Jakt endret binnas barneoppdragelse

– Vi mennesker er for lite bevisste på hvordan vi påvirker alt annet liv på kloden. Mange tror nok ikke engang vi kan innvirke på dyrenes evolusjon. Våre resultater viser i hvert fall at den svenske, legale bjørnejakten har stor påvirkning på dyrene. Det har faktisk ført til at mange hunnbjørner beholder bjørneungene hos seg et år ekstra, forteller Zedrosser ivrig.

Han er opprinnelig fra Østerrike, men bor i Røyken – og jobber ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Bø i Telemark.

Fulgte drømmen

Zedrosser har forsket på bjørner siden 1998, og begynte ved Høgskolen i Telemark i 2012. Han har lenge vært tilknyttet Det skandinaviske bjørneprosjektet, som er verdens største og mest langvarige forskningsprosjekt på store pattedyr.

Et kjapt internettsøk viser da også at Zedrosser selv er blant verdens fremste og mest anerkjente bjørneforskere. Og utrolig nok er det nettopp dyreforsker han alltid har villet bli.

– Det er vel egentlig noe av det første jeg kan huske; at jeg allerede som veldig liten, når folk spurte om hva jeg ville bli når jeg ble stor, alltid svarte dyreforsker, ler Zedrosser.

Den oppsiktsvekkende artikkelen han har forfattet sammen med kollega Fanie Pelletier og doktorgradsstudent Joanie van de Walle viser hvordan svenske jaktregler, høyst sannsynlig er årsaken til atferdsendringen hos hunnbjørnene.

– Innen jakt generelt velger folk stort sett ut sine bytter etter utseende, størrelse, antallet takker på geviret og så videre. Denne opptattheten av store trofeer påvirker utvalget av dyr som klarer seg – og formerer seg. Den svenske bjørnejakten er derimot ikke så trofébasert. Det er mye mer bjørn i Sverige enn i Norge, og stort sett skyter jegerne de individene de ser – uten noen form for seleksjon. Det er bare ett unntak: Binner med unger. Med tiden har dette ført til at binnene gjerne passer ungene sine et år ekstra. Det holder jegerne unna – men det blir færre kull per hunnbjørn, forklarer Zedrosser.

Viktig lærdom

Han regner med at dette etter hvert vil senke populasjonsveksten – og forandre populasjonens sammensetning og alder. Til gjengjeld vil overlevelsesraten øke for binner og unger. Menneskers påvirkningskraft overfor ville dyrs atferdsmønster overgår med andre ord på alle vis det at vi får dem til å flykte hvis vi kommer dem for nære.

– Hvis vi skal forvalte naturen og dyreartene på best mulig måte, må vi skjønne hvordan vi påvirker systemet, og hvordan klimaendringene, som – i hvert fall for en stor del – også er menneskeskapte, påvirker systemet. Vår forvaltning, jakt og seleksjonskriterier kan få store konsekvenser. Dette gjør oss etisk og moralsk forpliktet til å tenke langsiktig og forstå at vi er den største evolusjonære faktoren i hele systemet, mener Andreas Zedrosser.