Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Kultur
Pengesystemets Absurditet
«Det er like greit at befolkningen ikke forstår vårt bank- og pengesystem, for hvis de gjorde det, tror jeg det ville blitt en revolusjon innen i morgen tidlig.» - Henry Ford
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Maleri: «Inflasjon», S R Galåen, 2015 (www.srgalaen.com)
Selv om Henry Fords utsagn er over et århundre gammelt har det fortsatt relevans. Han var en av mange opp i gjennom historien som har hatt sterke meninger om bank- og pengesystemet. Dets mekanismer og historikk er ikke en sentral del av noens utdanning, og det er kanskje heller ikke et spesielt fargerikt tema å dykke inn i. Det er uansett noe som påvirker alle i høyeste grad – spesielt over tid – og i enkelte land mer enn andre.
Som omtalt i Aftenpostens historie-magasin, har der vært flere perioder der en myntenhet har falt drastisk i verdi. Dette har konsekvent skjedd som følge av at nasjonsledere eller banksjefer ble fristet til å trykke opp store mengder penger til å finansiere krigføring eller luksuriøst forbruk. Pengemengden som ble trykket opp stod ikke i forhold til innløsbare eller reélle verdier.
Befolkningen tar den økonomiske støyten gjennom inflasjon. Innenlandsverdien av penger minker stadig, som man raskt skjønner når man sammenligner kjente priser fra fortiden med dagens priser. Dette skal dette visstnok kompenseres ved at lønninger øker etter en tilsvarende prosent. Dette gjør av samme grunn at reallønnen øker forskjellig og ruster de med høy inntekt bedre mot inflasjon enn lavt- eller fastlønnede.
Mekanismene og de statistiske målingene for inflasjon er relativt avanserte, men som økonom Milton Friedman stadfestet i 1970: «Inflasjon er alltid og overalt et monetarisk fenomen». Poenget var at vedvarende inflasjon har historisk hengt sammen med vedvarende økning av pengemengden. Observasjon har i ettertid bekreftet denne påstanden, der land og perioder med høy inflasjon har hengt nært sammen med tilsvarende vekst i pengemengden. Prinsippet blir ekstra godt illustrert i land som har opplevd hyperinflasjon ala Tyskland i 1923 og Zimbabwe i nyere tid.
Et viktig aspekt er at banker i stor grad låner ut og krever inn renter på penger de i utgangspunktet ikke besitter. «Fractional reserve» handler om at banker kan låne ut flere ganger mer penger enn der er dekning for. Det ble nemlig oppdaget at ikke alle bankkundene ville kreve å få utbetalt alle sparepengene sine (eller gullet sitt) på samme tid. Ergo kunne banksjefen skrive ut flere sedler enn der var fysiske reserver i bankhvelvet.
Figuren (wiki public domain) viser hvor mye et innskudd på $100 kan generere av nye penger ved forskjellige reserve-rater.
Dette foregår fortsatt, men i mer digitale former, ettersom bare en brøkdel av verdiene i pengesystemet er i fysiske sedler. Mesteparten av pengemengden genereres gjennom lånopptak, som innrømmet av flere storbanker. Dermed er sammenhengen mellom pengemengden og produserte varer eller utførte tjenester blitt forkludret. Det strider også med oppfatningen om at banker låner ut eksisterende penger. Spørsmålet blir da: hvorfor skal institusjoner få gigantiske renteinntekter på å låne ut (fiktive) verdier de ikke besitter?
Tidligere presidentkandidat Ron Paul er ikke nådig i sine kritikker av den private seddelpressen i USA, Federal Reserve, som fungerer som sentralbank. Han påpeker at siden Feds opprettelse i 1913 har dollaren mistet 97% av sin kjøpsverdi. Han kritiserer også Feds mangel på revisjon og skjulte gigant-lån til europeiske banker etter finanskrisen i 2008. Ron Paul omtaler inflasjon som beskatning som gagner Wall Street og mener at Fed har skapt resesjoner og depresjoner i den amerikanske økonomien.
Ron Paul holder opp en sølvmynt mens han kritiserer pengepolitikken. Kilde: Minnpost, 2012.
Mange hevder at bortgangen fra gullstandarden; det at mengden penger skal være knyttet til en nasjons gullreserver, har vært en sentral årsak til pengers fallende verdi. Siden USA gikk bort fra gullstandarden i 1971 har inflasjonen skutt i været frem til i dag. I tillegg har der blitt nye måter å måle inflasjon på, som i følge noen kritikere gjør at tallet stadig fremstår lavere enn det virkelig er. Den viktigste historiske faktoren er allikevel at «seddelpressen» løper løpsk når der har vært mangel på regulering og kontroll av bank- og pengesystemet.
Beregning av akkumulert inflasjon i USA siden 1913. Credit: Inflationdata.com
I november 2014 ble det for første gang på 170 år arrangert en debatt i det britiske parlament om pengesystemet. Dette er nettopp på grunn av den økende mistillitten til systemet etter den siste finanskrisen, som Vesten på ingen måter har kommet over ennå. Steven Baker, britisk konservativ politiker, uttalte følgende som en del av debattens åpningstale:
«Vi har endt opp med å late som at bank- og finans-systemet er frie marked, mens sannheten er at det er det mest avskyelige korporative rot.»
De mer spekulative kritikerne av bank- og pengesystemet, slik som Max Keiser eller Edward Griffin, omtaler banksystemene som karteller, der politikere og befolkningen generelt er underlagt de konstruerte systemenes drenerende effekt. Når banker egentlig skulle gått konkurs, blir politikere og befolkningen påmint om økonomiens sårbarhet. De blir dermed tvunget til å overføre verdier i milliard-og billion-klassen fra fellesskapet til de kommersielle storbankene. De samme midlene blir deretter lånt tilbake ut til befolkningen med renteinntekter til bankene.
«Aldri ble så mye gitt, til så få, av så mange», siterer Christian A. Smedhaugen om den siste finanskrisens utfall i boken «Gjeld – Hvordan Vesten lurte seg selv». Problematikken rundt høy gjeld hos husholdninger har nå eskalert til å være et problem med høy gjeld hos kommuner og stater, altså fellesskapet. I tillegg genereres nå penger i statsbudsjett-størrelser både i EU og USA gjennom «kvantitative lettelser», som enkelt sagt er nesten gratis penger til de kommersielle bankene som de kan låne videre ut med renteinntekter.
Det islandske parlament sendte nylig nordavind mot bank-systemene i form av å ville revidere hele pengesystemet. Basert på forskningsrapporten: «Monetary Reform – A better monetary system for Iceland» foreslås det å frata de kommersielle bankene muligheten til å skape lån-penger som brann i tørt gress. I stedet ønskes et system der nye penger kun skapes kontrollert av sentralbanken, som er underlagt myndighetene, og der inntekter i større grad tilfaller Staten. Samtidig reduseres det stadig økende behovet for lån.
Som rapporten diplomatisk nevner under «Alternatives to the fractional reserve system»:
«Det er fristende å legge til enda flere regler og reguleringer til det nåværende systemet i håp om å redusere risiko. (...) Men stadig mer komplisert regulering er kostbart for bankene å implementere, vanskelig å overvåke og fjerner ikke de fundamentale feilene i systemet. I stedet for å prøve å lappe sammen et system som konsekvent har feilet, kan det være verdt å vurdere noen alternativer.»
Når skal en lignende debatt tas opp blandt norske politikere? Med såpass høye olje-inntekter og mye penger på (utenlandsk) bok, er Norge i en god posisjon til å gjøre noe smart med systemet som kan gagne felleskapet og medføre langsiktig bærekraftig drift. På et høyere plan burde det lån- og rentebaserte pengesystemet blitt revidert globalt, ettersom bobler, budsjett-underskudd, lån-opptak, svindel og finanskriser er indirekte følger av dets konstruksjon. Her råder det dessverre store krefter som ønsker å vedlikeholde dagens system. Begynnelsen på en forandring er allikevel kollektiv bevissthet rundt systemets absurditet og konstruerte sårbarhet.
