Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Kaster nytt lys over justismordet som endret juss-Norge
Tidsvitnene Toril Amundsen og Jan Holm har for første gang fortalt offentlig om sine opplevelser omkring øksedrapssaken som førte til at Per Liland ble feilaktig tiltalt og dømt for dobbeltmord i 1970.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
På ettermiddagen 23. desember 1969 kjører Toril Amundsen hjemmefra for å hente blomster. Klokka 17.10 eller 17.15 passerer hun Glemmengata 73 i Fredrikstad. Der ser hun en mann som er i ferd med å låse seg inn i det lille tilbygget – på folkemunne kalt «Lille Helvete».
I vitneforklaringen sommeren etter beskriver hun mannen som «litt lut og slank, litt langkjaket med furer i kinnene, litt gråstenkt». Hun er sikker på at mannen hun har sett er leieboeren John Olav Larsen, som har bodd der i omtrent to år.
Det er bare ett problem: Ifølge politiet ble mannen hun så, drept dagen før.
Endret dato
Det var på formiddagen julaften 24. desember 1969 at John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen ble funnet drept i Larsens bopel, huset som ble kalt for «Lille Helvete» på grunn av sin tette kobling mot rusmiljøet. De var brutalt myrdet med grove øksehogg, og hadde store skader i hodet. Per Kristian Liland ble pågrepet like ved åstedet en times tid etter funnet av de døde. To andre ble også pågrepet, men løslatt kort tid etter. Liland ble varetektsfengslet tre dager senere.
Rettsteknikere på stedet anslo at de to måtte ha blitt drept en gang mellom lille julaften og julaften morgen. Også i obduksjonspapirene fremkommer det at de to mennene døde i dette tidsrommet.
Men disse to dagene har Per Liland alibi. Politiet beslutter i mars samme år å endre teorien om datoen for når drapet må ha skjedd, til den 22. desember.
Det innebar at Torils vitnemål også måtte endres.
– Men jeg var sikker på at det var den 23. Det har jeg sagt i alle disse årene. Jeg har ikke tvilt noe, sier Toril med klokkeklar røst.
Vi er i storsalen Egalia på Litteraturhuset i Fredrikstad. Temaet for kvelden er justismord, og vi har gått gjennom Birgitte Tengs-saken og Baneheia-drapene. Både advokat Cato Schiøtz og forfatter Bjørn Olav Jahr har kommet med sine betraktninger om temaet. Blant annet har Schiøtz gjentatt at Liland-saken var et vannskille i norsk rettspraksis, og Jahr har gått gjennom arbeidene sine med de to bøkene Hvem drepte Birgitte Tengs? (2015) og Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet (2017).
Begge sakene er brennaktuelle, sett i lys av Viggo Kristiansen nylige frikjennelse og arrestasjonen av en mistenkt i Tengs-saken. Men det er den over 50 år gamle øksedrapssaken og justismordet på Per Liland som er årsaken til at salen er sprengfull. Anslagsvis må det være nærmere 250 mennesker her.
De har kommet for å høre vitnemålene til Toril Amundsen og Jan Holm. Sanntidsvitner i den fortsatt uoppklarte øksedrapssaken i Fredrikstad. På scenen sitter ordstyrer Roy Freddy Andersen, Toril Amundsen og Vibeke Ekroth. Sistnevnte var gift med nå avdøde Sten Ekroth, og sammen har de mye av æren for at saken til Per Liland til slutt ble gjenopptatt i 1994.
Bedt om å tenke seg om
Aldri før har Toril uttalt seg offentlig om det hun opplevde den gangen. Likevel forteller hun med stødig røst hva som skjedde i tiden rundt da politiet endret på tidspunktet for drapet.
– Da får jeg besøk av to fra – jeg kaller det Kripos – det er to politimenn som kommer opp på Veum der jeg jobber på kontoret, og snakker med meg og forteller meg at jeg må jo ha sett feil. Det må være den 22. Nei, sier jeg. Ikke tale om. Jeg pleide ikke å lyve, og jeg var sikker. Ja, sa de da, men du skjønner det at nå er det en annen, mer kjent mann som var et vitne. Nå har han også sagt den 22., så du vet at når han har sagt den 22. så må du tenke deg om, forteller Amundsen.
Politiet gir seg ikke.
– Det hjelper ikke, sa jeg. Og jeg visste ikke hva dette gikk ut på engang. De ga seg ikke, men jeg ga meg heller ikke. Så da dro de. Og de kom i hvert fall et par ganger til og lurte på om jeg hadde «tenkt meg om». Men det jeg visste på første juledag, er jo det jeg visste. Jeg visste jo ikke noe mer i mars, april og mai, sier hun.
– Likevel sto du på ditt?, spør Andersen.
– Ja, merkelig nok, så gjorde jeg det. Det var jo sannheten for meg.
Hun forteller at hun syntes politiets opptreden var rar, men at de hadde tillit til politiet.
(Artikkelen fortsetter under videoene)
Tidsvitne Toril Amundsen forteller om sine opplevelser som vitne i Liland-saken. (Gry Catinka Wold/Dagsavisen)
Tidsvitne Toril Amundsen forteller om sine opplevelser som vitne under Liland-saken.
Vibeke Ekroth og ektemannen overvar rettssaken mot Liland i 1970 og la spesielt merke til Torils vitneforklaring, selv om hun på langt nær var den eneste som hevdet å ha sett en eller begge de drepte etter den 22. desember. Til sammen et tjuetalls vitneforklaringer forkastes i rettsprosessen, og stemples som såkalte nulldokumenter.
– Torill var ikke den første, men hun var så sterk, sier Ekroth.
– Både at hun kjørte foreldrenes bil, at hun skal hente blomster, og at hun har med lillesøsteren. På lille julaften. Altså, du tar ikke feil av det noen dager etterpå.
Ettersom datoene ikke stemte, endte Torils vitnemål opp som et såkalt nulldokument sammen med et tjuetalls andre. Politiet mente at hun like gjerne kan ha observert søskenbarnet til John på trappa den lille julaften. Nulldokumenter var per definisjon blindspor for etterforskningen og skulle dermed ikke tillegges noen betydning i etterforskningen eller i rettssaken.
Møtte Liland rett før arrestasjonen
Et navn som stadig dukker opp i avhør av vitner, blant annet i vitnemålet til mannen som hadde tilnavnet «Stepper’n», er Jan Holm. «Stepper’n» var en av de to som tidlig ble arrestert i forbindelse med drapet, og senere løslatt. Han ble avhørt i to omganger, og i sine forklaringer beskriver han sine bevegelser på lille julaften. Det startet med at han skulle besøke Jan Holm, som ikke var hjemme.
Etter å ha hatt en omflakkende natt med reising mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og innom diverse fester, kan mer enn femten personer bekrefte at de har sett «Stepper’n» den natta. Blant annet Jan Holm, som møtte han kort i Sarpsborg – noe som er kjent for de fleste som har satt seg inn i Liland-saken.
Det som imidlertid ikke er kjent, er at Holm møtte Per Liland på julaften, rett før han ble arrestert: Jan Holm og broren hadde dratt til Fredrikstad for å kjøpe en del til sykkelen hans, når de møter Liland rundt klokka elleve på formiddagen rett ved Tobiasstredet der Liland hadde leilighet. For første gang forteller han om sine opplevelser rundt arrestasjonen av Per Liland:
– Jeg kjente jo Per veldig godt, for vi var i samme turnklubb. Han spør om ikke jeg kan låne han noen kroner, så han får en femmer. Så skulle han ned og kjøpe noe øl, forteller Holm.
Etter at han var ferdig i sykkelbutikken, går Holm ut på gata igjen. Der ser han Liland gå oppover veien. De veksler et par ord, hvor Liland blant annet sier at han skal «gå opp til guttane».
– «Dem er sikkert fyllesjuke, dem óg», sa han, forteller Holm.
– Og da skulle han opp i Glemmengata 73?, spør Andersen.
– Ja, han gikk oppover Glemmengata.
Holm synes ikke at han oppførte seg rart eller annerledes.
– Jeg har kjent Per i alle herrens år, og han var ikke noe rarere enn han brukte å være, spøker Holm, før han beskriver at han gikk videre til bussen.
– Men så snur jeg meg, og ser politibilen komme kjørende og stoppe ved der som Per er, ved Glemmen kirke. To politimenn kommer ut av bilen og går bort mot Per, og tar han med seg.
– Det er da han blir arrestert?, spør Andersen.
– Ja, jeg regner med det når han forsvinner inn i politibilen. Men jeg snakket med Per etterpå, og da sier han at han bare var inne til avhør.
– Men for å gå litt tilbake, så har du nettopp snakket med Per som hadde vært og kjøpt øl, og du syntes ikke han oppførte seg noe unormalt. Ifølge politiet har han på dette tidspunktet nettopp drept to mennesker?, spør Andersen.
– Han har ikke drept en flue, han, mener Holm.
Schiøtz: De sakkyndige har ansvaret
Advokat Cato Schiøtz mener at det er de samme mekanismene som har ført til justismord i både Liland-saken og i de nyere eksemplene fra Baneheia og Tengs-saken.
– Politiet gjør seg opp en mening, mener de har funnet drapsmannen, tilpasser bevisførselen deretter, og prøver å få vitnene til å endre forklaring – det hørte vi jo nå. Og få domstolene bort ifra det, og hvorfor ser domstolene bort fra slike klare vitneforklaringer? Jo, fordi de tekniske bevisene, de sakkyndige er så sikre. Og er det én yrkesgruppe som har hovedansvaret for nesten alle justismord, så er det de sakkyndige generelt og de medisinsk sakkyndige spesielt. Det er hovedårsaken. Misforstått skråsikkerhet blant sakkyndige. Det er et kjempeproblem. Og som forsvarer er det veldig vanskelig å argumentere mot skråsikre sakkyndige, sier han.
– Men i Lilandsaken er det opp mot tjue vitner, hvordan kunne retten se bort fra det?, spør Andersen.
– Fordi at de sakkyndige var så skråsikre. Og så er det slik at for å få en sak gjenopptatt, så må han ha enten nye omstendigheter eller nye bevis. Det betyr at alle disse vitnene som er satt til side, de er verken nye omstendigheter eller bevis. De har vært ført som vitner for retten og har forklart seg, og de forklaringene er satt til side. Så vi måtte få nye sakkyndige til å gå gjennom bevisene, og de kom til at drapene ikke kunne ha skjedd på den 22. Det var den nye omstendigheten, som beveget hele Liland-saken, forklarer Schiøtz.
– Hadde vi ikke hatt nye sakkyndige, hadde ikke Liland-saken blitt gjenopptatt. Det er nye sakkyndige vi har hatt i Baneheia også. Og på Tengs-saken. Så det er sakkyndige som medfører justismord, og det er nye sakkyndige som medfører at saken står i et annet lys.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
