Nyheter

Takker Frisklivssentralen for at hun er i jobb

Kirsti Finsal (48) fryktet å bli ufør, men takker nedleggingstruede Frisklivssentralen for at hun har fått bedre helse og livskvalitet – og for at hun klarer å jobbe.

Nå frykter Finsal at Frisklivssentralen skal gå med i dragsuget av Fredrikstad kommunes grep for å spare penger.

Etter store underskudd, vil Fredrikstad kommune gjennom effektiviseringsprogrammet Bærekraft25 spare 500 millioner kroner på tre år. I den omfattende kuttlisten foreslås det blant annet å legge ned Frisklivssentralen for å spare 2,3 millioner kroner i 2025.

– Det kan ikke være godt gjennomtenkt. Eller så vet de faktisk ikke nok om tilbudet hos Frisklivssentralen og hva de ansatte der gjør for folkehelsen. Forslaget er slik jeg ser det sparetiltak som gir økte kostnader i den andre enden – med økt sykefravær og medisinbruk. Allerede belastede tilbud vil få lange ventelister, mener Finsal.

Mindre smerte, mer energi

Kirsti Finsal har opplevd det helhetlige helse- og treningstilbudet ved Frisklivssentralen som livsendrende og avgjørende for sin egen livskvalitet.

– Oppfølgingen jeg får nå gjør en forskjell, er Finsals klare budskap, før bystyret 16. juni skal ta en endelig stilling til forslaget om 80 ulike sparetiltak.

Finsal har vært gjennom lange perioder med sykefravær fra jobben sin som KS-leder hos Nordic Crane.

– Periodene med mye sykefravær har resultert i utmattelse, at jeg har mistet følelsen av mestring, fått generelt dårligere livskvalitet, mangel på søvn og kroniske smerter i kroppen, forteller Finsal til Dagsavisen Demokraten, uten at hun ønsker å gå nærmere inn på sykdomsbildet.

– En periode trodde jeg faktisk ikke at jeg skulle klare å komme tilbake i jobb, legger hun til.

I sykefraværsperioder uten oppfølging har sykmeldingene overlappet. Nå har Finsal over tid jobbet 80 prosent. Det kan hun takke Frisklivssentralen for, mener hun, samt en arbeidsgiver som har støttet henne og lagt til rette.

– Vi har deltakere som slutter på medisiner, folk med angst og depresjon som forteller at de har fått et helt nytt liv, folk som klarer å stå i jobben til tross for helseutfordringer og folk som kommer tilbake i jobb etter gjennomgått sykdom, forteller Hilde Freim, leder for Frisklivssentralen.

Finsal hadde vært på et rehabiliteringsopphold ved Air-senteret i Rauland, da legen der anbefalte at hun søkte et liknende opplegg som ved Frisklivssentralen for å få den videre oppfølgingen hun trengte.

Frisklivssentralen er et tilbud som gir økt mestring og et sted som er trygt og godt for mange å komme til.

—  Kirsti Finsal, bruker av Frisklivssentralen

Hun fikk plass rett før koronaviruset stengte ned landet. Ved hjelp av digitale treningsøkter og utendørstrening har Frisklivssentralen klart å holde tilbudet i gang.

Finsal har deltatt på fysisk aktivitet og trening, kostholdskurs og et kurs i livsmestring (jobb, familie, trening) i takt med at helsen har endret seg.

– Regelmessig trening med styrke og puls minimerer smerter og gir meg økt energi og glede. Dette hadde jeg ikke klart uten Frisklivssentralen, poengterer hun, og berømmer de kompetente ansatte der, som hun mener gjør en fantastisk jobb.

Brukere med ulike utfordringer og behov

Frisklivssentralen har årlig godt over 600 deltakere. De tilbyr forebygging, behandling eller rehabilitering etter kreft- og hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme samt uspesifisert smerte. Trening og fysisk aktivitet brukes forebyggende og behandlende, i grupper og med profesjonelle veiledere, ifølge Freim.

Kirsti Finsal forsøker, så langt det er mulig, å delta på aktiviteter med Frisklivssentralen tre ganger i uka. Det har hun ikke tenkt å slutte med.

– Jeg er en av mange som har vært så heldig å få benytte meg av tilbudet til Frisklivssentralen. Vi er en gjeng i alle aldre, med ulike utfordringer og behov. Det at vi er en gruppe med samme målsetting om bedre helse, gir oss støtte og samhold. Det er lettere å komme seg opp og ut når man vet at det er noen som venter med et smil når du kommer, forteller hun.

Regelmessig deltakelse ved Frisklivssentralen sammen med flere tiltak hun har lært gjennom rehabilitering og kurs, er grunnen til at Finsal klarer å stå i jobb, mener hun.

– Og dette er en jobb jeg må gjøre for meg selv livet ut, hver eneste uke, for ikke å havne tilbake der jeg var. Det klarer jeg ikke uten litt drahjelp, sier Finsal.

Hun er generelt opptatt av folkehelse og har i mange år reflektert over hva den frivillige innsatsen for et bredt idrettstilbud for folk i alle aldre har å si for lokalsamfunn. Folkehelse på lavterskelnivå må også være et kommunalt ansvar, mener Finsal, som håper Frisklivssentralen blir spart i kuttprosessen.

– Frisklivssentralen er et tilbud som gir økt mestring og et sted som er trygt og godt for mange å komme til. Jeg tror at en del vil falle utenfor andre tilbud fordi man føler at man ikke passer inn, eller at det ikke finnes tilsvarende tilbud. Jeg håper virkelig politikerne hører på de ansatte og oss brukere. Vi vil ikke miste dette viktige tilbudet, slutter hun.