Kultur

Dopapir på dugnad

Vi har så vidt begynt å legge bak oss sommeren, men jeg ser allerede så altfor klart hva høsten 2014 kommer til å dreie seg om for meg og mine nærmeste. Dopapir. Ja: Rett og slett dopapir.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Og ikke bare et hvilket som helst dopapir, men et 3-lags, «ekstra mykt» og ikke minst komposterbart dopapir, som denne høsten skal kjøpes inn billig og i store mengder. Deretter skal det selges på dugnad med en liten fortjeneste, slik at også våre 9.-klassinger kommer seg på «Hvite busser»-skoletur til Tyskland. Dette «ekstra myke» dopapiret skal kjøpes i en nettbutikk som tydelig har spesialisert seg på korps, idrettslag og sånne som oss: Vanlige foreldre som prøver å organisere innsamling av penger, helst uten for mange sinnsbevegelser. Jeg så vel egentlig for meg en høst full av gammeldags kake- og loddsalg, men skjønner at på dugnadsfronten er det dopapir som er i skuddet nå. Ideen er jo så besnærende enkel: Alle trenger dopapir!

Så nå skal vi kjøpe et ennå ukjent antall sekker med 32 dopapirruller i hver, der hver rull er på 33 meter. Til sammen en hel kilometer dopapir bare der, altså. Som en av tenåringene i den nyopprettede dopapirgruppa formulerte det, som forslag til en liten reklametekst: «Hei der, medmenneske. Kan jeg interessere Dem i en kilometer med dopapir?». Ordene falt i det første av antakelig mange dopapirmøter som kommer til å bli avholdt i løpet av høsten. For det er jo selvsagt ikke bare-bare å kjøpe inn hundrevis av sekker med dopapir. Hvem hadde for eksempel lagringsplass nok til å opprette et slags «dopapir-hovedkvarter» fram til alle i gruppa har fått hentet sin del for utkjøring til dopapirmarkedet?

- Vi bør vel ikke kjøpe for mange sekker. I tilfelle vi ikke får solgt alt, sa en pappa bekymret, og så tydelig for seg hjemmet sitt fullstendig uframkommelig for sekker med «ekstra mykt», komposterbart dopapir. Men ungdommene, nå bare omtalt som «dopapir-selgerne», har allerede gått på dørene og tatt opp en god del bestillinger i nabolaget. «Livet handler liksom bare om dopapir akkurat nå», sukket husets tenåring, som for øvrig støtte på en engelsktalende, potensiell kunde. «Would you like to buy some toiletpaper, Sir?» hørte han seg selv høflig si.

Vi voksne hjelper jo til med å utvide dorullmarkedet. Det har ført til at jeg nå betrakter mine «medmennesker» med et helt nytt, kritisk blikk. For meg er de ikke lenger sårbare, verdifulle individer med egne tanker og følelser, men potensielle dopapirkunder. Samtidig bør de ikke bo for langt unna, for vi skal jo kjøre ut og få levert alle disse dorullene til kundene. Derfor holder jeg meg langt unna folk som bor i Son, i Bærum eller, gud forby, på Romerike. Så får vi se hvor kresen jeg kan være på slutten av denne dopapirhøsten, la oss si rundt november. Enten kjører vi energisk rundt over hele østlandsområdet, fullastet med dopapirruller. Eller så sitter jeg innerst i en krok av stua, omgitt av digre dopapirpaller med usolgte ruller. Der sitter jeg, mens jeg vifter med et lite, hvitt, flagg, og ber om nåde.

Powered by Labrador CMS