Kultur

Blodfeberen

Den svært smittsomme og dødelig sykdommen ebola sprer seg i Vest-Afrika. Det bør også vi bekymre oss over.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

24. juli kollapset en mann i førtiårene, en rådgiver for Liberias finansminister, på flyplassen i Lagos, Nigeria. Mannen ble raskt kjørt til sykehus, der han døde fire dager senere. Blodprøver fastslo det alle fryktet. Ebola-viruset, en svært smittsom og dødelig sykdom hadde kommet med fly til Vest-Afrikas største by, gjennom regionens mest trafikkerte flyplass. I teorien kan dermed viruset i løpet av få dager være hvor som helst i verden.

Ebola er en sideelv til den mektige Kongofloden, i Sentral-Afrika. Så langt har de fleste utbruddene av ebola funnet sted i Kongo-Kinshasa eller naboland som Gabon eller nå mer nylig; Uganda. Da ebolaviruset først ble kjent i 1976 het Kongo-Kinshasa Zaïre, og denne varianten av viruset kalles derfor også zaïre, og har en dødelighet på opp til nitti prosent. Andre varianter dukket opp omtrent samtidig i det som i dag er Sør-Sudan, og senere i Gabon. Man tror det er en frukt-etende flaggermus som er den naturlige verten for viruset, men at det kan overføres gjennom bitt eller avføring, eller gjennom konsum av såkalt «bushmeat» - altså at mennesker spiser smågnagere, aper og lignende smådyr. Symptomene kan til å begynne med minne om parasittsykdommen malaria, noe folk i disse områdene er vant med, og dermed ikke alltid tar så alvorlig. Men så begynner man å kaste opp, og blø, og feberen blir mer alvorlig. I løpet av kort tid er man død. Siden sykdommen både er svært smittsom og dødelig, er det blitt advart om at den kan brukes i biologisk krigføring. Flere vitenskapsfolk i Europa og USA har dødd etter å ha forsket på viruset. Det finnes ingen kjent behandling av sykdommen, og vanligvis dør 70-90 prosent av dem som smittes.

Fram til den siste tidas utbrudd av ebola skal et sted mellom 1.000 og 1.400 mennesker ha dødd av sykdommen, siden oppdagelsen av den for nesten førti år siden. Grunnen til at så få er blitt smittet og har dødd, skyldes ofte at den har oppstått i isolerte områder hvor den har vært lett å kontrollere. Ved et utbrudd i Uganda for et par år siden rakk viruset fram til hovedstaden Kampala før man fikk kontroll. Allikevel, rask isolering av pasienter, kort responstid fra både lokalt helsepersonell og hjelpeorganisasjoner og Verdens helseorganisasjon har klart å begrense utbruddene.

Men det var altså før dette siste utbruddet i Vest-Afrika. Det hele skal ha startet i Guinea en gang i mars, og spredt seg til Liberia og Sierra Leone. De to sistnevnte havner stadig på bunn av verdens helsestatistikker. Helsetjenestene deres har ikke riktig kommet seg etter blodige borgerkriger på nittitallet. Blir du født i Sierra Leone, er sjansen ganske stor for at du dør før fylte fem år. Nesten to av ti barn gjør det. Overlever du, har du en forventet levealder på 45 eller 46 år, avhengig av om du er mann eller kvinne.

Den høye dødeligheten blant småbarn, og den relativt korte forventede levealderen har selvsagt sammenheng med at grunnleggende helsetjenester er mangelvare. Du har bitte litt bedre utsikter for å overleve til moden alder om du fødes i Liberia. Området har med andre ord, dårlig beredskap, skulle alvorlige epidemier oppstå.

I tillegg til at årets ebolaepidemi oppsto i et område med dårlig helseberedskap, spredte viruset seg denne gang relativt fort fra isolerte landsbyer til urbane områder. Dette siste har hatt mye å si for antallet smittede, ebola er nå registrert i alle de tre landenes hovedsteder. I slutten av juli skal antallet smittede i de tre landene være til sammen litt over 1.200, hvorav nesten 700 alt er døde. Flere av de døde er helsepersonell, og panikken brer nå om seg.

Så tok altså viruset flyet til Nigeria. Spredningen til Afrikas mest folkerike land er alvorlig av minst to årsaker - den ene er at det skjedde gjennom lufttransport, til en svært trafikkert flyplass, hvor det går fly til hele verden. Har mannen som kollapset på Murtala Muhammad International Airport i Lagos, smittet andre passasjerer, kan disse være hvor som helst i verden. Det andre er at smitten nå har ankommet den mest folkerike byen sør for Sahara, en by som på tross av landets oljerikdom også har en god del utfordringer hva gjelder grunnleggende tjenester, som rent vann og offentlig helsevesen.

På en side finnes det en del ressurser i Nigeria som gjør at man kan sette inn nødvendige tiltak i tilfelle en epidemi, på en annen side er det ikke sikkert at de som kontrollerer disse ressursene vil sette inn det som treng. Offentlig helsevesen står ikke høyt på prioriteringslista i Nigeria heller. Som i Guinea, Liberia og Sierra Leone har myndighetene i Nigeria satt i gang tiltak for å isolere mulig smittede. Likevel har man har altså nå, for første gang, en situasjon der en svært farlig sykdom kan bre om seg i fire urbane sentre, inkludert regionens største.

Ebola blir tatt på alvor, og man har klart å stoppe viruset flere ganger før. Sykdommen dreper «verten» relativt raskt, og de syke kan derfor isoleres. Men om det finnes noen lærdom så langt fra årets alvorlige utbrudd, er det at grunnleggende helsetjenester i alle hjørner av verden ikke bare er en rettighet for dem som bor der, men også et forsvar for oss alle.

Powered by Labrador CMS