Her har et bompengeparti makt

Etter høstens lokalvalg kan rene bompengepartier ta plass i kommunestyrer landet over. I Stavanger har et bompengeparti vært inne siden 2015.

Misnøye mot bompenger er blitt til folkeaksjoner, som igjen er blitt politiske lister og partier. Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) er den største, men ikke den eneste, aksjonsgruppen som stiller lister til høstens lokalvalg. I september kan 1,3 millioner nordmenn, gitt at listene blir godkjent, stemme på FNB i til sammen elleve kommuner og fire fylker.

Men ett sted i landet ble FNB valgt inn allerede i lokalvalget i 2015. Partistifter Frode Myrhol fikk 4,3 prosent av stemmene i Stavanger, og tre seter i bystyret.

LES OGSÅ: Anbefaler aksjonistene i Drammen å stifte et politisk parti

Hvordan har det gått?

– Veldig godt, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, til Dagsavisen.

– Politisk talent

– Det har gått bra i den forstand at FNB i Stavanger har vist seg å ha ansvarlige, læringsdyktige og pragmatiske politikere, sier Tuastad, som særlig trekker fram Frode Myrhol, partistifter og gruppeleder for partiet i Stavanger bystyre.

Kommentator i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, peker også på Myrhol. Birkevold mener FNB i Stavanger overraskende raskt har utviklet seg fra å være et typisk protestparti til å fremstå – hvert fall forsøksvis – som et parti som både kan og vil styre.

– Myrhol har vist seg som et ganske stort politisk talent. Han er en av de mest aktive på talerstolen i bystyret, og har vist at han er interessert i andre politikkfelt enn bompenger. Han har hatt mye å melde når det gjelder byutvikling, og han har engasjert seg i oppvekstpolitikk og skolepolitikk. Og FNB virker å være bevisste på at det ikke er nok å gå til valg på å rive bomstasjoner. En må ha politikk som sørger for inntekter også.

– Hvor har partiet plassert seg ideologisk i det politiske landskapet?

– Det er litt vanskelig å svare på, men dersom vi ser på den tradisjonelle aksen, vil jeg si at FNB ligger i sentrum, ørlite til venstre for midten, sier Birkevold, og legger til:

– Slik det politiske landskapet i Stavanger ser ut, er det eneste lure å gjøre.

– Da FNB kom inn i bystyret i 2015, kom de som et typisk ensaksparti. Noe av bakgrunnen, slik jeg ser det, var slitasjen hos Frp. Frp sto i en spagat der de var motstandere av bompenger lokalt, samtidig som de i praksis var aktive pådrivere for bompenger nasjonalt. Frp har betalt en høy pris for det som nå skjer, sier Birkevold.

Les også: Bompengepartiet er soleklart størst i Bergen. Men det var i Alver det egentlig begynte.

Svinger begge veier

I et intervju med Dagsavisen i april, plasserer Myrhol partiet sitt omtrent på samme sted. Myrhold omtaler FNB som «et blokkuavhengig parti i sentrum» og legger partiet til venstre for Venstre i følgende akse: Sp, MDG, Venstre.

– Her i Stavanger er vi ofte enige med partiene på venstresiden i saker om skolepolitikk og velferd, mens vi oftere stemmer med høyresiden i samferdselssaker. Vi er kanskje først og fremst et byutviklingsparti, sa Myrhol.

Myrhols motstand mot bompenger handler om at det er usosialt at alle betaler like mye. Han mener staten har tre alternativer når det skal bygges nye veier: Å omprioritere i budsjettene, å bruke av oljefondet eller å øke skattene, eventuelt arbeidsgiveravgiften.

– Risikosport for velgerne

På en meningsmåling i Bergens Tidende fikk FNB i Bergen smått utrolige 25,4 prosents oppslutning. Men den store bevegelse blant velgerne var på sett og vis varslet. På en meningsmåling måneden i forveien, fikk FNB i Bergen 20,6 prosent, og måneden før der igjen 16,9 prosent. Om målingen på over 25 prosent tirsdag sist uke blir valgresultatet i høst, kommer anti-bompengepartiet inn i Bergen bystyre med 17 representanter. Det vil kaste fullstendig om på bergenspolitikken.

Og her kommer et poeng som både Birkevold i Stavanger Aftenblad og Tuastad ved Universitetet i Stavanger er enige om: FNBs relativt vellykkede inntreden i politikken i Stavanger, avhenger mye av en dyktig gruppeleder i bystyret. Hvorvidt partiet kan lykkes andre steder, kan henge tungt på hvilke personer som velges inn.

– Fordelen med etablerte partier er at velgerne vet hva de får. Partienes politikk er relativt forutsigbar. Risikoen med ensakspartier, er at vi ikke vet, sier Tuastad.

Han mener ensakspartier «bryter med den demokratiske logikken».

– De har et klart syn på saken sin, men jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier at politikkutviklingen på alle andre felter kan være ganske tilfeldig. I Stavanger har det fungert veldig godt, fordi de har vært løsningsorienterte og fornuftige folk som har kommet inn. Men et viktig poeng å formidle, er at slike ensakspartier er veldig personavhengige. I Stavanger har det gått bra, det skal de ha, men det er ingen garanti – man vet ikke hva man får andre steder. Så det er en risikosport for velgerne dersom de sender 20 nybegynnere inn i bystyret som brått må ta stilling til om de skal legge ned et sykehjem eller ikke, sier Tuastad men henvisning til brakvalget FNB kan gjøre i Bergen dersom målingen sist uke er en forsmak på høstens valgresultat.

– Men det var på den ene siden. På den andre siden så er slike bevegelser en vitamininnsprøytning for demokratiet. Det minner hele befolkningen på at demokratiet er oss, og at dersom du ikke er fornøyd så går det faktisk an å gjøre noe sjøl. Sånn sett er det noe veldig fint med dette, sier Tuastad.

Les også: Disse 11 leder bompengeopprøret landet over

Les også: Mener bommer er en fulltreffer