Nyheter

Fra butler i Libanon til leder for Camp Killingen

Jon Gulbrandsen har en bakgrunn langt utenom det vanlige.

Publisert Sist oppdatert

Jon Gulbransen (51) er ny leder for Camp Killingen hos Kirkens Bymisjon. Sommerleiren for barn og ungdom arrangeres hvert år i Sandebukta.

Hvorfor ville du bli prosjektkoordinator for sommerleiren Killingen?

– Jeg er veldig glad i friluftsliv og i sjøen, og har jobbet mye med barn. Jeg har hatt med en del barn på seiltur, og det gir meg veldig mye. Jeg tenkte det var midt i blinken.

Hva var det som gjorde at du ble plukket ut blant de 40 som søkte?

– Det vet jeg ikke. Jeg satt i et gruppeintervju sammen med ti stykker i en ring. Alle satt og tenkte på hverandre: «får jeg jobben eller får han jobben». Men det har nok litt med referansene å gjøre.

Apropos referanser: Du har ifølge Drammens Tidende bakgrunn som Norges første butler. Fortell litt om det.

– Jeg var utvekslingsstudent i USA, og da var det en kamerat av meg som fikk sponset butlerskolen i London. Jeg jobbet en periode som pølsemaker, men det ble litt og litt mindre jobb, så jeg bestemte meg for å ta et intensivkurs som butler. Det var ti timer hver dag i tolv uker sju dager i uka. Den første jobben jeg fikk var på den amerikanske ambassaden i Stockholm med 32 gjester til middag. Jeg havnet rett oppi det. Amerikanerne kjører veldig hardt på å bygge opp relasjoner, så jeg lagde middager og sørget for at alt gikk i orden.

Du har også jobbet i Libanon. Hva skjedde der?

– Norge fikk sjefsstillingen i UNIFIL, og i stillingsinstruksen til generalmajor Trond Furuhovde sto det at han skulle ha med seg en butler, og jeg var den eneste butleren de kunne finne. På den tida jobbet jeg som kjøkkensjef på en restaurant i Santa Barbara i USA. Jeg fikk fem kontingenter sammenhengende i Libanon fra 1993–1995. Furuhovde var ekstremt dyktig på å få partene i konflikten til å prate sammen og fikk veldig tillit. Det var veldig lærerikt å jobbe for ham. Jeg kom veldig nær ham. Da han døde noen år senere bar jeg kista sammen med blant annet sønnene hans.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «En mann navn Ove». Den er helt rå. Jeg tror jeg grein og lo 20 ganger da jeg leste den. Da filmen kom ble den nominert til Oscar, og boka er jo, som så ofte, bedre.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når folk er fornøyde rundt meg. Eller å kjøre med bil i 300 kilometer timen på bane. Det er greit det og.

Hvem var din barndomshelt?

– Supermann.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Nei, jeg vet ikke. Jeg er litt rotete, kanskje, hvis ikke jeg må være ryddig. Av natur er jeg ustrukturert, men jeg har vært nødt til å strukturere meg i forbindelse med de jobbene jeg har hatt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da reiser jeg. Jeg var i Sør-Afrika for en måneds tid siden.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Den amerikanske presidenten. Han er farlig.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Ingenting. Det er ting som ikke er koselig der og da, men du lærer av det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Elisabeth Klever

Powered by Labrador CMS