Nyheter

Ble trygg da hun fant ut at hun er transkvinne: – Nå føler jeg meg perfekt

I 12 år satt «styggen på ryggen» og fortalte henne at noe var feil. Nå skal Hedda og faren være fanebærere under Pride-paraden i Fredrikstad.

– Du sitter med tankene i 10-12 år, da. Men du klarer bare ikke å sette ord på det. Da blir det bare depressing. Very depressing, sier hun.

Hedda er ikke navnet hun ble født med, men et navn hun har valgt selv. For et års tid siden dro hun til en psykolog, for det var på tide å finne ut hva klumpen, som satt konstant i magen, faktisk var.

Det tok rundt seks måneder før Hedda Fjeld Pedersen overfor psykologen klarte å sette ord på hva hun følte: Hun var trans.

Hedda Fjeld Pedersen sier selv at hun har det kjempebra om dagen.

– Ting er veldig, veldig mye bedre, sier Hedda Fjeld Pedersen når hun blir spurt om hvordan hun har det nå.

I leiligheten i Fredrikstad møter 25-åringen Dagsavisen Demokraten med et stort smil. Bak henne sitter pappa Thomas Fjeld, like positiv som datteren. Med Pedersens utstråling er det lite som tilsier at hun for bare knappe året siden var langt nede emosjonelt.

For etter at hun fant ut at hun var trans, ble hverdagen annerledes. Hun gikk fra å ha dårlig selvtillit til å være trygg på seg selv og hvem hun er.

– Styggen satt på ryggen i 12 år og dro meg ned, forklarer hun.

– Får jeg en søster?

Det tok ikke lang tid før Pedersen hadde kjøpt sminke, klær og fortalt familien sin at hun brukte hun som pronomen. Og det var søsteren hennes som fikk vite det først.

– Hun bare: Får jeg en søster?, sier Pedersen lattermildt.

Til resten av familien startet hun samtalen med å fortelle at hun hadde funnet ut av ting. Nå har jeg det kjempebra, begynte setningen med, før hun fortalte at hun var trans.

– Alle var liksom litt nervøse. De visste at det var noe galt fra før. Så jeg tror alle ble veldig lettet av at ting var bra, sier Pedersen.

Også pappa Thomas Fjeld har kjent på lettelsen over at «styggen på ryggen» har forsvunnet fra datterens rygg. At han nå har fått en datter i stedet for en sønn, gjør ingenting, så lenge hun har det bra.

– Jeg forstår ikke at man ikke ønsker det beste for barnet sitt, sier faren.

Han forteller at datteren tidligere hadde et drag i ansiktet som man ikke lenger kan se, og at hun nå virker tryggere på seg selv. Dette kom ekstra godt fram den første gangen far og datter skulle trene sammen. Fjeld forteller at datteren hadde kjøpt seg treningsklær fra en venninne før økta, og at hun møtte opp i tights.

– Ikke bare tights, men super tights, ler faren.

Midt under markløftene hadde datteren snudd seg til han, og sagt noe spesielt.

– Hun sa: «Nå føler jeg meg perfekt», sier Fjeld, mens han ikke klarer annet enn å trekke på smilebåndet igjen.

– Som gutt på treningssenteret sammen med meg har hun aldri vært tilfreds med å være der. Men med kvinneklær, altså med tights, og bryster og alt – da føler hun seg velkommen.

En møteplass for skeive

Hedda Fjeld Pedersens far er altså svært engasjert i datterens liv og i hennes hverdagsaktiviteter. Da datteren først hadde begynt å dra til en møteplass for skeive i Fredrikstad, Kafé BraNok i Rebellkollektivet, ble Fjeld det han selv beskriver som «superinteressert».

– Jeg bare: Kan jeg bli med? Er det greit for deg at jeg blir med? Og da ble jeg med bort en dag og traff de hyggeligste menneskene, sier Fjeld og beskriver møteplassen som fantastisk.

– Når jeg hører om regnbueflagg som blir tatt ned gang etter gang, av unge mennesker, er det trist å høre om. Det går i feil retning. Vi blir jo ikke færre skeive, sier Hege Hansen.

Kafé BraNok åpnet i desember i fjor. Til Dagsavisen Demokraten har BraNok-leder Hege Hansen tidligere fortalt at hun har fått et unikt innblikk i hvilke problemer mange sliter med – ofte i ensomhet.

– Jeg er helt satt ut av alle historiene vi har fått i løpet av den tiden, om mennesker som kun er åpent skeive her hos oss, og som ikke er det andre steder. Noen av dem sliter med helse, fordommer, diskriminering og mangel på nettverk, som mange skeive gjør, fortalte Hansen.

Selv om Fjeld kun har vært der én gang, syns han det er viktig at BraNok har muligheten til å holde åpent også når leder Hege Hansen ikke har mulighet til å være der.

– Noen ganger er det sånn at de ikke klarer å holde åpent. På onsdager så er det ikke alltid Hege klarer å stille opp på alt selv. Da har jeg lyst til å være en backup-løsning, forteller han.

Har ikke opplevd hets

På samme dag som Oslo Pride begynte i år, kunne NTB rapportere at det de siste to årene har vært en markant økning i anmeldelser av hatkriminalitet mot skeive. Heldigvis er ikke dette noe Pedersen har opplevd selv.

– Hva tror du er det beste våpenet mot hat?

– Åpenhet om alt. Det er den beste kampen mot hat, sier hun kjapt.

– Det er mange som ikke tør å spørre i det hele tatt, om de lurer på noe, og da gjør de seg opp meninger ut ifra sine egne tanker og ideer om ting, forklarer Pedersen.

Hun og faren er enige om at det finnes de som har det verre enn henne. På BraNok har de hørt på andre som forteller om hva de har vært igjennom. Én ting gjør faren hennes spesielt sint.

– At det er benektelse fra familien som gjør at enkelte mennesker ikke tør å stå fram, sier han.

Viktig å gå for de som ikke tør

Lørdag 19. august går Pride-paraden av stabelen i Fredrikstad, hvor gatene vil fylles opp av mennesker som ønsker å feire kjærlighet, samhold, solidaritet og respekt. Foruten lederrollen på BraNok, er Hege Hansen også styreleder i Fredrikstad Pride.

Hansen kan fortelle at årets pridefeiring absolutt blir noe å glede seg til. Og understreker at Pride er viktig, også i Fredrikstad.

– Det er viktig å markere hvilket samfunn vi ønsker å ha i Fredrikstad. Det er viktig at vi står sammen og er synlige for de som ikke tør å være det, mener Hansen.

Pride-parade i Fredrikstad

Tidligere i år skrev framtida.no at det var blitt rekordmange antitrans-lover i USA. Dette har også Hansen fått med seg.

– I mange andre land ser vi rettigheter som forsvinner igjen. Jeg tenker at det er helt greit å være skeiv i Norge. Vi bor i et godt land og må fortsette å kjempe for det, mener hun.

Hansen har også forståelse for at det er flere som syns terskelen er høyere for å gå i årets parade, og som kanskje ikke tør å gå i det hele tatt, etter fjorårets terrorangrep under Oslo Pride.

– Da er det viktig å gå for dem, sier hun.

Styrelederen kan også fortelle at de har et godt samarbeid med politiet og vektere, både til paraden og etterfesten. Hun gleder seg mer enn hun gruer seg.

Under årets Pride-parade vil vi også kunne se far og datter. Hedda Fjeld Pedersen og Thomas Fjeld skal nemlig være fanebærere for Kafé BraNok. Pedersen har ikke deltatt på så mange Pride-feiringer, men har kun positive ting å si om sin forrige feiring i Sarpsborg.

– Det var dritbra. Det var koselig. Det var helt magi. Det var helt sinnssykt kult, sier hun.

Pedersen ser også hvorfor det kan være vanskelig for folk å gå i årets parade, men syns i likhet med faren at Pride er viktig.

– Det er en veldig nødvendig ting, men det burde ikke vært det, poengterer Hedda Pedersen.

Mer fra Dagsavisen