Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Kultur
Til Dagbladet! - Skikkelig kan du være selv!
Denne ble sendt til både Morgenbladet og Dagbladet, men fikk ikke plass noen av avisene. Dette til tross for at Hobbelstad, forfatteren av Dagbladets artikkel, dristet seg til å kommentere mine, og mine venners, moralske drivkrefter. Den samme debatt mellom Morgenbladet og Dagbladet ble også tatt på NrK den 8. februar.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Jeg er en av de personene som blir intervjuet i Eivind Trædals artikkel "Dette kan ikke være riktig", som den heter i Morgenbladets nettversjon og er en del av artikkelsamlingen "Det godes problem" i papirutgaven. Artikkelen fra Trædal handler i korte trekk om asylaktivisme etter Maria Amelie-saken. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad publiserer fire dager senere sin artikkel, der hun tar et oppgjør med Trædals definisjoner av det gode. Eller en definisjon av det gode som hun tillegger Trædal, for noe slikt som det hun hevder - det har han aldri skrevet. Hobbelstad skriver:
"I seg selv er tekstene interessante intervjuer med skikkelige folk. Men det er betenkelig at en part i en politisk sak får fremstille sine støttespillere som det godes representanter."
Dette er en meget merkelig formulering på mange nivåer. Litt humoristisk, og med en språkfilosofisk vri kan man gå inn på Hobbelstads bruk av adjektivet "skikkelig". Jeg er en av de menneskene Hobbelstad omtaler som "skikkelige folk", og reagerer på dette adjektivbruket. Jeg har aldri møtt denne Hobbelstad fra Dagbladet, og kan ikke forstå hvordan hun kan tillegge meg en slik karakteristikk.
Skikkelig: (adj.) anstendig, bein, glatt, god, grundig, i god behold, i sikkerhet, likendes, nøye, omfattende, omhyggelig, ordentlig, passende, pen, rett, sikker, snill, solid, sunn, sømmelig, tiltrekkende.
Dette er kvaliteter, og fornærmelser, som alle er synonymer til ordet "skikkelig". Der i blant finner vi også ordet "god", som Hobbelstad avkrefter som en mulig karakteristikk. Dette er selvfølgelig bare et ordspill fra min side, ikke helt ulik den Hobbelstad drister seg til. I følge henne tillater Trædal og Morgenbladet seg å fremstille oss, eller i dette tilfellet – meg, som "det godes representanter". Hun ser en stor fare i denne uheldige definisjonen, nemlig at:
"Dette er en fallgruve ved den idealistiske overbevisning om at man taler på vegne av de undertrykkede og forfulgte. Den kan gjøre en gråsjattert verden sort/hvit. Og om du definerer din sak som den gode, hva sier du da implisitt om de som er uenig med deg?"
Hobbelstad selv angriper Trædal, ikke for at hann definerer hva godskap er, men fordi hans artikkel er trykket i en serie som omhandler det berømte begrepsparet det onde og det gode.
I klassisk retorikk kalles dette stråmannsargumenter. Gjennom hele artikkelen bygger hun opp en argumentasjon, som hun tillegger Trædal, uten at han skulle ha sagt noe lignendes. Trædal har i og for seg et moralfilosofisk alibi, i det han kontakter Professor Vetlesen, filosofi, for å få forklart nærmere begrepet "ildsjeler". Hva er så en "ildsjel"? Er det så tilfeldig som Hobbelstad fremstiller det? Hun skriver nemlig to ting, i sin karakteristikk av meg (bland annet):
"Intervjuobjektene er styrt av empati og en opplevelse av urettferdighet. Empati er, selvsagt, en av de fineste og viktigste egenskapene vi har."
og
"Det er intensjonene til de seks og graden av uselviskhet og oppofrelse som gjør handlingene gode."
På den ene siden fremhever hun empati og opplevelse som det som er styrende. Mine handlinger, sier hun, er styrt av følelser. Hun problematiserer dette videre ved å si at den er "vilkårlig". Handlinger basert på følelser rammer tilfeldig, prinsippløst, og bare så lenge følelsene er der, vil handlingene vedvare. Veldig få setninger senere løfter hun frem begrepet "intensjonene", og drister seg til og med til å bruke begrepet "sinnelagsetikk". Med et grunnkurs i filosofi ville hun sett at dette var det reneste rot. Men det er i allefall flatterende at den tidligere litteraturstudenten har såpass mye innsikt i mitt moralske apparat, at hun velger å kommentere dette i en av landets største aviser. Trædal tok seg i alle fall besværet med å ringe en filosofiprofessor. Dagbladsjournalisten leker med begreper, og fyller de med et innhold hun syns er "catchy".
Det er sjelden at jeg vil meg så vondt at jeg leser kommentarfeltet til Dagbladet. Denne gangen fikk jeg samlet såpass mye vilje og energi at jeg orket. Brorparten av innleggene omhandler "det riktige ved å kaste Maria Amelie ut av landet", noe som sier ganske mye om det intellektuelle nivået til Dagbladets lesere. Men blant disse velkjente Dagbladaktivistene fant jeg en liten perle:
"Hobbelstads artikkel er det mest sjokkerende jeg har lest på lenge. Men så er det da også lenge siden jeg har lest Dagbladet. Det er ikke mulig for individet å heve seg over det moralske. Alle menneskelige standpunkter innebærer en moralsk stillingtagen. Et kjennetegn ved moderne byråkratier er at de fritar funksjonærene fra sitt moralske ansvar. Dette er det moderne samfunns moralske ondskap: å tilsidesette moralen gjennom formale beslutningsprosedyrer som er moralsk nøytrale. Har man fungert effektivt som funksjonær, så har man vært flink, og slipper å plage seg selv med moralske spørsmål. Men desto større grunn er det for skikkelige folk å plage funksjonærene, og oss selv, når vi dessverre er nødt til å jobbe som funksjonærer, med disse spørsmålene."
Forfatteren av denne lille kommentaren har helt klart forståelse for begrepene som Hobbelstad skjødesløst kaster omkring seg. Hobbelstads vending og roting med begreper, som hun plasserer på meg, mine venner og forfatteren, kjenner jeg meg ikke igjen i. Hennes definisjon av mitt moralsyn er også heilt feil. Hennes definisjon av moral for øvrig også. Men denne kommentator på Dagbladet kommer langt nærmere. Nei, skikkelig kan du vær selv Hobbelstad!
Avslutningsvis syns jeg at Dagbladet kan rydde opp i sine egne "dikotomier". Begynn gjerne i deres eget kommentarfelt. Fortsett gjerne med å ikke vie uforholdsmessig mye tid til det lille fåtall med "farlige muslimer" som vi faktisk har, og ta gjerne en liten artikkel om noen av de hyggeligere også. Palestinerleiren vil gjerne ha dere på besøk, hva med en serie om dem?
Jahn Magnus Eriksson
