Tistedal et lite ”by-samfunn” som måtte kapitulere

Halden-minner av Egil Torgersen

Tistedal, kun fire kilometer fra Halden sentrum - også på folkemunne kalt "indianerlandsbyen", var i storhetstiden en by i byen.

Odd A. Sæthre etterlyste nylig i lokalmedia post, bank, samt flere kolonialforretninger, og det har han god grunn til.

Alle disse nødvendige innretninger var der før, og i flertall.

For oss som har levd en stund, virker det ufattelig at dette lille "by-samfunn" er forvandlet til "intet".

Stedet hadde egen politistasjon med arrest, to bankfilialer, postkontor, bibliotek, kino, flere kolonialkjøpmenn og samvirkelag i alt hva denne hadde å by på.

Bad og jernbanestasjon ”hvor toget stoppet”, frisører, leger, tannleger, ja det kan nevnes mye. Alt hva et lite bysamfunn trengte.

Ikke å forglemme all industrien. Bomullspineri, sagbruk, jernstøperier, og så all idrett og sang og musikk-krefter.

Stedet hadde eget musikk-korps, trolig landets eldste.

Tistedølene til byen kun en gang i året

Tistedølene var stedbundne, ja hva skulle de til byen å gjøre?

Eneste gang på året, som tistedølene beveget seg til byen, var 1. mai hvert år.

Med all sin industri og velferd dannet det seg mange fagforeninger, og de ville sympatisere med kollegaer i byen, og gå i demonstrasjonstog.

Det sies at de var så mange, at når siste fane forlot barneparken i Tistedal, var fronten på toget med 1.mai-komiteen i spissen tett fulgt av Tistedalens Musikforening nådd til Skonningsfoss bru.

Der møtte alltid Fagforeningenes musikkorps for å danne baktropp sammen med arbeidere fra Fosseløkka og Fosseløkka mannskor på vei mot samlingsstedet i Strandparken.

Hva var det som gikk galt?

Var det bilismen i 1960, lettere å komme seg til byen, flere arbeidsplasser, trangere tider for næringsdrivende?, spørsmålene er mange.

Egil Torgersen deler sine minner og bilder - les mer om ham her
Deler sin enorme fotosamling og vekker Karl og Johan til live