Til topps i Kina

Av Andreas Høy Knudsen

Fjellet Emeishan i den vestlige Sichuan-provinsen er det høyeste av fire hellige, buddhistiske fjell i Kina. Langs stiene rundt fjellet finnes 76 klostre og templer med historie tilbake til begynnelsen av vår tidsregning. Takket være nye direkteruter til Europa kan området bli et nytt mål for reiseglade nordmenn.

Eventyrlig

Templene er som tatt ut av et eventyr der de dukker fram fra tåkeskyene langs fjellsidene opp mot Emeishan. De er aktive religiøse sentre, som holdes i hevd av munker som tilbyr kost og losji til folk på vandring mot den 3.100 meter høye fjelltoppen. For noen få kroner får man utdelt en seng og et sterkt krydret måltid. Ifølge turistguidene bør man beregne fem dager på turen, tre dager til toppen og to dager ned, via forskjellige ruter.

Mens klokkene ringer munkene inn til aftenbønn, kan tempelgjestene se solen senke seg i tåkehavet over Sichuan-sletta. Om morgenen er lyset om mulig enda vakrere, spesielt hvis man befinner seg i nærheten av fjelltoppen.

– Templene og lyset over fjellene om morgenen er et syn for guder, sier danske Filip Kiil, som har gått mange turer i den norske fjellheimen før han dro på rundreise i Kina og ble lokket med til Emeishan av lokalbefolkningen.

LES OGSÅ: Overbooket

Gradvis åpning

Sichuan-provinsen har alltid vært vanskelig tilgjengelig, der den ligger beskyttet av nesten ufarbare fjell på alle kanter. Etter at direkteruten til Europa åpnet tidligere i år, har tusenvis av europeere begynt å strømme inn i provinsen.

Men de 300–400 passasjerene som kommer fra Europa hver dag, er ingenting mot Chengdus over 10 millioner innbyggere og de 81 millionene som bor totalt i Sichuan. Den lokale kinesiske kulturen står derfor ganske uberørt i møte med den første generasjonen av turister som nå har lett tilgang til provinsen. Maten er sterkt krydret, markedene bugner av merkelige matvarer og håndverksprodukter, og som europeer blir du stanset og fotografert av kinesere på gaten.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Bratte fjellstier

Naturen er likevel det mest overveldende for en skandinavisk besøkende. Sett fra buss- eller togvinduet på vei ut fra Chengdu åpner den kinesiske landsbygda seg mens drabantbyenes høyblokker ebber ut. El-mopedene i byen blir gradvis erstattet av vanlige sykler, og menneskemengden tynnes ut – helt til den består av enslige bønder som driver en vannbøffel foran seg på rismarken.

Etter noen timer på landeveien kommer fjellformasjoner til syne i det fjerne, først lave skogkledde åser og deretter høyere topper bak dem. Når bussen ankommer en av de tre-fire nasjonalparkene i området rundt Chengdu, står man omgitt av mektige fjelltopper innhyllet i tåkeskyer. Først her begynner det virkelige eventyret langs bratte fjellstier gjennom tett subtropisk løvskog.

LES OGSÅ: Turismen beveger verden

Røveraper

Kineserne har gjennom århundrer lagt steinheller og bygget trapper i naturen. Hvordan de har klart å hogge ut og bære heller milevis fra farbare veier, er bare ett av mange forunderlige trekk ved fjellheimen her. Et annet er de mange små spisestedene som gjør det unødvendig å bringe proviant med på reisen. Med jevne mellomrom dukker det opp små hytter hvor innbarkede fjellfolk byr på nystekte brød, friske grønnsaker, te, dampede maiskolber og røkte pølser som holdes varme over glødende kull. (NTB)

LES OGSÅ: Ny turistminister. Nå!