Kornstads drivhuseffekt og Hoffs St(j)ernelag

Håkon Kornstad Trio

Im Treibhaus

Grappa

Da saksofonist og vokalist Håkon Kornstad slapp albumet «Tenor Battle» for tre år siden viste han at det ikke bare var mulig å forene jazz og opera, men at det var mulig å smelte det sammen til noe særegent og vakkert. Nå er han tilbake, i samme spor, men med en annen besetning. I trioformat denne gangen. Så, låter det like bra som det gjorde på «Tenor Battle»? Det korte svaret er ja. Om du vil vite hvor sømløst det er mulig å gli mellom jazz og opera, hvor overraskende naturlig det er mulig å få det til å låte, er trioens tolkninger av arier som «Di’ tu se fedele» fra Giuseppe Verdis «Un Ballo in Maschera» (Maskeballet) og Pietro Mascagnis «Apri La Tua Finestra!» et fint sted å starte.

Litt historie først. Saksofonisten Kornstad har en lang rekke utgivelser bak seg etter at han utdannet seg ved jazzlinja i Trondheim, vi snakker soloalbum, egne band, i duo med musikere som Paal Nilssen-Love, Håvard Wiik og Ingebrigt Håker Flaten eller i andres prosjekter. For å nevne noe.

I 2009 nærmest snublet denne musikeren med mer enn ett bein i avantgardjazzen, inn på Metropolitan Opera i New York og sjalusidramaet «Cavalleria Rusticana», skrevet av nevnte Mascagni. Stykket sendte han ikke bare tilbake til en landsby i Sicilia på attenhundretallet, den sendte han til Operahøyskolen i Oslo, der han utdannet seg som operasanger.

Som på «Tenor Battle» både synger og spiller Kornstad på «Im Treibhaus». Det gnistrer fortsatt når han veksler mellom de to tenorene, stemmen og saksofonen, og sammen med resten av trioen driver gjennom låter og arier signert komponister som Schubert, Verdi, Wagner, Mascagni og Grieg. Tittelen «Im Treibhaus» betyr «i drivhuset» og Kornstad beskriver seg selv, i presentasjonen av albumet, som en musikalsk gartner som dyrker ulike stiler og setter dem sammen for å la det gro fram mot nytt. Alt er lov «unntatt musikalsk innavl», som han sier det. Bildet er fint som beskrivelse på et prosjekt der det gyves løs med musikalsk åpenhet og kjærlighet til både jazzen og operaen.

Resultatet er gripende vakkert. Også på de tre instrumentale låtene, deriblant tittellåten, hentet fra Richard Wagners «Wesendonck-Lieder». Det er en seig og nydelig sak, med en veldig fin solo fra bassist Mats Eilertsen, som også spilte i Håkon Kornstad Trio på starten av 2000-tallet, da med Paal Nilssen-Love bak trommene. I Kornstads enestående drivhus serverer han vellyd sammen med trekkspiller Frode Haltli.

Spiller på Union Scene i Drammen 6. desember

Jazzrock av klassisk og godt merke

Jan Gunnar Hoff Group

Featuring Mike Stern

Losen

Det er ikke veldig lenge siden sist vi omtalte utgivelser fra Jan Gunnar Hoff på denne plassen. Den produktive pianisten og bandlederen sto for to ulike utgivelser før sommeren, en med sitt eget «Hoff Ensemble» og en sammen med bassist Per Mathisen, med Horacio Hernandez bak trommene. Nå er han tilbake med sitt eget band, med gitargigant Mike Stern på laget. Samarbeidet mellom de to er ikke nytt, Stern turnerte med Jan Gunnar Hoff Group for drøyt ti år siden, og er med på albumet Magma fra 2008. I 2016 turnerte de sammen på nytt, og nå er de altså klare med et nytt album.

Det er jazzrock, eller fusion om du vil, av klassisk og godt merke dette. Det er et mektig band Hoff har med seg, i tillegg til seg selv og Stern snakker vi her Audun Kleive på trommer og Per Mathisen på bass. Sjekk bare låter som «City Z» og avsluttende «Point Black», der både Hoff, Stern og Mathisen leverer fete soloer over et tett driv fra Kleive/Mathisen. Ja da, det groover bra dette. Begge disse låtene er signert Hoff, som har signert fem av åtte låter. Resten er signert Stern, deriblant en fin og varm ballade i «Common Ground».

Mike Stern er en formidabel gitarist, med en lang solokarriere bak seg etter at han spilte i bandet til Miles Davis på starten av åttitallet, en karriere som heldigvis ikke ble ødelagt da han skadet armene i en ulykke i 2016. På Hoffs lag viser han nok en gang storheten sin som gitarist. For dem som er i Oslo er det forøvrig mulig å få med seg Stern live i dag, på Cosmopolite, der han spiller med sitt eget band, som blant annet teller Darryl Jones på bass. I tillegg til å ha spilt med Rolling Stones i en årrekke, har Jones spilt med alt fra Sting til Herbie Hancock.