Gull«neser» og relieff i bivoks

Drammenser Marius Presterud debuterer på Høstutstillingen.

I dag åpner Høstutstillingen 2018 i Kunstnernes Hus i Oslo.

Og det er nettopp dette huset i Wergelands veien 17 som har vært en del av debutantens helt spesielle kunstneriske virke, et slags atelier, eller kanskje best betegnet som åsted for kunstprosjektene hans de siste årene.

På taket

– Vi har brukt taket på Kunstnernes Hus og et forlatt ventilasjonsrom i fire år til kunstprosjekter, forklarer Marius Presterud, som har blitt antatt med to verk. Litt overkill som han selv sier, og forteller at verkene ved første inntrykk ikke har noe med hverandre å gjøre, men likevel har de det.

– Alt i min kunstpraksis har utgangspunkt og fokus på økologier, eller relasjoner, om du vil. Det ene er en relieff i bivoks, et minnetavle, et tilbakeblikk på det som har foregått. Det andre er en interaktiv installasjon; lønnefrø («neser» som vi kjenner dem som red.anm.), fra taket på Kunstnernes Hus, for anledningen håndpakket i 22 karat bladgull, forklarer kunstneren og forteller om noen bynaboer i hovedstaden som tok vekk trær, som igjen førte til at bikubeprosjektet kom i vanskeligheter.

– Vi trengte derfor trær, og plantet nye. Vi har hatt mange ting som inngår i våre kunstprosjekt på taket, blant annet bihold og et avlsprogram på larver. Bivoksen i det ene verket, er fra kubene vi hadde der. Og lønnefrøene i det andre verket, er hentet ned fra taket og sånn sett veldig knytta til stedet. Bivoks-verket er installert i hodehøyde, og man kan lukte den på veggen. Frøene kan man kanskje plukke opp og ta med hjem eller plante. De er dandert utover gulvene i to etasjer, litt overalt.

Verdiarbeid

– Jeg baserer mine kunstneriske prosjekter på selvreflekterende oppdagelser. Hva som opptar folk henger jo sammen med hvordan vi gjør livet vårt. Mange er opptatt av å jage, å henge med, men en slik måte å leve på går raskt utover omgivelsene og hverandre. Jeg forsøker å gjøre et verdiarbeid. Jeg leter etter noe, det er ofte kunstens rolle – å være et middel mot et mål, redegjør Presterud og fortsetter; – Det er litt rart, men verkene er altså mer enn en ting på veggen og noen frø.

Marius Presterud kaller seg selv autodidakt, siden han ikke har noen formell kunstfaglig bakgrunn, men så var det kanskje andre grunner enn det formgivende som startet Presteruds kunstneriske vei.

– Hjemme på Øren hadde vi rådyr i hagen og skauen med flott natur og Kloptjern nesten rett bak huset på Strøtvet. Men på vei til Drammen videregående, måtte jeg gå gjennom et ekstremt forurenset bysentrum. Jeg gjorde noen oppdagelser da og fant ut at kontrastene var veldig store, og på flere plan, forklarer 37-åringen.

Ett av årets jurymedlemmer, Marte Aas, sa nylig til NY TID om verkene i årets utstilling:

– Det er en tydelig vilje og et ønske om å tematisere en ny forståelse for både naturbegrepet og menneskets plass på jorden.

Og verkene til Marius Presterud passer nok godt inn i den betegnelsen.

Alle arbeider blir vurdert av Den Nasjonale Jury (DNJ). Juryen består av kunstnere og velges for to år gjennom uravstemning blant NBKs medlemmer. Utstillingen juryeres i to omganger. 1. juryering skjer på grunnlag av digital dokumentasjon. Under 2. juryering vurderes originalverk. Den Nasjonale Jury 2018 består av: Tom Stian Kosmo, Anders Kjellesvik, Marte Aas, Julie Lillelien Porter, Joar Nango og Anna Ihle.