Innenriks

Slik ble bompenger valgkampens største sak

Tre eksperter forklarer lokalvalgkampens mest oppsiktsvekkende fenomen.

Den siste uka er det en sak som har overskygget alle andre. Bompengebråket har nådd regjeringskontorene, og få andre saker har nådd gjennom lydmuren.

Hvordan ble bompenger valgkampens viktigste sak?

Statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger, Politisk redaktør i Bergens Tidene Frøy Gudbrandsen og valgforsker Johannes Bergh forsøker å gi oss noen svar.

Les også:Første- og andrekandidaten for Bompengepartiet i Oslo har sett seg lut lei på konflikten i partiet

Starten i Stavanger

9. september kan 1,3 millioner nordmenn stemme på Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) i til sammen elleve kommuner og fire fylker.

Men ett sted i landet ble FNB valgt inn allerede i lokalvalget i 2015. Partistifter Frode Myrhol fikk 4,3 prosent av stemmene i Stavanger, og FNB i Stavanger fikk tre seter i bystyret.

Myrhol lyktes fordi han så hva som var i kjømda da fylkestinget vedtok de nye bomringene i 2014, forklarer Tuastad.
 
– Miljømyndighetene og byplanleggerne så at det var behov for et grønt skifte i byene. Prognosene viste at det ikke var nok vei til den forventede bilveksten i byene, i tillegg til at luftforurensning er et problem der. Derfor ble de nye bomringene vedtatt, sier han.

Arendal 20190813. 
Frode Myrhol som er gruppleder i «Nei til bompenger»  deltar i bompengedebatten under Arendalsuka tirsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Frode Myrhold, FNB-stifter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

For mange i Stavanger-regionen var dette dråpen som fikk begeret til å renne over.

 – Det var ikke en liten dråpe heller. Mange må betale flere titusner i året i bompenger. Det er ikke peanuts, sier Tuastad.

Men etter Myrhol ble valgt inn i bystyret sank oppslutningen til FNB i Stavanger. Det blomstret opp nye aksjonsgrupper mot bompenger som ikke ville ha noe med Myrhol å gjøre, hvor mange istede valgte å knytte seg til Frp.

–  Men samtidig som Nok er nok-gruppen på Facebook nådde 50.000 medlemmer valgte Myrhol å drive nøysomt organisasjonsarbeid. Han samlet inn 5.000 underskrifter til Brønnøysundregisteret som gjorde det mulig for FNB å starte lokallag flere steder, sier Tuastad.

Likevel ble det ikke noe vekst for FNB i Stavanger på målingene, før det begynte å røre seg i Bergen.

Les også:Her har et bompengeparti makt

Bomboomen i Bergen

– Da bergensjokket kom, hvor FNB blir målt opp mot 20 prosent, kommer bompenger på den nasjonale dagsorden. Myrhol får igjen sakseierskap til bompengesaken lokalt, og FNB vokser, forteller Tuastad.

I slutten av mai fikk FNB i Bergen en oppslutning på 18,5 prosent på en meningsmåling. De var da byens største parti.

 –  Da skjønte vi at dette kom til å bli en interessant valgkamp, sier politisk redaktør i Bergens Tidene Frøy Gudbrandsen. 

Det hadde murret i Bergen om bompenger en god stund, men i vår vokste motstanden.

–  Når også folk som fartet mellom bydelene måtte betale hver gang de skulle handle og levere barna på trening, så var det ganske mange som gikk fra å ikke betale noe i bompenger, til å betale ganske mye. Da klarte FNB mobilisere langt breiere, sier Gudbrandsen.

Les Dagsavisens reportasje om FNB i Bergen:– Vi er vanlige folk. Fra folk, til folk.

Det klarte de trolig av hovedsaklig av to årsaker, tror den politiske redaktøren.

– Fordi de som har en økende misnøye med og mistillit til de etablerte partiene i Bergen ble samlet opp gjennom en sosiale medier-dynamikk, som hjalp FNB med å mobilisere. Samtidig er det problemer innad i Bergen Frp,  FNB får nær halvparten av velgerne sine fra Frp. Hadde det ikke vært for interne stridigheter i Bergen Frp, ville trolig mye av misnøyen til bergenserne blitt fanget opp der, sier hun.

Les også:Folkeaksjonen Nei til mer bompenger med knallmåling i Oslo – tross internt bråk

Klimakonflikt

Ifølge Gudbrandsen var Høyre for treige med å skjønne sprengkraften i bompengesaken. Mens saken dominerte Frps landsmøte, kom ikke saken på agendaen på Høyres landsmøte.

Siden i mai har FNB gjort et kraftig innhogg i Høyre og Frps oppslutning både i Oslo og i Bergen. I juni presset det Frps landsstyremøte til å frem seks krav for å imøtekomme den folkelige misnøyen.

Landsstyret til Frp krevde:
1. Stopp i nye bypakker
2. Kutte kostnadene i eksisterende bypakker
3. Fortsette slettingen av bompengegjeld
4. Være tydelige på at de er imot veiprising
5. Endre nullvekstmålet for biltrafikk i byer
6. Når staten bidrar med penger til byområdene, må det stilles strengere krav til egenandeler fra lokale myndigheter.
 
Dette er krav som til dels strider med regjeringsplattformen og setter uenigheten mellom Frp og Venstre om klima, på spissen. 

–  Og i ytterste konsekvens kan det bety regjeringskrise, sier Gudbrandsen.

Les også:Erna Solberg reiser hjem fra Island for å forsøke å løse bompengekrise

Det er meningsmålingene som har stresset partiene nasjonalt fram mot stupet til en slik regjeringskrise, mener Tuastad.

 – Når Frp går under 10 prosent nasjonalt så handler det kun om å redde partiet. Drit i alt annet. Heller ikke Venstre har meningsmålinger som gir de den luksusen det er å ta hensyn til regjeringsprosjektet, mener statsviteren. 

Det er en konflikt som har spisset seg også i befolkningen, mener Tuastad.

– Både skolestreikene for klimaet og MDGs vekst er et uttrykk for at det ikke holder med snikksnakk lenger, sier han.

Også valgforsker Johannes Bergh viser til at klima er en konfliktlinje som har blitt sterkere i norsk politikk.

– Det ser vi gjennom at klimatiltak som bompenger blir mer inngripende i folks liv, sier Bergh.

Samtidig som velgerne har blitt mindre lojale, har dette gitt FNB et mulighetsrom, mener han.

 – Og det har de grepet, sier valgforskeren. 

Mer fra Dagsavisen