Ole Sofus styrer mot å bli femte generasjon på gården i Båstad. Det hender han får kjørt med «Ærmen i kærmen» på bygdeveiene, men det blir i så tilfelle etter at arbeidet som elektrikerlærling, gårdsarbeider og brøyting om vinteren er unnagjort – i tillegg krever vervene i bygdeungdomslaget og Senterungdommen sitt.
Bondeopprør, subsidier og jordvern
Skylaget tetter seg i det vi kjører inn på tunet til Haakaas. Taket på våningshuset legges om, og pappa Ole har akkurat kommet inn etter å ha rengjort hønsehuset. Hver 15. måned skiftes 7 500 verpehøner ut. En arbeidsoppgave Ole og Ole Sofus gjorde i forrige uke.
Planen er at Ole Sofus skal ta over gården etter hvert, kanskje om ti år. – Det er overhodet ikke noe press, men slik jeg ser det nå er det også mitt ønske, smiler den samfunnsengasjerte trøgstingen som gjerne debatterer både landbruksoppgjør og bondeopprør.
Les også: Matminister Sandra Borch reddet rådyrkillinger fra slåmaskinene i Indre Østfold
– Forstår vi som ikke er bønder hva som kreves for å drive en gård?
Ole Sofus smiler og nikker:
– Det er jo akkurat det saken handler om. Jo, kanskje. Jeg tenker nok at det å være bonde er slik mange tror.
– Men noen har garantert fortsatt oppfatningen av at bonden bare går rundt på tunet og spytter snus. Håver inn subsidier fra statskassa og kjører svære dyre landbruksmaskiner. Denne type fordommer eksisterer selvfølgelig. Når det er sagt – jeg tror også mange forstår hvilke arbeidsoppgaver og utfordringer landbruket har.
Han lener seg framover:
– Det man må forstå er at støtten til landbruket bidrar til å senke prisen forbrukerne betaler i butikken. Akkurat det tror jeg ikke alle ser.
[ Med ti sagblader i lufta ryddet helikopterpilot Kalle langs kraftlinjene i indre Østfold ]
Mange rundt meg mener at jeg fint kunne ha levd for hundre år siden. Det er greit for meg.
— Ole Sofus Haakaas (19)
I mange kommuner er det pågående diskusjoner om nedbygging av matjord. Som gårdsarbeider, medlem i Senterungdommen og tidligere leder i daværende Trøgstad kommunes ungdomsråd, har Ole Sofus Haakaas en klar beskjed:
– Kun tre prosent av Norges landareal er dyrket mark. Av dette er det igjen kun 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Det sier seg selv at jordvern er viktig. Det er rett og slett trist å se at matjord blir nedbygd. Et problem det må bli slutt på.
Country-rap på bøgda
– Trøgstad er mer enn Rune Rudberg og Trygve Skaug. Merker du at det raskt blir satt et stempel når folk utenfor kommunen hører hvor dere kommer fra?
Ole Sofus gliser.
– Helt klart. Og det trenger ikke være folk som bor utenfor vår egen storkommune. Vi er og blir raggere fra bøgda, for mange. Så ja, det hender jeg får bygdestempelet raskt. Det som er positivt, er hvor populær musikken til blant annet country-rap-duoen Hagle, Staysman og partybandet Halva Priset har blitt. Et fenomen. Det kan hende at bøgdefestmusikken har gjort det litt mer akseptert, og litt kulere, å være fra bygda. Kjeledress fra Felleskjøpet har blitt hipt, og country-rap populært. Det gir håp for bøgda.
Les også: Chevy’n til Halva Priset og Maria Mena ble sommerens norske slager
– Og der fikk jeg unge Haakaas sin spilleliste?
– He he. Man må være åpen når det gjelder musikk. Det har ikke blitt så mye russemusikk i bilen – band og låtvalg avhenger av sinnsstemningen. Men jeg spiller både gitar og piano selv. Koronaen satte en stopper for bandet vårt og vokalisten sluttet. Vi spilte ofte eldre rock, og noe nytt. Det gikk fra Elvis-låter, «Johnny B. Goode» og «Life Is a Highway» til AC/DC, Eagles og «Wagon Wheel».
– Så lurer du sikkert på om jeg har gamet, som mange andre på min alder. Det har blitt lite av det. Men, og sikkert ikke overraskende, spilte jeg i en periode Farming simulator.
En farfar i livet
– Endelig får vi litt regn, sier Ole Sofus og kikker ut av kjøkkenvinduet.
Bekymring for avlingen er alltid til stede enten det er tørt og varmt, eller ekstremvær.
– Hva står på åkrene nå?
– Høsthvete og åkerbønner. Sistnevnte erstatter soya og er mer miljøvennlig å dyrke. I tillegg har jeg satt noen rader med poteter, som er en tradisjon jeg har fortsatt med etter bestefar.
– Bestefar har stått sentralt i ditt liv?
– Ja. Bestefar Torleiv har vært en viktig person, og preget meg og mine barneår. Han gikk bort høsten 2018. Som liten var jeg sjelden i barnehagen, nesten bare sammen med ham. Han har lært meg det meste jeg kan om praktisk arbeid – og for å utvide det begrepet – her snakker vi om alt fra kortspill til å kjøre traktor. I tillegg får du jo med deg ganske mye livsvisdom når du tilbringer dagene sammen med en gammel kæll. Samtidig trengte vi ikke å prate hele tiden, noe som var befriende og ganske stressfritt.
– Oppsummert er det vel å kunne stå i hardt arbeid, hele tiden. Det gjorde han. Der har jeg nok lært noe. En god verdi mener jeg. Selvfølgelig må man kunne ta seg fri innimellom, men god arbeidsinnsats kombinert med et jordnært og fornuftig tankesett har jeg tro på.
[ Hos Skiptvet Dyrepensjonat havner ukrainske kjæledyr på flukt ]
Sent høsten 2018 ble Torleiv Haakaas borte fra turfølget under en tur i Marker. Politi, Røde Kors og over hundre frivillige deltok i søket etter den savnede 87-åringen. Men uten resultat. Han har ikke blitt funnet.
Båstaddialekt i Trøgstad
Interessen for Båstad-dialekt har Ole Sofus også fått inn «med morsmelka», fra sin bestefar.
– Jeg vokste opp med å høre denne dialekten. I tillegg har jeg alltid interessert meg for språk og dialekter. På videregående startet det med en skoleoppgave. Som utgangspunkt brukte jeg en lokalhistorisk bok. Nå omgås jeg i litt forskjellige kretser, men de fleste av mine jevngamle kamerater synes det er litt artig at jeg bruker dialekt tror jeg. Det er akseptert.
Nittenåringen Haakaas kommer gjerne med noen eksempler på lokal trøgstaddialekt.
– «Kjørregård», det er kirkegård. «Efferno», bruker du hvis du eksempelvis ikke hører hva noen sier. «Fatati», betyr når ting tar fyr. Eller setter fyr på. «Ikønn», er ekorn.
– Bror til min bestefar tror jeg nesten snakket breiere enn han. Ofte hørte jeg ordet «nugge». Det brukes når du begynner å tenke på å reise, eller dra. Et ord jeg bruker selv også.
Utvanning av dialekt er en kjent utfordring i hele landet, også i Båstad selvfølgelig.
– Tilflyttere påvirker måten vi prater på. I tillegg streber en del etter å snakke det som anses som «riktig» norsk. Jeg tror også økt bruk av engelsk bidrar til utvanning. Men jeg er ikke noe bedre enn andre. I enkelte sammenhenger legger jeg bort prekingen og velger en «penere» uttale.
– I etterkant føles det feigt, og jeg skammer meg litt, innrømmer dialektentusiasten Ole Sofus Haakaas (19).
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
