Kultur

Teknokratenes problem

Simen Ekern skrev i sitt innlegg på Dagbladets debattsider under tittelen ”Viktatoren i Orbanistan” at trusselen mot demokratiet i Europa i dag kommer mer fra den aggressive populismen enn fra unionens teknokrater. Det har han nok bare delvis rett i.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med aggressiv populisme som svar på misnøye

Først, hva er egentlig en teknokrat eller teknokrati? Selve ordet tekhne, fra gresk, betyr "ferdighet" og dermed henviser ordet til en som har makt gjennom sine ferdigheter. Det er altså kompetansen og kunnskapen hos den enkelte som legitimerer dens makt. Dette kan komme på kollisjonskurs med demokratiet når teknokratenes makt overgår de folkevalgtes.
Iversen skriver om "populistenes inntog" i sitt innlegg den 30.01.2012: "Men i alle landene har populistpartiene gjort euroen til den nye fienden, og vokser i meningsmålingene. Det kan tolkes som uttrykk for en folkelig frustrasjon over at disse små landene overkjøres av stormaktene når tunge økonomiske avgjørelser tas i EU. Frustrasjonen er fullt forståelig. Selv om svaret ikke er forsvarlig." Men hva er så populisme? På et generelt grunnlag kan det bli brukt om politiske idéer og aktiviteter som mener å representere folks (av f.eks. "folk flest") behov og ønsker. Med andre ord er prinsippfasthet gjerne definert ut fra hva flertallet av befolkningen til enhver tid ønsker seg. Selv om Iversen nok henviser til det vi kjenner som høyrepopulisme, så finnes det også populisme på venstresiden (Sannfinnene er både nasjonalistiske og sosialdemokratiske). Men ut ifra hva jeg skrev på ett generelt grunnlag, så kan man ane konturene av hvorfor populistiske partier får en oppreisning i mange europeiske land. Folk mener gjerne at de etablerte partiene har oppgitt altfor mye av sitt eget lands suverenitet og ser etter alternativer som svarer på misnøyen. Svarene som ønskes bør helst være enkle, selv om problemstillingene ofte er komplekse. Og her toger altså populismen inn.

Teknokratenes legitime problem

Institusjoner må hele tiden strebe etter legitimitet for sin eksistens, skrev jeg i mitt innlegg "EU, demokrati og tillit", her inne på nyemeninger (18.01.2012). Dette gjelder også for unionens institusjoner. Nå er jo hva som til enhver tid blir ansett for å være legitimt sosial konstruert, men man er gjerne av den oppfattelsen at demokratiet i sine forskjellige former er det legitime styresettet. Fra unionens spede begynnelse var det strengt tatt aldri tenkt at Kommisjonen skulle bestå av folkevalgte representanter. Dette gjerne fordi Kommisjonens politiske makt var relativt begrenset til mest å dreie seg om frihandel medlemslandene i mellom. Men i de siste to tiårene har flere og flere politiske områder blitt flyttet til Kommisjonen og den utsteder nå stadig flere direktiver som har en direkte eller indirekte innflytelse på unionens borgere. Men borgerne kan på den andre siden ikke stille kommisjonærene direkte til ansvar, i og med at de ikke er folkevalgte. Samtidig er det viktig å ta inn over seg de folkevalgtes begrensninger. Ideelt sett skal ekspertene, eller teknokratene om man vil, bistå de folkevalgte på en så objektiv måte som mulig for å bøte på den enkelte folkevalgtes begrensninger, slik at den folkevalgte kan ta gode beslutninger. I en kompleks verden trenger man faglige eksperter som har grundig kjennskap til sine områder. Det er teknokratenes styrke. Problemet, slik jeg ser det, er når en institusjon som ikke har demokratisk legitimitet stadig og i økende grad får mer og mer politisk innflytelse. Wahl skrev det ganske så konsist i sitt innlegg "Europa: Fra vondt til verre.": "I de mest kriserammede landene opplever vi derfor at offentlig velferd saneres, offentlig eiendom selges ut til spottpris, lønninger og pensjoner kuttes dramatisk, stadig flere kastes ut fra sine hjem, arbeidsløshet, fattigdom, nød og elendighet har en eksplosiv vekst... Dette skjer uten noen som helst demokratisk legitimitet. Utviklingen er farlig – med sine sterkt autoritære trekk." Renasjonalisering, høyrepopulisme og, enda verre, radikalisering, er motsvarene som kan komme til å komme. Man har allerede sett slike trekk i Ungarn, og det kan fort komme til å skje i andre land. Hvis unionens teknokrater mener at tettere, europeisk integrering er ett av hovedsvarene på dagens situasjon så bør de samtidig levere en pakkeløsning som også inneholder demokratiske midler på europeisk nivå. Selv om jeg ikke er begeistret for hva som foregår i EU per i dag, så har jeg fortsatt troen på dens fremtidige potensiale.

Powered by Labrador CMS