Fikk løfte om «skeivt» vedtak: – En kjempeviktig forpliktelse

Virkeligheten for en del skeive beskrives av organisasjonen Skeiv Verden, som tirsdag holdt fagdag på kafeen BraNok i Fredrikstad.

Skeiv Verden legger to rapporter til grunn for sin virkelighetsbeskrivelse, men har også en solid erfaringsbank fra egne menneskemøter i sitt arbeid med møteplasser, kompetanseheving og veiledning samt terapi til skeive.

BraNok har vært en møteplass for skeive siden åpningen i desember. På den korte tiden har også BraNok-leder Hege Hansen fått et unikt innblikk i hvilke problemer mange sliter med – ofte i ensomhet.

– Jeg er helt satt ut av alle historiene vi har fått i løpet av den tiden, om mennesker som kun er åpent skeive her hos oss, og som ikke er det andre steder. Noen av dem sliter med helse, fordommer, diskriminering og mangel på nettverk, som mange skeive gjør, forteller Hansen til Dagsavisen.

[ Åpnet fristed for skeive: – Vi er mer utsatt, kun ved å være oss selv ]

To rapporter

Imdi-rapporten «På leting etter trygghet», som tar for seg integrering av skeive minoriteter, viser blant annet at denne gruppa utsettes for mye mobbing og trakassering – allerede som flyktninger på ankomstsenter.

– Det finnes tolker som unngår å opplyse videre at ankomne er skeive, altså ankomne som i mange tilfeller har flyktet nettopp fordi de er skeive og derfor søker beskyttelse. På den måten opplever de å bli diskriminert her i landet fra de kommer hit, påpeker Hege Hansen.

Det var Imdi-rapporten som utløste tanken om å holde en fagdag i samarbeid med Skeiv Verden på BraNok. Hansen mener det også gir dem ny kunnskap om hvordan arbeidet med bedre helse for skeive minoriteter kan få et kvalitetsløft – både i det skeive miljøet og i kommunen.

– Vi er blitt kontaktet av BUP, DPS og andre instanser, som også savner et skeivt nettverk og ikke helt vet hvor de skal sende sine skeive pasienter. Det er tydelig at det er et stort behov i Fredrikstad, men vi når ikke skeive minoriteter. Vi vet ikke hvor vi finner dem når de ikke finner oss, men vet at de finnes også her i byen, forteller hun.

[ – Det går i feil retning. Vi blir jo ikke færre skeive ]

Diskriminering, frykt og derav helseutfordringene gjelder ikke bare blant minoriteter, men også blant skeive generelt, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2021: «Livskvalitetsundersøkelsen».

LHBTIQ-personer i Norge er mer utsatt for ensomhet, isolasjon, psykiske problemer og økonomiske problemer. Én av tre skeive er lite tilfreds med egen psykiske helse, ifølge undersøkelsen – den første i sitt slag, som dreier seg om livskvalitet hos skeive. Transpersoner troner selvmordsstatistikken i Norge, og selvmordsforsøkene og selvmordstankene er betydelig mer utbredt blant transpersoner enn befolkningen for øvrig.

Et politisk flertall i Fredrikstad, bestående av Ap, MDG, Sp, Rødt og SV, viser til undersøkelsen og erfaringene ved BraNok i sitt forslag til tiltak. Torsdag fremmer Silje Louise Waters (SV) et representantforslag om skeiv helse på vegne av dette flertallet i bystyret.

---

Forslag til vedtak:

1. Fredrikstad kommune skal gi sine ansatte innen helse og oppvekst tilbud om kompetansehevende tiltak om skeiv helse.

2. Kommunedirektøren utarbeider en politisk sak som undersøker hvordan Fredrikstad kommune kan etablere et gratis lavterskel helsetilbud for skeive. Saken utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte og interesseorganisasjoner, og legges frem til behandling i første bystyremøte etter sommeren.

Forslaget fremmes i Fredrikstad bystyre torsdag, på vegne av et flertall bestående av Ap, MDG, Sp, Rødt og SV.

---

[ Hver tiende sørlending «grøsser» ved tanken på homofile menn ]

Unngår å søke hjelp

Den nye, rusfrie møteplassen for skeive har mennesker innom i aldersspennet 14-70 år.

– Det man ser fra BraNok, er at mange fortsatt lever skjult med legningen sin. Egne undersøkelser gjennomført blant besøkende på BraNok, viser at en stor andel av skeive ikke opplever at det er god nok kunnskap om skeiv helse i Fredrikstad kommune, og at de ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Dette gjelder alt fra ungdom til voksne og til eldre på institusjon poengterer Silje Waters (SV).

Spørsmål som unge skeive ofte brenner inne med er relatert til både psykisk og fysisk helse. De som er skeive i skjul oppsøker ikke hjelp eller vet ikke hvor de kan henvende seg.

– Vi har hatt ungdommer her som ikke tør å fortelle fastlegen at de er skeive, og som kanskje har spørsmål om hormonbehandling og hvor de kan få hjelp til andre helsespørsmål relatert til det å være skeiv eller skeiv minoritet. Vi har også hatt folk innom her, som lar være å gå til fastlegen med symptomer på sykdom fordi de er redde som følge av legning eller kjønnsorientering etter å ha opplevd fordommer og diskriminering, forteller Hege Hansen.

I forslaget til bystyret understrekes viktigheten av at Fredrikstad kommune bygger kompetanse om skeiv helse og gir målgruppa et definert tilbud.

– Fordommer i helsevesenet må til livs og kompetansen må heves. Det er viktig at de ansatte har kompetanse om samtaleveiledning og koordinering i samarbeid med fastleger, skoler, vaksinekontor og kommuneoverleger, argumenterer Waters videre.

[ Mamma heter Gunn, pappa heter Tom og Arne heter Harald ]

– Et kjempeskritt i riktig retning

Det politiske initiativet ble under fagdagen på BraNok ønsket svært velkomment.

– Det tenker jeg at er helt fantastisk. Jeg ser det som et kjempeskritt i riktig retning, som kan bidra til å øke kunnskap i skoler og helsevesen, sier Hege Hansen.

Daglig leder Stephen Adom i Skeiv Verden Oslo Viken er enig:

– Slike vedtak er kjempeviktige. Det er derfor vi holder sånne fagdager, for å opplyse og for å jobbe for politiske tiltak. Noe av det viktigste det kan føre til er jo nettopp politiske vedtak, som innebærer forpliktelse til å gjøre en forskjell gjennom eksempelvis handlingsplaner. Vi håper på mer av dette fra alle kommuner. Forpliktelse hos politikerne fører gjerne til forpliktelse hos byråkratiet og de ansatte, poengterer Adom overfor Dagsavisen.

Han og Skeiv Verden erfarer at skeive møter mange av de samme problemstillingene knyttet til kompetanse i store byer som Oslo, selv om hovedstaden av mange oppleves å være mer tolerant.

– Oslo er en storby, som vi opplever at det er naturlig at flere skeive kommer til fra småbyene, fordi Oslo har flere tilbud til skeive. Det er også lettere å være usynlig der enn i en mindre by. Vi synes det er synd at folk skal måtte kjenne på et press til å flytte bort fra der man er fra, og hvor man har familie, bare fordi man ikke føler det trygt å være seg selv, slutter Adom.

[ Debatt: Skeiv kvinnehelse – en glemt del av kvinnekampen ]

---

Skeive og minoriteter

• Skeive er personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
• Minoritetsgrupper innenfor de to hovedgruppene kan være etnisk opprinnelse, flerkulturelt, religiøst, fysisk funksjon og enda flere minoritetsindikatorer som krysses med det å være skeiv.

Kilde: Stephen Adom, daglig leder i Skeiv Verden

---

[ Debatt: Benestad har for mange vært den eneste hjelpen å få i en verden som ikke er laget for oss ]