Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet i angrepet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Trump har doblet tollsatsene på stål og aluminium
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder var Canada, Brasil og Mexico.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har alt kommet med skarp kritikk og varslet mottiltak, men det er ikke kjent hvordan disse blir.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Skamløs
Finnes det noe Sigrid Bonde Tusvik ikke kan snakke om?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
- Jeg må skuffe deg. Jeg skammer meg ikke over noe. Jeg har aldri gjort det.
Sigrid Bonde Tusvik sitter på sitt stamsted på Grünerløkka og beklager seg over at hun ikke har noen historie å selge. Spørsmålet hun fikk var om det er noe i eget liv hun ikke vil at andre skal vite om, ikke nødvendigvis noe traumatisk, men om det er noe hun mener er for privat til at det kan deles med offentligheten.
- Nei, det er ikke det. Jeg ser at journalister blir lei seg når jeg ikke kan hoste opp en sånn «jeg-ble-voldtatt-historie». Jeg er veldig sjalu på Lisa Tønne som både kan snakke om at hun er adoptert og den hjernesvulsten. Jeg har ikke hatt noen vanskelig barndom. Jeg er ikke skilsmissebarn. Jeg har bare den kjærlighetssorgen som jeg melket ut i to år. Alt ved meg har folk hørt 100 ganger før. Det blir ikke akkurat en god historie hvis jeg skal snakke om livet mitt som småbarnsmor.
Datteren Jenny sitter ved siden av Tusvik og ler. Det er snart gått ett år siden hun kom til verden på TV i programmet «Sigrid blir mamma». Tusvik introduserer datteren som Putin.
- Hun har samme hårsveis som Putin. Fra meg har hun bare fått snørrenna.
I dag skal de to gå i tog sammen på kvinnedagen. Det annonserte Tusvik for en uke siden da hun debuterte som skribent i Dagsavisen:
«Jeg må ut og gå og brøle i gatene og si fra at jeg vil gi henne et liv der hun får færre og færre grunner til å skamme seg, og ikke flere.»
I kronikken «Skam på skambeinet!» tok komikeren et nådeløst oppgjør med regjeringen som går inn for reservasjonsrett i abortspørsmål. Med nærmere 300.000 visninger og over 40.000 Facebook-anbefalinger er kronikken den mest leste og delte i Dagsavisens historie. Noen mente hun gikk for langt og at språkbruken var for grov. Tusvik ville gå lenger.
- Jeg ville skrive at de andre partiene har rævslikket KrF, men mamma mente det ble feil ord å bruke, så da dempet jeg meg.
Innehaveren på kaffebaren kommer bort og gir Tusvik en kopp kaffe. «Den er til deg. Jeg støtter din 8. mars-kamp.» Tusvik takker. Det er mange som har sagt til henne at de skal gå i tog etter at de leste kronikken, også kvinner som ikke ser på seg selv som feminister.
- Jeg håper det blir et stort tog i år. Det er veldig bra at kvinner sier klart fra at de ikke kan tukle med abortloven. Høyre vil hele tida ha det til at reservasjonsretten ikke handler om abortloven, men det gjør det jo.
Tusvik forteller at flere har oppfordret henne til å bli politiker etter at hun skrev innlegget.
- Folk må ikke ønske at en komiker skal bli det. Da blir man tatt av Geelmuyden.Kiese og lært opp til flymatspråk. Mat som ikke smaker ... språk som ikke smaker. Jeg kunne ikke skrevet denne kronikken hvis jeg var politiker. Bare se på Vampus. For sju år siden skrev hun kule blogginnlegg. Nå trykker hun på feil knapp i Stortinget og svelger kameler.
Ved fjorårets valg stemte Tusvik, som er oppvokst i et Ap- og SV-hjem, Venstre.
- Jeg har rast like mye mot de rødgrønne og følte jeg måtte straffe SV som har mistet det. Jeg hadde en teori om at hvis alle stemte Venstre, så kommer ikke Frp i regjering. Det var en veldig feil teori. Som vi sier i «Tusvik & Tønne»: Fettskapens akse kom i regjering.
Hver uke tømmer Tusvik seg i podcastprogrammet «Tusvik & Tønne». Lytterne får ofte servert svært private detaljer fra hennes liv. Og underliv.
- Mange synes jeg er modig, men jeg tenker det er viktig. Det koster ikke meg noe å snakke om de skambelagte temaene. Jeg ser det som min misjon å gjøre ting jeg angrer på, og så prøver jeg å si at det ikke er så farlig etterpå. Det sier jeg til mamma og pappa også. De blir jo indignert, sure og skuffet over mye av det jeg sier. Men det er skamløsheten min jeg får mest ros for. Jeg synes det er for mange som tenker over hva de gjør og sier. Det blir en dødskjedelig verden. For meg er dette også en form for kvinnekamp.
Tusvik har snakket lett og ledig om at hun har operert bort en del av de indre kjønnsleppene. I «Torsdag kveld fra Nydalen» intervjuet hun Fpu-leder Himanshu Gulati mens hun tappet melk fra brystet. Og hun fødte altså sin førstefødte med et kamerateam på slep. Tusvik mener foreldrene har skyld i at hun er noe over gjennomsnittet åpen om sitt liv.
- Jeg har vokst opp med en far som viste morkaka og meg oppå mammas mage i et fotoalbum til alle som kom hjem til oss. «Dette er Sigrid og her er morkaka.» Bestemødrene mine syntes det var kjempeinteressant fordi de ikke hadde sett den selv da de fødte.
At hun ikke har sceneskrekk, tror hun også har med oppveksten å gjøre. Familien var tilhengere av Suttung-bevegelsen, der teater og pugging av klassisk litteratur sto i sentrum.
- Vi suttunger måtte stå foran alle og lese Wergeland fra vi var fem. I dag abonnerer jeg på Wergelandkalenderen og får mail med sitater hver dag. I går var det et fint et, som beskriver meg: «Vær i ett og alt deg selv. Det er seierens kunst, min sjel.»
- Har du aldri angret på at du har blottlagt livet ditt i offentligheten?
- Nei, jeg har ikke det. Jeg har alltid vært meg selv. Og som humorist kan du alltid si at det du gjorde eller sa bare var tull.
Foreldrene var opptatt av at Sigrid og storesøsteren Ane ikke skulle gjøre jenteting da de vokste opp.
- Både mamma og pappa var feminister. Det første vi lærte, var at kvinner må stå sammen. Storesøsteren min fikk etternavnet til mamma. Det var ikke vanlig på 70-tallet. Pappa gikk hjemme i ni måneder med meg.
Hjemme hos Bonde og Tusvik var det ikke lov å ha plakater av popidoler på veggene. Det var heller ikke lov å gå inn på rommet og lukke døra. Foreldrene mente barnebord og voksenbord var tull.
- Vi var mye i fellesrommene. Det var mest fordi alt som var gøy skjedde der. Foreldrene mine er veldig morsomme å henge med. De behandlet oss som voksne.
Søsteren Ane har fortalt at Sigrid alltid har vært morsom og at hun har de beste punchlinene i familien. Faren Sverre Tusvik, tidligere redaktør i Det Norske Samlaget, har det visst også i kjeften og skal være så løsmunnet at han må holde seg langt unna sosiale medier.
- Han er vestlending og har en veldig rå og sarkastisk humor. Det første vi lærte, var ironi. Vestlendinger er hundre ganger vittigere enn østlendinger.
Det er visst fra faren hun har lært å ikke holde på hemmeligheter.
- Det er nok også en familieskade. Faren min holder ingenting hemmelig. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal gjøre det. Folk holder alt mulig hemmelig, som det å gå til psykolog. Hvorfor skal man ikke kunne si det?
I tillegg til å pugge dikt av Kinck, Ibsen og Wergeland slik suttunger flest måtte gjøre, spilte Tusvik fiolin fra hun var fem. Senere ble hun degradert til bratsj.
- Det er lurt å holde barna sine nerdete. Da blir de venner med søsknene sine og gjør ikke så mye dumt.
Sigrid og søsteren Ane er bestevenner fremdeles og snakker sammen daglig. Ane er i dag russisktalende statsviter og ansvarlig for Kaukasus og Øst-Europa i Human Rights House Foundation. I oppveksten var det storesøsteren som dominerte på hjemmebane.
- Jeg var helt, helt stille. Søsteren min snakket så mye. Det var ikke rom for meg.
- Men var du en nerd?
- Ja, jeg har ingen venner fra skoletida i dag. Jo, én fra ungdomsskolen, men ingen fra videregående. Jeg måtte kjøpe meg inn på en russebuss.
Tusvik sier hun hadde alt som skulle til for å bli et hengt ut, men hun ble aldri mobbet.
- Loppis, reggis og pannelugg var min greie. Og så var jeg litt besserwisser som skulle si folk imot. På ungdomsskolen tystet jeg på folk som skulket på OD-dagen. Jeg er jo rektorbarn.
Moren, Elin Bonde, jobbet som rektor og lærebokforfatter da Sigrid vokste opp.
- Jeg merket at jeg er rektorbarn da jeg var på byen her om dagen. Jeg møtte ei som sa hun var sykmeldt, og da klarte jeg nesten ikke å prate med henne. Jeg tenkte: «Du kan ikke gå på byen når du er sykmeldt. Er du utbrent, skal du ikke stå her klokka halv to på natta. Da må du hjem og sove. Du kan ikke ha det gøy hvis du er syk.»
- Sa du det til henne?
- Nei. Jeg er egentlig konfliktsky. Vi komikere er gode på baksnakking. Jeg liker baksnakking mye bedre enn framsnakking og det å være direkte. Det er veldig ubehagelig hvis noen skal si til meg at jeg er sånn og sånn. Det er deilig at folk heller snakker bak ryggen min.
- Får du ikke dårlig samvittighet hvis du baksnakker dine kolleger?
- Jo, men da sier jeg bare «ikke for å baksnakke» før jeg begynner å baksnakke.
- Hvorfor er det så bra å baksnakke folk?
- Jeg tror det er bra fordi man slipper å bygge opp irritasjon innvending. Jeg er for konfrontasjon i parforhold. Men hvis en venninne skal ta opp noe med meg hver gang hun irriterer seg over noe, er det bedre at hun gjør det med en annen venninne.
- Du baksnakker mannen din ganske mye også, blir han ikke lei av at du hele tida legger ut om hvordan dere har det?
- Jeg tror ikke han synes det er så veldig gøy. Men det er litt av pakka når man er sammen med en komiker. Min komikergruppe, Else, Henriette og meg, liker å vise mye av det som er privat. Vi er Big Brother-generasjonen som tenker at det ikke gjør noe. Generasjonen over oss skjønner seg ikke på det vi driver med. De som er yngre enn oss, er mer forsiktige. De er opplært i Bondeviks antimobbekampanjer og blir lettere snurte. Jeg synes mange blander sammen erting og mobbing.
- Hvor går den grensa?
- Nei, det er det vanskelig å svare på. Men jeg synes folk tar helt av og kaller alt mobbing.
Søsteren Ane har fortalt at Sigrid er en mye mer omsorgsfull mamma enn hva man kan få inntrykk av når hun snakker om seg selv.
- Det er veldig koselig å være mor. Det er det, altså. Søsteren min synes jeg kan virke litt kald når jeg ikke snakker mer om det. Men jeg tenker det er litt unødvendig å si det. Alle er jo glade i barna sine.
Etter at hun fikk barn, har hun merket seg at Norge ikke er et spesielt barnevennlig land.
- Jeg har vært i Berlin med Jenny. Der var det en helt annen service når du kommer med barnevogna. Det virker ikke som om folk syntes det er plagsomt med barn, sånn som det er i Norge. Her himler folk med øynene. Vi vil helst at barn skal være hjemme. Jeg er sånn selv. Når noen kommer drassende med barn, tenker jeg: «Åh, nå må jeg høre på det forferdelige skrålet.»
Vi går fra kaffebaren mot Ullersmo, som hun kaller boligkomplekset hun bor i. Tusvik åpner jernporten.
- Nå skal dere få se på flyttehelvetet vårt. Det er veldig rotete her.
Om noen uker flytter Tusvik og mannen inn i foreldrenes hus på Nordstrand.
- Vi kommer til å sette opp en liste med klare regler. Vi må for eksempel ringe til hverandre som om vi bor langt unna. Det er ikke lov å dra opp døra og si «hallo!». Vi må også lage en regel om at mamma ikke kan si til Martin at han går i for tynne sko. Han går i vans. Og det synes mamma er veldig rart.
Inne i stua finner Tusvik fram et bilde av Erna der statsministeren damper på en sigarett. Tusvik setter det innrammede bildet på en høyttaler og beklager seg over alt rotet. Ifølge seg selv er hun en veldig ryddig person. Det er mannen Martin som eier leiligheten. Tusvik traff ham i «Sigrid søker kjæreste». Paret giftet seg for en snau måned siden.
- Hvis man har barn, bør man gifte seg. Det er tullete å skrive lange samboerkontrakter når samfunnet har en supergrei ordning som heter gift.
Frieriet skjedde på Tørnqvist Show på VGTV, der Martin jobber.
- Det var en hevn for at han har måttet lage så mye personlig TV med meg.
Under seansen ble det vist opptak som Martin hadde gjort hjemme i leiligheten. Seerne fikk se en rasende Tusvik som tuslet rundt i trusa og kjeftet og smelte på sin kommende mann. Selve vielsen fant sted i Oslo tinghus - med gardinene trukket for. Telys hjalp visstnok ikke på stemningen.
- Jeg føler ABB har ødelagt tinghuset veldig. Du kjenner det når du går inn i bygget. Stemningen er der ennå.
Etter vielsen gikk de på Angst Bar.
- Og så gikk vi hjem og spiste taco.
Tusvik har tidligere snakket om at hun stadig vekk slår opp med typen. Det er visst ikke blitt mindre av det etter bryllupet.
- Nei, jeg gjør det like mye som før. I går slo jeg opp to ganger. Han feis en skikkelig dårlig fyllefis i stua. Da klikka jeg. En sånn som smyger seg sakte bort. Plutselig sitter du innkapslet i fyllefis. Jeg slo også opp da han ikke spurte om han kunne hjelpe meg mens jeg vasket og støvsugde.
- Går det ikke ut over forhodet når du slår opp daglig?
- Jeg vet ikke. Det er viktig å stille noen krav. Men det kan jo gå troll i ord. Vips, så er du skilt. Men hvis det skjer, blir jeg veldig, veldig sur. For jeg mener at du ikke kan skille deg hvis det ikke er noe alvorlig eller dypt tragisk som ligger bak. Sånn «åh, vi er ikke forelsket i hverandre lenger» - det er ikke skjellig grunn.
- Kunne du lagd en TV-dokumentar om din egen skilsmisse?
- Nei, det blir for dumt. Det er en morsom vits. Men det er ikke et stort nok tema til en serie. Jeg kommer heller ikke til å lage en serie som heter «Sigrid oppdrar barn».
- Har du et prosjekt med det du gjør som komiker?
- Selv om det er mye om meg i det jeg lager, så prøver jeg å speile livet og samfunnet vi lever i. Derfor gjør jeg ikke «Kom i form-TV». Jeg gidder ikke å lage en bedre versjon av meg selv. Jeg håper folk ser at jeg lager TV om de store linjene i livet. Jeg har laget en serie om kjærlighet og en serie om livets begynnelse. Nå har jeg bare døden igjen...
- Og den har jeg tenkt å vente litt med.
jens.marius.saether@dagsavisen.no
5 favoritter
MUSIKK: For tida hører jeg på «Royal» av Lorde.
FILM: På grunn av baby blir det ikke film, men serier, «Girls».
BOK: Akkurat nå leser jeg «En av oss» av Åsne Seierstad.
MAT: Mixed grill fra Desi Kitchen på Grønland.
STED: Vespa kaffebar.
