Englandsfareren fra Fremtiden

24. desember 1931, julaften, hadde anonyme «Bastian» en petitartikkel i Fremtiden der blant annet juleboksalget ble kommentert. Konklusjonen var at bøkene var altfor dyre for vanlige arbeidere; de måtte fortsette å låne i bibliotekene. I ettertid vet vi at bak anonymiteten skjulte den 19 år gamle journalisten Sigurd Evensmo seg. Han var helt ny i Fremtiden, ansatt fra 15. desember 1931. Han hadde vært journalistlærling i Hamar Arbeiderblad straks etter gymnaset og hadde vært innom Tiden i Arendal før han kom til Drammen.

Evensmo var født på Hamar i 1912 og opplevde som ungt menneske i 1927 Julussakonflikten i Østerdalen, skogsarbeidernes og fløternes kamp for organisasjonsrett og tariffavtale. Da han kom til Drammen i 1931, kom han som journalist tett innpå Randsfjordskonflikten; en konflikt med samme innhold som den i Østerdalen. Disse konfliktene og de klare klassemotsetningene i samfunnet formet Evensmos politiske syn; for ham var det en selvfølge å slutte seg til arbeiderbevegelsen.

Journalistisk var Evensmos innsats allsidig: idrett, kultur, kommentarer, reportasjer, petitartikler, trivielle saker, alt. Den vidkjente redaktør Torgeir Vraa var valgt inn på Stortinget i den første perioden Evensmo virket i Fremtiden, men fra seinhøstes 1933 til Vraas død juni 1934, var han redaktøren. Også i tida som stortingsrepresentant hadde Vraa en sterk finger med i redigeringen.

Evensmo kastet seg inn i kultur- og partivirksomhet i byen vår. Han var formann i Drammen AUF og drivkraft i Drammen Arbeiderteater. TRAM-gjenger etter russisk forbilde ble mobilisert i forbindelse med valgkampene. (TRAM: Teatr RAbotsjik Maladosji - Arbeiderungdommens teater). Han ble valgt til delegat fra Drammen på Arbeiderpartiets landsmøte 1933. Evensmo var den eneste i drammensdelegasjonen som stemte med landsmøtets mindretall. Mindretallet ønsket fortsatt et program på «den revolusjonære klassekamps grunn». Flertallet ønsket sosialdemokrati og åpnet for fortsatt «ministersosialisme», med Hornsrudregjeringen 1928 som forbilde. Det er mye å lese for nye generasjoner!

Evensmo opplevde også at selveste partiformann Oscar Torp kom i ens ærend til Drammen for å irettesette og advare AUF-formann Evensmo for å ha invitert Trond Hegna som foredragsholder. Hegna ble ekskludert av Arbeiderpartiet i 1925, av Kommunistpartiet 1929, motdagist og partipolitisk uavhengig fram til 1936, da han igjen ble medlem av Ap og var det til sin dødsdag 20. januar 1992.

I Sanatorieveien dannet Fremtidens unge journalister et bokollektiv, “Kollektivet”: Sigurd Evensmo, Oddvar Aas, Fred. Kristensen, Thorleif Andersen. I Evensmos biografier står det uten unntak at han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen “Englandsfarere” i 1945. Men ifølge Drammen Byleksikon var debuten i 1934 med skuespillet “Konflikt”, gitt ut på Tidens forlag. Da er det det rette og selvsagt som bypatrioter holder vi oss til det! Teatergrupper og andre burde ta en kikk på manuset og se om det igjen kan føres opp.

Artikler i dagsavisene var den gang som regel ikke signerte, men når merkene «Bastian» eller «Simo» dukket opp, gjerne under petiter eller sportsreferat, så visste en hvem en hadde med å gjøre. Hans skrivestil røpet ham: språkføringen var moderne, uformell og ledig. Dette vekket nok Vraas behag, han var jo selv kjent for å være dus med sine lesere, hans stil var direkte og personlig, som om han snakket direkte til den han henvendte seg til når han skrev. Vi ser at «Bastian» kåserte om «det kulturelle liv på Strømsø i det 20. århundre». Da snakket han morsomt rundt (tjeneste-) jentemarkedet på Strømsø torg, om jentene som solgte seg så altfor billig for å oppnå en arbeidsplass.

Agitasjon ble det mye av. I et stort oppslag over flere spalter leser vi: «For sosialisme - mot fascisme og krig!» Dette var like før Hitler kom til makten, nesten ingen forsto foreløpig hvor farlig nazismen i Tyskland skulle komme til å bli. Under agitatoriske framføringer var de kledd i svarte skjorter med hvit hammer på brystet. Hvorfor de valgte svart som farge på kostymet, er ikke helt å begripe; svart var jo fascistenes farge i Italia! Jeg angrer på at jeg ikke spurte Evensmo om akkurat dette, da jeg hadde anledning til det.

Evensmo sluttet i Fremtiden 1. april 1935. Kriseforliket med Bondepartiet var inngått, Arbeiderpartiet hadde gjort et brakvalg 1933 og Nygaardsvold kunne danne regjering 20. mars 1935 - Arbeidsstedet ble nå Arbeidernes Pressekontor i Oslo. Fra 1938 var han ansatt i arbeiderbevegelsens hovedorgan, Arbeiderbladet (Dags­avisen i dag). Der forsto nok redaktør Martin Tranmæl å sette pris på sin unge medarbeider, 26 år gammel. Den sommeren og høsten kom krisen i Tsjekkoslovakia, først med sudettyskerne, så med München-forliket september 1938, der stormaktene forrådte landet og ga det til Hitler. I denne krisesituasjonen sendte Tranmæl Evensmo til Praha for å melde tilbake hva som skjedde i landet. Evensmo oppsøkte sosialdemokratenes hovedkvarter og fikk der vite hva som skjedde time for time. Han telegraferte hjem sine rapporter som var nøye i samsvar med de faktiske hendelser. Borgerpressen i Norge benyttet seg av tyske telegrambyrå og formidlet tyskernes propagandaversjon, fjernt fra virkelighet og sannhet. En journalistisk bragd av Evensmo, en merkestein i norsk pressehistorie.

9. april kom krigen og Evensmo fulgte gulltransporten nordover. I februar 1942 ble han og 18 andre tatt utenfor Ålesund for englandsfart. Alle så nær som Evensmo ble henrettet. Evensmo unngikk å bli skutt ved en ren misforståelse. Han ble satt på frifot, ble kontaktet av Gunnar Ousland som informerte Evensmo om arbeidet med Fellesprogrammet som skulle bli det viktigste politiske dokument i de første etterkrigsårene. Evensmo torde ikke annet enn å gå i dekning resten av krigen. Under denne tilværelsen skrev han boka «Englandsfarere». Han grov ned manuskriptet. Det kom for dagen i mai 1945. Det ble bok av det, som solgte i store opplag og innbrakte så mye i honorar at Evensmo kunne kjøpe seg en større villaeiendom på Nordstrand ved Oslo.

Evensmo har etterlatt seg varige minner fra tida i Fremtiden: Romanen «Flaggermusene» (1949) som er en del av trilogien «Grenseland», «Flaggermusene» og «Hjemover». Hovedpersonen, Karl Martin, bærer preg av Evensmo selv. Lett gjenkjennelig er også omtalen av redaktøren, som selvsagt er selveste Torgeir Vraa. Trilogien er sentral i norsk etterkrigslitteratur og bør absolutt ikke støve ned i bokhylla. Har du ikke opplevd de første tiårene etter krigen og har et ønske om å forstå denne tida, bør du ikke bare holde deg til faglitteraturen men også lese Evensmos trilogi. En parallell til Evensmo, men annerledes skrevet, har vi i Väinö Linnas trilogi «Høyt mot nord», «Opprør» og «Sønner av et folk». Det er mye å lese for nye generasjoner!

16. desember 1988:

EB-Drammen danket ut Siemens og franske Ahlston og halte i land en kontrakt til 110 millioner. EB skal bygge en vannkraftgenerator som skal monteres i Svartisen kraftstasjon nord for Mo i Rana. Det er informasjonssjef Dankert Freilem i Statkraft som opplyser dette.

16. desember 1963:

Julenisser er nå om dagen et vanlig syn i Strømsø sentrum. Julenisse-orkestret spilte utenfor Bankgården, ved julegrana, på Torgeir Vraas plass og i Konnerudgata. Til tross for røde nissedrakter og flagrende skjegg kunne en likevel kjenne igjen karene som medlemmer i Bryggemusikken.