Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet i angrepet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Trump har doblet tollsatsene på stål og aluminium
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder var Canada, Brasil og Mexico.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har alt kommet med skarp kritikk og varslet mottiltak, men det er ikke kjent hvordan disse blir.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Gaups reise
Han er ellers en mann for krig, hekser og halshogging. Så hva har filmregissør Nils Gaup egentlig tenkt å gjøre med den troskyldige barneklassikeren «Reisen til Julestjernen»?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Tidlig på 1960-tallet sitter en liten gutt i en gymsal i Kautokeino og stirrer spent opp på det provisoriske kinolerretet. Han har aldri sett en film før. Han har aldri sett TV før, heller, og han bor milevis unna nærmeste teaterscene. Men han har allerede fått sansen for en god historie, og iblant har han hørt de voksne fortelle om en de kaller «Veiviseren». Han har også skjønt at det må ha skjedd noe grufullt og skammelig i Kautokeino i gamle dager, men det er det ingen voksne som vil fortelle om. Så begynner filmen. Det er «Kanonene på Navarone», en amerikansk actionthriller med Gregory Peck. Etterpå er lille Nils Gaup helt sikker: Det er den beste filmen han noen gang har sett.
- «Kanonene på Navarone», ja. Da syns jeg den var helt fantastisk! Men da jeg så den igjen mange år seinere, syns jeg nok ikke den var SÅ fantastisk, sier Nils Gaup med et lite smil. Vi drikker kaffe i Grands toppetasje med Oslo for våre føtter, og Gaup er blitt en kjent filmregissør som faktisk begynner å nærme seg de 60. Over 50 år har gått siden han var en liten gutt som bodde i den samiske bygda Soahtefielbma utenfor Kautokeino i Finnmark. I mellomtida har han sett mange, mange flere filmer, og dessuten lagd en god del filmer selv. To av dem var direkte inspirert av de muntlige fortellingene han hørte som liten. I 1987 kom debuten «Veiviseren», som ble Oscar-nominert, og i 2010 kom livsverket om det blodige Kautokeino-opprøret i 1852, som var forbundet med så mye taushet, smerte og skam da han var barn. Nå har han nettopp lagt siste hånd på den nye filmversjonen av «Reisen til julestjernen», som har premiere neste uke. Av traileren på YouTube skjønner vi at den kommer til å bli helt annerledes enn Ola Solums klassiske versjon fra 1970-tallet, der Hanne Krogh sang så følsomt om Sonjas lengsel etter julestjernen og Harald Heide Steen var den klossete, godlynte hoffnarren. I Gaups versjon vil det bli energisk eventyraction, mange filmeffekter, norske fjell og tsjekkiske slott fra 1200-tallet, en slags «Reisen til Julestjernen» møter «Harry Potter».
- Dette er min første digitale film. Det ble derfor billigere og lettere å lage filmeffekter, sier Gaup saklig.
- Jeg stilte meg spørsmålet: «Hva kan man gjøre med filmeffekter nå for tida?» Jenta i historien rir blant annet på nordavinden til Nordpolen for å møte Julenissen, og vi måtte skape et helt nytt univers. Det er inspirerende hva man nå kan gjøre digitalt, sier Gaup og vi skjønner plutselig at han faktisk er ganske opprømt bak den stillferdige, beskjedne overflaten. For Gaup er ikke en mann som snakker i store bokstaver. Latteren er lav, faktene små og øynene blå. Og selv om han nå er i slutten av 50-årene, er det fortsatt noe litt guttaktig over ham og den lyse luggen. Likevel er han altfor gammel til å være noe 70-tallsbarn, og han har derfor ingen tandre barndomsminner knyttet til den første filmversjonen av «Reisen til Julestjernen», som kom i 1976.
- Jeg var jo ikke barn på 70-tallet, så jeg har ikke så sterkt forhold til den første filmen. Men den ruller jo og går hver julaften på TV, så jeg har jo selvsagt sett den, sier Gaup som understreker at hans filmversjon av «Julestjernen» bygger på Sverre Brandts originale teaterstykke fra 1924. Det er også det han svarer når julenostalgikerne der ute ergrer seg i kommentarfeltene over at han våger å «klusse» med selveste nasjonaljulefilmen «Reisen til Julestjernen».
- Min film er er bygd på teaterstykket, som er litt annerledes. Det har en slags mytologisk bunn som jeg syns er fascinerende. Det er en liten jente som vil finne seg sjøl og sitt opphav. På bunnen er det en veldig viktig historie om en reise som alle må ta i sine liv: Finne sitt eget opphav for å kunne bli seg selv, sier Gaup som en gang i et intervju fortalte at han tilbrakte noen av sine tidligste barneår på skoleinternat, slik som så mange andre utkantbarn i Finnmark. Han måtte reiste fra foreldrene sine som sjuåring. På internatskolen fikk han en lærer som snakket et fremmed språk den lille samiske gutten ennå ikke forsto. Men hvor mange år bodde han på internat? ville journalisten vite, og Gaup sier han tror det var en «to-tre års tid». Og at han egentlig bare har gode minner derfra. «Men sett tre du», sa han til slutt. «Det høres mer grufullt ut». Senere begynte han på vanlig skole, der han fikk en lærer fra Svelvik som gjerne leste høyt fra Snorre Sturlason. Så spennende syns Gaup det var å høre på læreren fra Svelvik, at han smugleste videre i «Snorre» for å få vite hvordan det gikk.
- Den læreren hadde skjønt det med gode cliffhangere, konstaterer Gaup.
Gaup var tydelig et barn man i Finnmark ville omtalt som «langørat»: Han lyttet alltid til de voksnes historier, også når han ikke burde det. I en verden uten TV og teater var det underholdningen når man satt sånn i ei bygd ute på vidda.
- Bestefaren min var en sånn som pleide å fortelle historier, og det var flere andre voksne rundt meg som var flinke til å fortelle og parodiere folk. Noen av dem var jo de rene stand up-komikere! Og så ble det fortalt spøkelseshistorier, av typen: «En gang jeg gikk over kirkegården en mørk natt...». Jeg syns det var utrolig skummelt. Storytelleren fortalte alltid i presens, liksom «dette er helt sant, for dette skjedde meg!». Det er jo en fortellerteknisk greie, men som barn skjønner man jo ikke det. Jeg fikk store problemer med å gå over kirkegården om kvelden. Jeg gjør det nesten ikke den dag i dag, sier Gaup som altså innrømmer at han forsatt kan være litt mørkredd. Han er også ennå veldig glad i Bibelens tekster, etter å ha lyttet til omreisende predikanter i barndommen.
- «Lesning», het det, og det var folk som leste opp tekster fra Bibelen. Bergprekenen er fortsatt en av de vakreste tekstene jeg vet om. Jeg var på poesiaftener på 70-tallet, og en «lesning» minnet om dem. Det var selve opplevelsen av teksten som var viktig, ikke analysen etterpå. Predikantene var tydelig inspirert av Læstadi lære. Lutherske prester analyserer bibelteksten for deg, men predikantene kom med teksten, leste den, og that was it. Det trigget tankene, og du lagde bildene selv, sier Gaup, som alltid har tenkt i bilder.
- Jeg har en relativt bra billedmessig hukommelse. Når man forteller meg en historie, så blir de sittende så godt fast, de sterkeste tingene. Det er jo det film handler om, egentlig. Film er arven etter historiene rundt leirbålet, ikke sant. Det er flammer, folk forteller historier, man maner fram bilder mens man sitter der. Og man forteller alt i presens. Romaner skrives i perfektum, at det har skjedd en gang. Mens film, det skjer her og nå, sier Gaup.
- Jeg tror egentlig alle mennesker er født filmregissører. Jo, for har du drømt noen gang? Hvem har laget filmen som du ser i drømmene dine? Hvem er regissøren da, tror du? Og når du drømmer, bruker du de mest ekstreme triks som fins, for å lage en bra film. Det hele kan bli merkelig, underlig. Det gjør at du husker det etterpå. Hadde det vært helt «normalt», ville du ikke husket det. Det er som Edvard Munch og maleriet «Skrik». Fordi det er så rart og underlig og skremmende, så gjør det inntrykk. Hadde han gjort det naturalistisk...
- Så ville det bare vært en fyr som sto på Ekebergåsen og ropte litt?
- Ja. Da ville man ikke hatt den blodige himmelen, og skriket og angsten for naturen ville ikke kommet fram.
Gaup har alltid vært opptatt av bildende kunst. Da 70-tallsbarna satt storøyde på kino og så «Reisen til Julestjernen», var han en voksen student som gikk på Teaterhøyskolen og var opptatt av bildekunst og tekster av Shakespeare og Ibsen. På kino så han helst amerikansk action, og bare 23 år gammel fikk han en rolle i sin første spillefilm. Det var Lasse Glomms «Det andre skiftet», men egentlig var den unge skuespilleren mest opptatt av arbeidet til sjeffotografen på settet, nå avdøde Erling Thurmann-Andersen.
- Jeg var veldig interessert i kamera, så jeg hang etter ham, spurte om alt mulig, lærte om filter og lyssetting. Vi ble venner, sier Gaup, som tror det var omtrent da filmregissøren i ham begynte å våkne.
- Da jeg hadde manuset til «Veiviseren» klart, var han den første jeg ringte til, sier Gaup.
Thurmann-Andersen var også med da Gaup lagde sin andre film, «Håkon Håkonsen». I den perioden, tidlig på 90-tallet, trodde man fortsatt at Gaup skulle ende opp i Hollywood som hardkokt actionfilm-regissør. I stedet brukte han mange, mange år på å realisere sin drøm om å lage film av Kautokeino-opprøret i 1852.
- Det var en hard film å lage, sier Gaup enkelt.
- Det tok lang tid. Filmen ble dyr. Det var ikke lett å få private investorer til å gå inn. Det var for det første ingen happy ending, alle ble jo halshogd til slutt, sier Gaup som er midt oppi arbeidet med en ny film med et like dystert tema: Hekseforfølgelsene i Finnmark i middelalderen. Gaup virker rystet bare ved tanken på alt han har lest om dette i det siste.
- Hele den historien er så gruoppvekkende at du rett og slett må dempe det. Du kan ikke vise det som skjedde, for folk kommer ikke til å klare å se det. Det var en tortur av de kvinnene som er helt ubeskrivelig. Til og med barn helt ned i åtteårsalderen ble satt i fengsel, sier Gaup alvorlig.
- Ingen munter film, det heller, altså?
- Jeg håper det blir en vakker film.
Gaups nye, store drøm på lang sikt er å lage det helt store eposet om 2. verdenskrig i nord, i Finnmark- og Murmansk-området.
- Slaget ved Litsa, sier Gaup i en ærbødig tone.
- Slaget ved Litsa som åpning, med nedbrenningen av Finnmark som avslutning. Dette er den største jaktsekvens i Norge noen gang. Med Den røde hær i hælene på tyskerne, som må ta seg gjennom hele Norge til Berlin, med tyske elitesoldater mot en hær av russiske frivillige. De to store hærene står på hver side av Litsa-dalen, som blir farget rød av blodet fra de falne. Dette er et legendarisk slag, i en setting som er helt utrolig: Mørketid, 30-40 kuldegrader, kaldere enn mennesker normalt kan overleve, der russerne mot alle odds vinner. Slaget ved Stalingrad er det laget bøker og filmer om, men slaget ved Litsa er det nesten bare folk i Finnmark som kjenner til. Og russerne, selvsagt, sier Gaup.
Hans egen familie i Kautokeino-området rømte ut på vidda med reinflokken sin da tyskerne kom for å tvangsevakuere dem i 1944. Der levde de i lavvoer helt til krigen var slutt. Gaup kommer altså fra en reindriftsfamilie, men som yngste sønn måtte faren bli gruvearbeider i stedet. Han døde i 1991.
- Han druknet. Han gikk gjennom isen med scooteren, sier Gaup.
Moren døde ved påsketider i år.
- Det var trist, men hun var gammel. Hun var jo over 90 år, sier Gaup.
- Hvordan var hun?
- Jeg syns det er for tidlig å snakke om henne, sier Gaup, som selv både har merket reinsdyr og sovet i lavvo. Men det nærmeste han har kommet reindrifta de siste årene, var da han fikk visse problemer med å få reinflokkene i Kautokeino-filmen til å ta regi.
- Det var en tålmodighetsprøve. Med en gang du kommer med kamera, så er de borte! Men vi fikk det til. Delvis på flaks. Å lage film er noen ganger som å være på fisketur: Av og til får du fisk.
Det er tydelig at det er en lang vei fram før Nils Gaup får laget Den store filmen om slaget ved Litsa.
- Men «Reisen til Julestjernen» var vel grei å lage?
- Det er alltid et slit å lage film. Det er ikke noe glamorøst over det. «Julestjernen» var vanskelig fordi vi hadde barn i hovedrollen, og barn har ikke lov til å jobbe så lenge av gangen. De voksne skuespillerne hadde det også superhardt, med mye action, løping og klatring, samtidig som de skulle huske replikkene. Og det var veldig kaldt, både ute og inne i slottet! Nei, det var ikke noen walk in the park, det heller. Det er aldri det.
- Hva gjør du selv når du skal slappe av?
- TV er grei avslapning. Folk som dummer seg ut. Og kryssord, det syns jeg er fantastisk!
- Tror du ditt liv kunne blitt en interessant film?
Nå ser Nils Gaup mildt sjokkert ut.
- Nei, DET er virkelig ikke noe å skrive hjem om!
- Kanskje en spenningsfilm om en mann som liker å løse kryssord?
- He he, og så er klimaks når han greier å løse kryssordet! Der har vi det. Der har vi avslutningen.
hanne.mauno@dagsavisen.no
