Den økende fattigdommen i Norge har vært på alles lepper i høst. Prisene på ting som mat og strøm skyter i været, samtidig som trygdeytelsene har stått stille siden i sommer. Det betyr at særlig de som har aller minst rammes svært hardt. De høye prisene har gjort at særlig de som går på de laveste ytelsene til Nav, som uføre, sosialhjelpsmottakere og AAP-mottakere sliter voldsomt med å få endene til å møtes.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en støtteordning via Nav som skal sikre innbyggere inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra det offentlige.
I statsbudsjettet for 2023 vedtas sosialtiltak som inkluderer blant annet en prisjustering av barnetrygda og 5.000 kroner ekstra i året til enslige forsørgere. Barnetillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller deltakere i kvalifikasjonsprogrammet økes også, og 2.-klassinger får nå tolv gratis timer i SFO.
– I tillegg får rundt 76 prosent av befolkningen lavere eller uendret skatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Men budsjettet som ble lagt fram tirsdag ga ikke AAP-aksjonen noe større håp for dem som sliter mest.
– Vi er skuffa. AAP-aksjonen er skuffa, noe annet går det ikke an å si. Vi skjønner også at SV har stått i en umulig posisjon med Ap og Sp i denne runden, men for dem som har minst, er det ingen større forskjell på det som kommer fram i budsjettet i dag. En enslig på minstesats for AAP får ingen økning, annet enn den eventuelle skatteletten de snakker om, som utgjør kanskje en hundrelapp i det store regnskapet, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
– Det er så forsvinnende lite, alt blir bare spist opp i den andre enden, mener hun.
Mange sliter
De siste ukene har det vært svært mange med dårlig råd som har stått fram i mediene og fortalt hvordan de må velge mellom mat, medisiner og regninger, og en fersk undersøkelse viser at så mange som hver fjerde nordmann gruer seg til jul. Mange oppgir økonomi som hovedårsaken. Flere Ap-politikere har i Dagsavisen pekt på økte minstesatser hos Nav som en nøkkel for å få flere ut av den mest ekstreme fattigdommen.
I Dagsavisen mandag sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at regjeringen ikke ville øke minstesatsene til Nav, men at dette kunne komme til å endre seg.
I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV blant annet å bruke 8,6 milliarder kroner på en «dyrtidspakke», som skal hjelpe de som har minst. Denne innebærer blant annet økt barnetrygd, mer sosialhjelp, mer studiestøtte, økt minstepensjon og økt bostøtte.
– Det er dyrtid i Norge, og mange sliter med regninger og renter. Da må vi møte de økende prisene med mer rettferdig fordeling, så vanlige mennesker og folk med lite får mer å leve av. Det gjør SV i dette budsjettet, der vi legger fram en dyrtidspakke på 8,6 milliarder for å styrke kjøpekraften til dem som trenger det mest, sa partileder Audun Lysbakken da SV la fram sitt alternativ.
[ – Jeg er ferdig med å skamme meg ]
– Den har vi ikke sett noe til
Thoresen etterlyser fattigdomspakken regjeringen har snakket om.
– Hvor den såkalte fattigdomspakken er blitt av, vet jeg ikke. Den ser vi ikke noe til, vi klarer ikke å finne den i dette budsjettet, mener Thoresen.
Hun sier de hadde høye forventninger til bedre sosiale ordninger for de fattige, sett i lys av sakene som har preget nyhetsbildet i dag.
– Men det er ingen fattigdomsbekjempelse i dette. Vi må fortsatt gå til de private organisasjonene som er blitt den nye fattigkassa. Det er ikke noen økning i veiledende satser, og bevilges ikke noe mer til Nav annet enn kanskje en 100-lapp nå i januar i økt sosialhjelp. En enslig får 6750 å leve for i måneden, som sats for livsopphold. Det monner ikke, sier hun.
Hun skisserer en situasjon der barnetillegget for dem på AAP, dagpenger og Kvalifiseringsprogrammet (KVP) økes fra 27 kroner til 35 kroner per barn.
– De som har flere barn merker kanskje noe bedring, men det er da snakk om åtte kroner per dag per barn. Men det regnes bare for fem dager i uka, og det blir minus skatt.
Hun sier at organisasjonen skjønner at SV har gjort det de klarer.
– Men de har ikke gjort nok. Resultatet er at man får råd til en ekstra First Price-loff eller -kneipp og en pakke servelat.
SV-leder Audun Lysbakken er på sin side fornøyd med resultatene for neste års statsbudsjett.
– Jeg er veldig fornøyd med det SV har fått på plass i forhandlingene med regjeringen. Vi har sagt at vi ville prioritere å trygge folk som sliter nå når det har blitt dyrere å leve, kraftfulle tiltak som kutter klimautslipp og bremser oljeleting, og sist men ikke minst, sikre internasjonal solidaritet. Det gjør vi nå, sier han i en uttalelse til Dagsavisen.
– Mange flere vil få økonomisk trygghet i dyrtiden, samtidig som vi fortsetter å rulle ut viktige velferdsreformer med gratis halvdagsplass i SFO for 2.-klassinger og billigere tannlege til flere, fremhever han.
---
Dette ble de enige om:
* drivstoffavgiftene kuttes med 1,5 milliarder kroner
* økt bostøtte ved høye strømpriser
* uføre på minstesats får engangsutbetaling 3.000 kroner
* minstepensjonene øker med 4.000 kroner
* gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger
* 50 prosent tannlegerabatt for dem mellom 23 og 26 år
* strengere skatteregler ved flytting til utlandet
* fortsatt letestopp etter olje
* fortsatt begrensning på leting i iskantsonen
* enighet om at regjeringen skal vurdere å innføre petroleumsfrie områder
* tiltak for å kutte mer i klimautslipp, blant annet til Enova
* plan for hjelp til Ukraina og fattige land som rammes av krigens ringvirkninger
* 50 prosent økning i støtte til beboere på asylmottak
* engangsutbetaling for uføre som mottar minsteytelsen
* økning i barnetillegget for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP)
* 5.400 kroner i økt studiestøtte (lån og stipend) for fulltidsstudenter
* satsen for skattefradrag i BSU reduseres fra 20 til 10 prosent
* 7 millioner mer i støtte til matsentraler
* støtten til partigruppene på Stortinget kuttes med 5 millioner
* bevilgningen til Stortinget kuttes med samme beløp
---
[ – Jeg syns det er utrolig provoserende å lese at man skyver renta foran seg ]
Frykter flere selvmord og systemrasisme
Thoresen sier at de ikke ser veldig lyst på fremtiden for de som har minst i Norge.
– Jeg er redd for hva dette kan føre til. Gruppen som har minst ofres for lavere rente, og økt inflasjon. Vi har falt av bordet, og kan ikke se at vi er tilbake på bordet etter dagens statsbudsjett ble lagt fram. Den praktiserende arbeidslinjen står i veien for å bekjempe fattigdommen, mener hun.
– De tiltakene som gjøres, hjelper ikke til å gi mat på bordet.
Nå ber hun om at minstesatsen for uføre blir skjermet.
– Engangsutbetalingen for uføre på 3000 kroner må nå skjermes hvis den skal ha en hensikt. Den må holdes utenfor bostøtte og sosialhjelp, ellers blir den spist opp. Der er det ingen føringer per i dag, og jeg mener at nå må den skjermes og ikke bli sett på som en ekstra inntekt. Her må det en helt krystallklar beskjed ut til kommunale Nav-kontor. Ellers når ikke den hjelpen fram.
– Hva tenker du er ytterste konsekvens av denne politikken?
– Det vi er redd for, og som vi har vært med på før fordi vi så det i forbindelse med karenstiden, er at når folk har mistet inntekt gir det en uttalt økt fare for selvmord. Flere gir opp, de orker ikke mer. Historikken forteller oss også at når ulikhetene i et samfunn øker, ser vi en økning i kriminalitet, sosial uro og systemrasisme. Det vil si at hvis vi for eksempel tar inn flere flyktninger, ser man at de får, men jeg får ikke. Det leder til systemrasisme, og det er farlig.
– Hva tenker du at man kunne ha gjort, for å avhjelpe situasjonen?
– Vi mener at man må heve grunnbeløpet så alle hadde kommet seg opp over fattigdomsgrensen. Dersom grunnbeløpet settes opp til 150.000 fra 111.500, som er en økning på rundt 40.000, ville mange etter skatt lande rett over fattigdomsgrensen, sier Thoresen.
[ Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul ]
[ Lokalpolitikere i Oslo legger press på regjeringen: Krever høyere trygdeytelser ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen