Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Alenemor Helene måtte vente i sju måneder før hun fikk pleiepenger for å ta seg av sin syke datter
– Jeg er så glad ting har ordna seg, sier Helene Spro. Den engasjerte helsefagarbeideren og Helseparti-politikeren fra Sarpsborg har stått i en tøff situasjon det siste året.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av: Yngvil Mortensen
– Hele poenget med velferdssystemet er at folk skal få hjelp når de trenger det, sier Helene Spro.
Det fikk ikke Helene Spro. Hun syns det er bittert.
Angsten kom over eldstedatteren sent på høsten i forfjor. Hun ble så redd for å miste moren sin at hun fikk panikk når Helene leverte henne på skolen og gikk på jobb. Datteren har hjerneskade og alvorlig autisme.
Situasjonen til datteren gjorde det svært sannsynlig at Spro ville få pleiepenger fra Nav, en stønad for å erstatte lønna i perioden hun må ha permisjon fra jobben som helsefagarbeider i hjemmetjenesten. Hun trengte legeerklæring fra barne- og ungdomspsykiatrien for at Nav skulle behandle søknaden.
Men lang ventetid i helsevesenet, for korte frister hos Nav og til sist lang saksbehandlingstid grunnet koronautbruddet, og i tillegg avlyste legetimer grunnet korona-situasjonen, klusset det til for henne.
Utover høsten hadde faren, moren, skolen og pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunen jevnlige møter utover høsten for å finne ut hva som skulle til for at datteren fortsatte på skolen. De kartla fag, timer og aktiviteter som hun liker best og satte sammen en kortere timeplan.
Men 11-åringen ville ikke gi slipp på mammaen sin. Helene Spro tvilte ikke på hva hun skulle gjøre. Hun tok derfor ulønnet permisjon fra jobben som helsefagarbeider i hjemmetjenesten for å ta vare på barnet sitt.
– Hva skal vi leve av da? spurte Helene seg.
Måtte låne penger
Alenemoren lånte penger for å forsørge barna, og fikk uventet støtte og pengegaver fra helt vanlige mennesker.
– Vi overlever, om enn litt stusslig, sa Helene Spro til FriFagbevegelse da hun hadde gått flere måneder uten inntekt.
– Det er så mye ubehag som oppstår når man ikke har penger. Ikke 400 kroner til å kjøpe ny regndress til gutten min. Det skal ikke være sånn, sa hun.
Hun og ungene levde for det meste på penger Spro lånte av venner og familie.
En kvinne startet kronerulling på nett, som hun fikk 27.000 kroner fra, og en annen vippset penger så hun fikk betalt SFO-regninga. Da fikk hun sove om natta. Helene ble nesten målløs over gavmildheten.
Les også: Alenemor Helene har fått 24.000 kroner gjennom kronerulling
Spro søkte om akutt sosialstønad fra Nav, og fikk en kriseutbetaling på 12.000 kroner.
– Jeg ble veldig glad for det, sier Spro.
Da hun søkte om sosialstønad igjen, krevde Nav at hun måtte vurdere hva hun hadde å selge, i tråd med loven.
– Fordi jeg har et sykt barn, så skal jeg selge eiendeler jeg har jobba hardt for å kjøpe? Nei. Det var enklere for meg å låne penger. Jeg er heldig fordi jeg faktisk har noen å låne av. Ikke alle har det, sier Spro.
Eksmannen, barnas far, eier huset Helene og barna bor i og betaler utgiftene på huset i stedet for barnebidrag. Hadde hun hatt husleie også, vet hun ikke hva hun skulle gjort.
Etter sju måneder satt Spro likevel igjen med rundt 60.000 kroner i privat gjeld.
– Sympati betaler ikke handlekurven
Arbeiderpartiet tok opp saken til Helene og familien med arbeids- og sosialministeren. «Jeg forstår at en mor er frustrert over lang ventetid på time i helsevesenet», svarte statsråden, Torbjørn Røe Isaksen.
– Skulle jeg ta med meg sympatien hans til Kiwi og betale handlekurven med den? Jeg trengte ikke sympati, jeg trengte penger til melk og brød, kommenterer Spro.
– Jeg føler vi har vært heldige fordi vi har folk som hjalp oss med penger, sier hun.
Mye lest: Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
Fikk endelig papirene hun trengte
Først i slutten av april 2020 fikk datteren legeerklæringen som Nav krevde for å behandle søknaden om pleiepenger.
Helene Spro sier selv dette om den lange ventetiden hos BUP:
– BUP må velge mellom pest og kolera. De står mellom barken og veden. De er en veldig pressa del av helsetjenesten, sier hun.
FriFagbevegelse stiller BUP Sarpsborg flere generelle spørsmål om ventetiden.
«Når alt kommer til alt, så handler det om kapasitet», fastslår Thorbjørn Haglo, seksjonsleder BUP Sarpsborg, og Ragnhild Tranøy, avdelingssjef BUP/HABU, i en epost til FriFagbevegelse.
«Enten frigjøre eller tilføre kapasitet for at ventetidene skal kunne reduseres», skriver de.
Barn og unge med de alvorligste tilstandene prioriteres først, opplyser de.
«Lengste forsvarlige ventetid eller frist for oppstart for behandling i BUP reguleres av prioriteringsveilederen og varierer fra 7 dager til 13 uker avhengig av tilstand. Ventetiden regnes fra den dato henvisningen er mottatt», informerer BUP.
Etter at koronapandemien brøt ut, er ventetiden blitt lenger. «I dag er nok våre ventetider 2–4 uker lengre enn normalt grunnet pasientmengden som har samlet seg i forbindelse med korona.»
Flere uker til med venting
Nav sa det ville ta to måneder å behandle søknaden, overlesset som de var med søknader om dagpenger fra arbeidsløse og permitterte som følge av korona.
– Jeg syns det er latterlig lenge å vente når jeg ber om akutt hjelp og er i en situasjon hvor jeg måtte gå fra jobben på dagen, sa Helene da FriFagbevegelse i mai spurte hvordan det gikk.
– Vi må bare smøre oss med enda mer tålmodighet, sa Helene da.
Hun har fått ut mye ved å skrive bloggen sin, monstersnupp.
«Intet nytt i saken din siden 14. mai», sto det på siden hennes på dittnav.no i juli.
«Nå gruer jeg meg til å stå opp i morgen bare for å bli skuffet igjen, -og det er det som bekymrer meg mest, -at det er umulig å glede seg for mye til noe, -umulig å planlegge, -alt i livet står helt stille mens vi venter på Nav, -og all denne ventingen tror jeg faktisk kan gjøre selv de sterkeste syke», skrev Spro da.
Les også: Nye regler: Foreldre får økt kvoten med sykt barn-dager for 2021
En løsning
Sju måneder etter at hun måtte gå fra jobb, fikk Helene endelig utbetalt pleiepenger. I slutten av juli var det hennes tur i den lange køen av folk som trengte hjelp fra Nav under koronakrisa.
Med en gang satt hun seg ned og vippset til dem hun skyldte penger. En fra banken ringte fordi hun trodde Helene var utsatt for svindel. Spro fikk betalt privat gjeld og hadde litt til overs.
Nav beklager at det tok så lang tid.
«Å måtte vente på utbetaling av en ytelse i flere måneder må oppleves frustrerende. Vi beklager dette», skriver Steinar Haukeland, avdelingsdirektør ved Nav Arbeid og ytelser Kristiania, i en epost til FriFagbevegelse.
Spro mistet rundt to måneders inntekt. Hun tok permisjon fra jobben sin i november 2019, mens Nav innvilget henne pleiepenger fra 15. februar 2020, fordi hun ikke fikk legeerklæringen innen fristen.
Nav-direktør Steinar Haukeland opplyser at Spro kan søke Nav om å få dette etterbetalt, hvis hun kan framskaffe de nødvendige papirene.
– Jeg blir så uvel av å tenke på den prosessen at jeg aldri ville forsøkt å få de pengene. Det er ikke verdt det, sier Spro.
Lest av mange: Da sønnen Victor Elliot (3) døde, mistet pappa Mads pleiepengene på dagen
Hadde penger til julegaver
Helene puster lettet ut. Nav har innvilget henne pleiepenger helt til mars 2021.
Når man søker første gang, er det under normale omstendigheter bare mulig å få for to måneder. I mars 2020 innførte regjeringen midlertidige korona-regler som gjør det mulig å innvilge pleiepenger i en lengre periode også første gang man søker. Reglene skal gjelde ut 2021, opplyser Nav til FriFagbevegelse.
– Jeg er så glad ting har ordna seg. Jeg kan se flere måneder fram i tid. Nå får jeg klump i halsen av helt andre grunner enn i fjor, sier Helene.
Hun hadde penger til julegaver til ungene og hadde kalkun på nyttårsaften.
De to yngste har klart seg veldig bra gjennom korona-tiden, forteller Helene.
Eldstedatteren, som er blitt 12 år, syns hjemmeskole var ypperlig da skolene var stengt, forteller moren.
– Det går framover med henne, men jeg er fortsatt med på skolen. På en dårlig dag sitter hun på fanget mitt og vil bare hjem. Jeg må være sammen med henne hele tiden, forteller Helene.
Hvis hun fortsatt trenger å ha mamma med, er neste gang de trenger en legeerklæring i mars 2021. Da holder det med en fra fastlegen.
– Mange ville bytta plass med meg
Ventetiden har vært utrolig tøff for henne. Samtidig sier Spro:
– Jeg syntes mye synd på meg selv før. Jeg hadde fått to barn med spesielle behov. Mye var vanskelig. Vendepunktet for meg kom da den eldste var tre år og skulle opereres, forteller hun.
– Da gikk det opp for meg at mange av foreldrene på sykehuset ikke skulle hjem med et levende barn. Da skammet jeg meg over selvmedlidenheten. Jeg innså at det er tusener av foreldre som ville bytta plass med meg, og slippe å gå til en gravstein, sier Spro.
