Kultur

Norsk vindkraft - en dråpe i havet....

Regneferdigheten må være begrenset i miljøorganisasjonene - her er noen tall som burde pugges dersom man skal ha et realistisk bilde av energisituasjonen i Europa.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tilhengerne av vindkraft baserer sin oppfatning på flere misforståelser av energisituasjonen i Europa, bl.a. at noen tusen norske "vindmøller til havs eller på øyer langs norskekysten", vil monne i energiregnskapet i EU. De største optimistene i bransjen tror det kan være mulig å produsere inntil 10 TWh (ustabil) vindkraft, (en femdobling av dagens nivå). Bruken av fossil energi i EU er imidlertid nesten 20.000 TWh - norsk vindkraft kan i høyden bli et mikroskopisk bidrag til Europa. Selv om Norge hadde eksportert halvparten av landets vannkraft (65-70 TWh) slik Statnett ønsker, blir tilskuddet til EU på promillenivå i forhold til behovet. Om vi eksporterer halvparten av vannkrafta, må vi samtidig importere minst 40 TWh (mest) fossil energi fra Tyskland, Sverige og delvis Danmark som kompensasjon for eksporten.

Miljøpolitikerne glemmer dessuten som regel å ta med i regnestykket det enorme overføringstapet av krafteksport og kraftimport. Dersom Norge gjør som Statnett ønsker, og eksportere/importerer 100 TWh, tilsvarer overføringstapet produksjonen ved omtrent 15 Alta-kraftverk.

Vindkrafttilhengerne tegner ellers et altfor lyst bilde av vindkraftsituasjonen i EU. Vindkraftproduksjonen i EU-landene er så varierende at f.eks. Tyskland nå øker mengden av kullkraft for å stabilisere forsyningen til kraftmarkedet – det er helt andre løsninger enn noen få TWh fra Norge som trengs. Norsk energi er i alle fall helt uinteressant for Tyskland som en slik stabilisator – Tyskland er kun interessert i norsk kraft for å realisere EUs prinsipper om ”fri flyt” - også av norsk vannkraft.

Vindkraft er uten betydning også i norsk kraftforsyning, vi har vannkrafta (og også en rekke andre muligheter, hvis vi vil). EU har problemer med å nå målet om 20 % fornybar energi i 2020, mens situasjonen i fastlands-Norge er slik at 60-70 % av energien er fornybar - det er så langt foran alle andre land at vi ikke ville skimte resten av Europa om vi så oss tilbake. EU-landene må stort sett løse sine energiproblemer selv. Ressursene og mulighetene finnes, men kanskje ikke viljen.

Selv om Norge ligger godt an i arbeidet med å erstatte fossil energi med fornybar energi, trenger vi likevel vårt overskudd til utbygging av egen industri (oljealderen er snart over), og for å fase ut mye av den mest kostbare fossile energien vi bruker i dag.

Powered by Labrador CMS