– Prøver å åpne opp

Rent kunstnerisk er det interessant om arbeidene kan flytte noe i publikum både emosjonelt og intellektuelt. Responsen søker jeg spesielt med det jeg jobber med nå; hvordan vi forholder oss til dyr, spesielt de vi spiser

Iselin Linstad Hauge (37)

Kunstner, stiller ut med sin far Ragnar Olaf Hauge på DKF sommerutstilling i Lychepaviljongen, Drammens Museum.

Kan du fortelle litt om utstillingen, hva ligger i tittelen «Fra da til nå og alt forandres?»

– Vi ble invitert av Drammen Kunstforening til å lage utstilling under temaet to generasjoner, og da vi startet lurte vi på om vi skulle lage to separatutstillinger, side om side, eller om vi skulle samarbeide. Det ble til to utstillinger side om side, men med felles tittel og med et rom som viser et felles arbeid. Begge rommer generasjonsaspektet og vi jobber forskjellig, men en fellesnevner er at noe av tematikken består i undersøkelse av eksistens, når man erfarer noe nytt – om universet eller om kroppen. Hvordan fungerer stort og smått, den kunnskapen man får som gjør at plutselig alt forandres. Noe flyttes radikalt når man får kunnskap. Felles for oss begge er en interesse i å utforske forskjellige nivåer av tilstedeværelse. I egen kropp, gjennom ord, og hvordan dette påvirker vår opplevelse av hva virkelighet er.

Har du jobbet med din far tidligere, og hvordan er det å samarbeide?

– Vi har aldri jobbet sammen før, men snakker mye og ofte om kunst. Vi fant ut at der vi hadde best styrke var nettopp i dialog om hverandres arbeider. Så kastet vi litt ball om hva vi skulle ha med, litt om tematikk og om prosessen underveis. Så jobbet vi hver for oss og så møttes vi. Pappa har med stålskulpturer store digitale grafiske arbeider og keramiske fat. Mine arbeider består av flere fotografier og to videoinstallasjoner. Og så er et av rommene i Lychepaviljongen felles, hvor vi har mange tekster, som vi også jobber mye med. Og litt av vitsen her blir å finne ut hvem som har skrevet hva.

Når forsto du at du også skulle bli kunstner, som faren din?

– Når skjønner man egentlig det? Jeg har gått både filmveien og kunstveien og opprinnelig var det egentlig skuespiller jeg ville bli. Det var vel en gang i 20-åra. Jeg gikk filmutdanning før Kunstakademiet, men tok en master i film igjen i Sverige for å se arbeidene mine i en annen kontekst.

Du jobber med mange kunstneriske uttrykk som film, fotografi, tekst og performance, hva er viktig for deg i din formidling, hva er din agenda?

– Jeg har en tydelig tematikk i det siste, rent kunstnerisk er det interessant om det kan flytte noe i publikum både emosjonelt og intellektuelt. Denne responsen søker jeg spesielt med det jeg jobber med nå; hvordan vi forholder oss til dyr, spesielt de vi spiser. Jeg ønsker at arbeidene mine skal være en åpning. Mange orker ikke se, så jeg prøver å vise hvordan kan man gå inn i dette uten å moralisere, men isteden åpne opp. Det handler om en interesse for en felles eksistens, å undersøke det dyrene og menneskene har til felles: Vi er her på jorda, vi puster, vi har en kropp, vi vil leve.

Du har stilt ut en rekke steder, og arbeidene dine har blitt vist i inn- og utland, hva er det største hittil i din karriere?

– Det er veldig givende å jobbe med separatutstillinger, eller utstillinger som denne i Drammen fordi man får vist mange arbeider, men det var veldig gøy å få være en av mange på Centre Pompidou i Paris, og i New York hvor vi var flere som var plukket ut med film og videokunst, flere etablerte kunstnere og flere upcoming.

Hvorfor er kunst viktig?

– Kunst er viktig, særlig i et samfunn som er så målstyrt i alt. Dette gjelder så mange steder nå, alt skal lønne seg, effektivisering og prestasjoner, da tror jeg kunsten er nødvendig, fordi den ikke er målstyrt på noen måte. Kunsten er veldig viktig i alle former, og kan henvise til andre sammenhenger og måter å se verden og seg selv.

 

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I tenårene var det «Forbrytelse og straff» av Dostojevskij. Og Hermann Hesse har betydd mye. I formingsårene var bøker veldig viktig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å få holde på med kunst og møte med andre mennesker. Balansen mellom det innadvendte arbeidet som kunstner, og å være utadvendt. En kombinasjon av disse. Og selvfølgelig å være med dyr.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Er sammen med gode venner. I sommer har jeg vært veldig sosial. Etter en såpass innadvendt prosess som jeg er i før en utstilling, er det fint.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For våre demokratiske rettigheter og menneskets individuelle frihet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Antropologen Jane Goodall og forskeren Donna Haraway.