å forskjønne omgivelsene. Det er tre alternativer for lokalisering av deltagerlandsbyen i Oslo, Breivoll, Kjellsrud og Økern. Det kan også kunne bli en deltagerlandsby utenfor Oslo som følge av at de alpine øvelser skal foregå enten på Norefjell eller i Lilleham-mer. Etter olympiaden gjøres landsbyene om til student-boliger og leiligheter med meget høy markedsverdi. KSG beregner kostnader knyttet til transformasjonen fra deltagerlandsby til hybler og leiligheter (vask, maling).
KSG antar stabile konjunkturer og full sysselsetting i tiden fram til 2022 og at ved investeringene nevnt ovenfor og ved gjennomføringen av OL-arrangementet må betales normal lønn til arbeidskraften. En antar en realvekst i lønningene på 1.5 % framover. I kostnads-anslagene har en trukket fra de bidrag som i alle tilfelle ville ha kommet fra idretten selv.
Det er gjort anslag for billett- og sponsorinntekter samt verdien av TV-rettigheter som vertsbyen får. Når disse trekkes fra kommer KSG til at de netto samfunns-økonomiske kostnader ved vinterlekene i Oslo i 2022 vil summere seg opp til mellom 17.660 – 19.850 milliarder (2013) kr (noe avhengig av valg av deltagerlandsby). Det er brukt en kalkulasjonsrente på 4 % for å ta hensyn at inntekter og utgifter kommer til noe ulike tider. Selv om vi har noen korrigerende merknader til KSG’s beregninger, er min hovedvurdering at en har kommet fram til nivået av de samfunnsøkonomiske kostnader slik de fortoner seg i dag.
Inntektene nevnt ovenfor fanger ikke opp totalnytten for de i Norge /Oslo som har høyere betalingsvillighet enn billettprisene. Kostnadsanslag ved hjelp av markeds-priser fanger heller ikke opp alle samfunnsøkonomiske konsekvenser. Derfor krever en samfunnsøkonomisk analyse at en foretar vurderinger i tillegg til de momenter som hittil er drøftet og beregnet. I første rekke trenger vi å vurdere nærmere disse effekter av et olympisk arrangement i Oslo: i) OL’s betydning for besøkstall og turisme til Oslo / Norge, ii) inngrep i naturen og miljøkonsekvenser som følge av arrange-mentet, iii) helseeffekter som følge av eventuelt mer fysisk aktivitet som følge av anlegg og arrangementet og iv) Befolkningens totale opplevelse av et OL og tilhørende folkefest,
En kan håpe på en positiv OL effekt for turisme-næringen og flere besøk til Oslo/Norge. KSG fører videre konseptutvalgets anslag på 1.8 milliarder kr (men tror dette er i overkant). Godtar vi imidlertid tallet, betyr det at de ikke kvantifiserte effekter av et olympisk arrangement i Oslo må dekke den resterende del av kostnadene for at prosjektet skal være samfunns-økonomisk lønnsomt, dvs. henholdsvis 15.8 og 18 milliarder ( 2013) kr.
KSG-rapporten antyder at miljø og alle naturinngrepene før og under arrangementet vil telle negativt. Den sier det er vanskelig /ikke mulig å dokumentere at det skulle bli en varig økning i befolkningens fysiske aktivitet som følge av OL arrangementet og anleggene. Idretts-anleggene antas ikke å ha kommersiell verdi etter olympiaden. Vi må imidlertid legge til at flere idrettsanlegg i Oslo regionen vil føre til at mange idrettslag i en periode vil slippe å ty til de svært ubekvemme treningstimer som dagens situasjon med for liten hallkapasitet krever. Det er vanskelig uten nærmere undersøkelse å tallfeste denne velferdseffekten.
Men uansett, det er verdien av idretts- og folkefesten som vil bli helt avgjørende for om OL i Oslo skal bli et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Med tallene referert ovenfor vil samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreve at hver husstand i landet er villig til å betale en OL avgift på mellom 7500 og 10 000 kr. for selve idretts- og folkefesten (utover billettutgiftene som vi allerede har trukket fra). Hvis de husstander som er uinteressert i OL eller skal følge OL på TV-en – og er likegyldig til om arrangementet er i Norge eller i ut-landet - ikke skal regnes med, blir avgiften tilsvarende høyere. Dette kan bli drøyt selv for ihuga sportsfantast-er. Min konklusjon blir: Prosjektet Oslo som vertsby for vinterlekene OL i 2022 er neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det må også nevnes at ved alle OL-arrangementer etter 1960 har det vært betydelig budsjettsprekk på grunn av stadig flere øvelser og deltagere. Det er ikke urealistisk å regne med at det samme kan skje også ved olympiad-en i 2022. Det gjør konklusjonen ovenfor enda sikrere.
Men at noen likevel ønsker at Oslo skal være vertsby for vinterolympiaden i 2022 er på det rene. Et stikkord for deres argumentasjon kan være: Entusiasme som gjør Norge større. Som en venn sa da han hørte min kon-klusjon:”Alle 10 - 18 åringer i Norge etter vinter-olympiaden i Oslo i 1952 satt igjen med samme gode minnet - og som gjorde at vi sammen ble sterke og løftet Norge.Kanskje var detogså sånnfor ungdommen i 1994.Det er bare å bla fram milliardene! Hvilken konto skal en sette de 10 000 kronene inn på? Jeg bidrar - ikke så mye for egen skyld, men for gleden i nye generasjon-er i Norge.” Men er de mange nok?
