Navn i nyhetene

Litt morgenkåpe, mye stayer-evne

For tredje gang har Trude Tinnlund blitt valgt til å sitte som sekretær i LO, men sånt noe gjør ikke en sarping blasert.

Hvem: Trude Tinnlund (54)

Hva: LO-sekretær fra Sarpsborg

Hvorfor: Skal fortsette å være LO-sekretær fra Sarpsborg, etter å ha blitt gjenvalgt for andre gang under LO-kongressen

Gratulerer med fornyet tillit!

– Jo takk for det!

Er det fortsatt like stas, selv om det er andre gang du blir gjenvalgt?

– Ja, det er fortsatt et privilegium og en stor ære å få tilliten. Det er en viktig rolle, og en viktig mulighet til å få være med å påvirke. Jeg kan nesten ikke beskrive det, egentlig?

Hva gjør egentlig en LO-sekretær?

– Hehe! En LO-sekretær sitter i politisk ledelse. Vi har delt ansvarsområdene mellom oss, og i de ni åra jeg har vært der har jeg hatt ansvar for blant annet administrasjon og personal, fag- og yrkesopplæring, og arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det handler om å jobbe for at LOs politikk blir satt ut i livet. LO er ikke bare lønnsforhandlinger, men en samfunnsaktør, som utvikler politikk på alle områder. Vi har medlemmer i alle samfunnslag. Vi har snart en million medlemmer, og er den største arbeidstakerforeninga.

På nittitallet jobba du som operatør på Peterson Emballasje i Sarpsborg. Der ble du heltidstillitsvalgt. Hva var det som kickstarta engasjementet?

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet og arbeidstakernes rettigheter og stillingsvern. Også var det sånn at jeg begynte å engasjere meg i helt i det små, i klubbarbeidet på jobben. Til slutt ble det mer og mer interessant, og jeg gikk en del skoleringer og kursinger, og lærte mer om lov- og avtaleverket, tariffarbeidet og hvordan å utvikle lokale lønnsavtaler på jobb. Det balla på seg. Den gangen var det flere fabrikker i Sarpsborg under samme klubb. Vi hadde leder og nestleder på heltid den gangen, sånn er det ikke i dag. Så fikk jeg verv innover i forbundet, og ble avdelingsleder i 2008.

Og hva er det som gjør at du ikke gir deg?

– En får blod på tann, da! Særlig når du ser på den direkte påvirkning man kan ha, så er det utrolig givende og interessant. Tungt og intensivt arbeid, men veldig givende.

LO-kongressen ble avholdt forrige uke, et år på etterskudd. Hva var det viktigste som ble gjort der?

– Det viktigste er jo at vi greide å komme frem til gode kompromisser og helhetlige løsninger. Bredden vi omfavner er både privat og offentlig, og at vi greier å samle oss og diskutere, komme frem til, felles politikk, er en styrke for LO. Det er en styrke for Norge. Vi legger føringer for at det LO vedtar får påvirke hvordan Norge utvikler seg også. Vi hadde gode vedtak både på oljespørsmål, og kraft. Og i det hele tatt på arbeidslivskriminalitetsfelter, sosial dumping.. Det er et veldig godt program vi skal jobber under nå de neste tre åra.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nei det er vel når jeg kan samle hele storfamilien rundt meg, og vi kan ha det hyggelig sammen.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er ganske mange bøker som har gjort inntrykk, men jeg har lest en del av disse biografiene, historiene, etter Utøyamassakren, som virkelig har satt spor.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hehehe! Hvis jeg har en dag fri, så elsker jeg å vase rund i morgenkåpa og bare kule’n, sitte med bena på bordet og ikke gjøre noen ting. Det er en avslappingsgreie for meg som jeg synes er deilig!

Er det noe du angrer på?

– Mjææ.. Jeg er egentlig ikke en sånn som angrer så veldig etterpå, det er bortkasta energi. Gjort er gjort, og spist er spist. Litt som når jeg fikk spørsmål om å gå inn i LO-ledelsen. Det var en overraskende sak, men da var jeg sånn at ok, her må man gå på toget og ikke stå igjen på perrongen. Bruke anledningene og heller ta en sjans, ikke sitte igjen etterpå og angre.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Skal vi begynne hen da, æ? Haha! Det tradisjonelle da er vel at en sliter litt med vekta, som alle andre gjør. At en er litt svak for det man helst ikke skulle spist så mye av. En helt vanlig person, for å si det sånn!

Haha! Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Guri land! Måtte være det som de i Harry Potter kaller å eksivere. Poff fra et sted til et annet! Det går så utrolig mye tid med på reising, så det hadde vært fantastisk. Det hadde letta min hverdag veldig!

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

Skal vi se! Jeg har akkurat sett en serie som heter The First Lady, som er historien til både Michelle Obama, Betty Ford og Eleanor Roosevelt. Tre veldig interessante damer! Hvordan deres reise har vært, under valgkampen og perioden i det hvite hus. Det hadde vært et utrolig interessant middagsselskap!

Hva hadde du servert da?

– Hahaha! Er det en del av spørsmåla?

Haha nei altså, jeg bare lurer!

– Noe god mat og drikke, da.





Mer fra Dagsavisen