Kultur

Bibelsk argumentasjon i et sekulært landskap

«Gud er tilbake!» påstod tankesmien Skaperkraft i boken de gav ut tidligere i år. Forfatterne av den ferske boken «Religion i pressen» er trolig bare delvis enig.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Cora Alexandra Døving og Siv Ellen Kraft peker i boken på at det har vært en markant økning av religionsrelatert stoff i mediene siden årtusenskiftet . Samtidig peker de på noe de kaller for «den sekulære vaktbikkjeordningen», der de påstår at «norske nyhetsmedier er tuftet på en hegemonisk forståelse av offentligheten som sekulær grunn, og at journalister (og andre bidragsytere) på det grunnlag overvåker kommunikasjonen og arresterer overtredelser.»

Dette fører for eksempel til at selv om politikere godt kan snakke om sin tro, kan de ikke bruke denne som et argument i konkrete saker. I stedet velger de åoversettesine argumenter til en sekularisert offentlig debatt. Også de konservative kristne bruker slike oversettelsesstrategier, noe som i følge forfatterne skiller dem fra tidligere kristne samfunnsrefsere som Ole Hallesby, Børre Knudsen og Ludvig Nessa.

Jeg følger langt på vei deres analyse, og trenger ikke å gå lenger enn til eget arbeid for å se disse tendensene. I deltakelse i debatter er det enklere, og trolig mer taktisk klokt, å argumentere ut fra et «sekulært» ståsted. For det første vil vi da lettere få en meningsfull kommunikasjon, og for det andre er jeg overbevist om at verdier basert på Bibelen står seg også i den allmennmenneskelige sfære.

Men det er likevel noe vi skal være oppmerksomme på her. Jeg er redd for at den kristne metafortellingen, den overordnede historien som vi ser og forstår oss selv gjennom, kan gå tapt i det sekulære landskapet. For om de kristne stemmene i offentligheten kun bruker et språk fri for kristne referanser, skapes det et bilde av en sekularisert kristentro, der Bibelen og menneskers tro har fint lite å si for mennesker.

Når i tillegg postmodernismen har forkastet denne metafortellingen, oppstår det et religiøst vakuum som de kristne medieaktørene ikke makter å fylle dersom ikke vi våger å også gi referanser til Bibelen. For Guds historie, en historie vi alle er en del av, bærer i seg et livsviktig budskap for enkeltmennesker og samfunn. Dermed er det ikke alltid riktig å ta i bruk en sekulær oversettelse når vi er til stede i offentligheten. På lik linje med muslimer, skal vi kristne også rette ryggen og peke på vår tro og vår Gud som fundamentet for hvem vi er og hva vi står for. Først da blir det meningsfullt å si at Gud er tilbake i den offentlige samtalen.

Powered by Labrador CMS