Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Julehyllest til «englene i hvitt»
Matfotograf Sara Johannessen Meek er stum av beundring over innsatsen til alle de ansatte i helsevesenet under koronapandemien. Derfor bestemte hun seg for å samle inn nok penger til å gi dem en skikkelig julegave.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Sara Johannessen Meek (34)
Hva: Fredrikstad-basertfotograf, som blant annet tar matbildene til kokebøker fra noen av landets mest anerkjente kokker.
Hvorfor: Har startet en innsamlingsaksjon via «Spleis» med mål om å gi en ekstra juleoppmerksomhet til de ansatte ved Sykehuset Østfold Kalnes, samt helsehuset og koronasenteret i Fredrikstad.
Hvorfor har du opprettet denne Spleisen?
– Fordi 2020 har vært et helt vanvittig år på alle mulige måter. Mange i min egen familie jobber innen helse, og jeg vet at dette i alle fall har vært et veldig krevende år for dem. Egentlig skulle de fått en klem hele gjengen – alle som jobber på sykehuset, helsehuset og koronasenteret – men det går jo ikke. Derfor tenkte jeg at jeg måtte prøve å få til en ordentlig fin førjulsgave fra alle oss til dem. Til påske lagde barna mine og jeg et stort påskeegg til de som jobber på helsehuset, men det er så gørmange som jobber ved sykehuset at vi kan ikke ordne gaver til alle dem alene. Det er vel 5.000 stykker, og alle skal få, så da bestemte jeg meg for å lage en innsamlingsaksjon.
I beskrivelsen av innsamlingsaksjonen omtaler du de sykehusansatte som «englene i hvitt». Tenker du det er særlig viktig at disse folka får en ekstra julepåskjønnelse i år?
– Jeg syns jo egentlig at alle skal få det alltid. Men dette har vært et veldig spesielt år, og selv om vi er en dugnadsnasjon og alle har stått på, er det helsearbeiderne som står midt i det. De sprer så mye trygghet og er i frontlinja, mens vi andre kan gjemme oss på hjemmekontor eller handle i en fei, med antibac og hansker.
Les også: Som en ubuden gjest
Det har kommet mange reaksjoner i både sosiale medier og nettaviser den siste tida på at sykehusansatte blir «avspist» med paraplyer og luer som julegave i dette krevende året, er ditt initiativ også et slags svar på dette?
– Nei, det får de stå for selv, og disse gavene er antakelig også gitt med de beste intensjoner, så jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen. Jeg tenker bare at alle egentlig trenger en klem, men når det ikke går så kan noe godt å spise eller blomster være et godt alternativ. Det skal så lite til for å glede mange.
Hvor mye har du fått inn så langt, og hvor mye håper du å få inn?
– Akkurat nå (fredag klokka 13) har vi fått inn 13.500 kroner fra 70 forskjellige bidragsytere, så det er jeg veldig fornøyd med. Jeg satte et veldig hårete mål om 100.000 (søndag morgen er det samlet inn 82.430, red. anm.), for da har man i alle fall råd til en rose eller noen deilige julekaker – for eksempel de smultringene vi spiste da vi var små – til alle de 5.000 ansatte.
Hvor lenge holder du «slusene» åpne?
– Jeg tenker at de bør få gavene før julaften, og så går jo disse folka helt ville turnuser. I løpet av tirsdag og onsdag skal jeg få vært innom både sykehuset, helsehuset og koronasenteret og overlevert det jeg får kjøpt inn. Så får vi se hvor mye penger som har kommet inn innen da, og hva det rekker til, men symbolikken er vel så viktig som selve gaven – det at de fortjener noe mer enn bare et klapp på skuldra.
Les også: – Det fine med julematen er at du ikke trenger å finne opp kruttet
Du har jo selv blitt dreven på mat generelt og kanskje julemat spesielt, gjennom fotoarbeidet ditt for flere av Norges beste kokker. Har du noen gode tips til hva både de sykehusansatte og vi andre kan lage for å maksimere julestemningen?
– Gjærbakst! Nå har vi nettopp vært gjennom lucia-uka, så da har det gått mye i det safranbaserte. Og så må det være pappas ribbe, og helst en ekstra ribbe man bare kan gå og gnage på. Ellers i året er jeg veldig for å prøve ut ny og rar mat, men akkurat nå i jula er det den norske tradisjonsmaten som er det viktigste. Jeg syns det er helt herlig å gå ute her på Kråkerøy og kjenne lukta av julemat i alle varianter fra de forskjellige husene.
Siden jula nærmer seg med stormskritt, kjører vi en høytidspreget variant på noen av de faste spørsmålene våre også: Hvilken bok, film eller serie er aller mest jul for deg?
– Aller, aller, aller mest er det Love Actually, den største klisjeen! Når juleferien kicker inn nå, er det den som gjelder av filmer. Og så ser vi alle Hjemme Alene-filmene med barna våre, og leser Lisa Aisato og Maja Lundes helt fantastiske bok «Snøsøsteren» med et nytt kapittel for hver dag.
Hva gjør deg lykkelig?
– Familien min, og at alle er friske. Jeg er opptatt av å passe på flokken min. Ellers er det mye lykke i god gjærbakst og mormors karamellpudding, som kommer nå i jula.
Les også: Trening i koronaens tid (+)
Hvem var barndomshelten din?
– Jeg hadde mange ulike helter i en rar og stor familie, men jeg har alltid sett opp til mamma og pappa – og litt på ulike tidspunkter avhengig av alder, fordi de er så forskjellige. Og så er det mormor, matriarken i familien, som vi alle nå må holde oss friske for å kunne feire jul sammen med.
Hva gjør du når du skeier ut, både i jula og ellers, hvis du ser bort koronaen?
– Da samler jeg alle jeg kjenner til mat. Vi har pleid å ha åpne dører på mandager, der vi lager sodd bacalao eller noe annet digg. Da kommer alle vennene til barna, og foreldrene ramler inn utover ettermiddagen og kvelden, så jeg lengter til å kunne fylle huset og hagen igjen.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Akkurat nå, å fjerne covid. Men det hadde også vært fint å kunne nøytralisere alle triste følelser og gjøre ting bra igjen, som jeg føler er den eneste karakteren som mangler i Marvel-universet.
Hvis vi drømmer oss litt mer bort fra koronarestriksjoner, og det som er mulig for øvrig – hvilke tre gjester, nålevende eller avdøde, skulle du aller helst hatt med deg på julebord?
– Ernest Hemingway og ... tenker, tenker, tenker … Elvis Presley og Bessa, min nylig avdøde morfar. Det hadde vært en helt nydelig kombo. Da skulle vi vært på loftet på Slippen, spist deilig fisk fra Hvaler og drukket Wongraven-vin.
Les også: Tidenes julegave til Foreningen Rå (+)
