Navn i nyhetene

Skuespiller på skjermen, flue på veggen

I årevis har Tuva stått på teaterscena og fått responsen direkte fra publikum. Nå står hun foran et TV-kamera og må tolke selv. – Da kjenner man sånn, jaaaa okei, var det gøy eller?

Tuva Adine Billing er straks ferdig utdanna skuespiller, men har allerede vært på tv-skjermen. Nå har hun landa nok en rolle, og skal spille slappe Bodil fra Lunch-universet.

Hvem: Tuva Adine Billing (29)

Hva: Skuespiller fra Fredrikstad

Hvorfor: Skal spille «Bodil» i TV 2s adapsjon av tegneserien «Lunch»

Hællæ, er det tv-stjerna?

– Ja det var det, da!

Vi så deg jo på Nissene i bingen, hvor karakteren din Lone nesten vant hele opplegget. Hvordan var det å spille i skripta nissereality?

– Nei hva skal man si? Espen skriver jo manuset underveis, så jeg visste ikke når jeg skulle ryke ut. Det føltes på mange måter som å være med på ekte reality. Jeg visste ikke hva karakteren min skulle gå igjennom, eller at hun skulle komme til finalen før langt uti innspillingen.

Så du kunne gjort det stort i ekte Paradise Hotel, da?

– Neeei tror ikke det. Lone er nok litt tøffere enn meg på akkurat det der. Tuva er ikke så.. eh, nei.

Haha! Og nå skal du spille Bodil i tv-versjonen av tegneserien «Lunch». Up and coming much, eller?

– Jeg er ferdigutdanna skuespiller nå i år. Det har gått ganske slag i slag. Nissene gjorde jeg i andreklasse, da fikk jeg permisjon fra skolen for å gjøre det. Lunch gjør jeg parallelt med sisteinnspurten på skolen.

For de som ikke er så kjent med Lunch, hva vil serien handle om?

– Det jeg har skjønt er at tv-serien skal stå for seg selv, men tar kjennskap fra stripene. Stripene er jo ikke så lange i seg selv, så det er skrevet mer situasjoner ut i fra Lunch-universet. Det er litt sånn The Office, de har blitt litt sammenligna. Nå har jeg ikke sett noe ferdig selv, så jeg vet ikke helt hvordan uttrykket vil bli. Men det er et kontorunivers, med forskjellige mennesketyper som ikke nødvendigvis passer helt sammen.

Hvordan har du forberedt deg på å være Bodil, resepsjonisten med en god del sykedager?

– Jeg tenkte at jeg må gjøre min egen versjon av Bodil, og ikke la meg farge for mye av tegneseriestripa. Når jeg leser Lunch og ser Bodil, tenker jeg at hun er eldre enn meg. Så jeg har måttet tenke at jeg skal ikke være en 29-åring som prøver å spille en som er eldre. Bodil blir 30-ish. Så har jeg måttet jobbe litt med balansen. Bodil er så slapp. Hun lytter så lite og blokkerer samtalene så ofte. Men det er ikke skuespilleren som skal være slapp, det er karakteren. Jeg har ofte et høyt indre tempo, men lavt ytre tempo. Selv om jeg skal spille slapp, så står jeg og hopper litt før innspilling.

Så det har ikke vært noe method acting på sofaen?

– Det hadde vært deilig! «Blir hjemme i dag, er så sleten lissom», haha! Bodil har blitt litt til på veien. Under kostymeprøvene skjønte jeg litt mer av karakterens uttrykk. Sånn i klesstilen ja, sånn i sminka. Hun er ikke så opptatt av sånne ting. Også har jeg hatt dialog med regissør underveis, og prøvd å jobbe mye med uttrykket, ansiktet og kroppsspråket.

Er hun en sånn man kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass?

– Ja, jeg vet om noen sånne selv. Jeg har blitt veldig glad i Bodil, og jeg håper også andre blir glad i henne selv om man ikke kjenner seg igjen. Det er ikke noe vondt i henne, hun bare bryr seg ikke. Det er ikke så mye som imponerer og fascinerer ho. Ho er ikke slem eller lager drama med vilje, men er litt utspekulert og litt lat.

Selv om du er et ganske nytt tv-tryne, så er du jo ikke fremmed for å tolke roller..

– Neida! Teaterkid. Jeg begynte på teater i Fredrikstad, på Vindeleka, som seksåring. Da var jeg med fordi det var gøy, skjønte ikke at skuespiller var et yrke på en måte. Først i ungdomsskolealder at jeg skjønte at åja, man kan leve av dette. Også har jeg ikke hatt noen andre lidenskaper, aldri drømt om noe annet. Da var det naturlig å etter videregående søke seg inn på Romerike Folkehøgskole, på teaterlinja der, og fortsette veien derfra.

Hva er de største forskjellene mellom å spille på teaterscene, og spille på tv?

– I TV, etter min erfaring, går ting mye fortere. Det skal produseres på kort tid, det er mer tidspress. Så er det at ting ikke spilles inn kronologisk, som kan være utfordrende i seg selv. Vet ikke reisen til karakteren på forhånd, og kan spille inn slutten først, for eksempel. I teateret har man åtte uker prøvetid med samme gjeng, leser gjennom manus, kjenner hele reisen og har en forestilling fra A til Å. Også live-responsen fra publikum. Noen ganger står man foran kamera og får ikke noen respons, alle må være stille. Da kjenner man sånn, jaaaa okei, var det gøy eller?

Og fremover, håper du det blir mer tv?

– Jeg har ikke låst meg til noe, jeg liker både å stå på scenen og å gjøre tv. Jeg har alltid sett for meg megselv på en scene, men når man først har begynt å gjøre TV, så liker jeg godt å jobbe i det formatet der og. Jeg er åpen for begge deler, gjerne, hvis det er mulig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Selvfølgelig å få holde på med lidenskapen min, jeg har ikke valgt et yrke men livsstil. Privat så er det venner og familie, og pepsi max i kjøleskapet. Må alltid ha pepsi max!

Kort vei til lykke! Hva er tidenes beste tv-serie?

– Det er så lenge siden jeg har fulgt med på noe. En serie jeg hvertfall fikk helt oppheng på, var «Frikjent». En episode varte sikkert 30-40 min, og det var det jeg brukte på å gå til skolen. Så da så jeg en episode mens jeg gikk. Helt oppheng!

Hva liker du minst med deg selv?

Det må vel være at jeg er litt katastrofetenker. Må ofte stoppe og tenke « hvor stor er denne katastrofen sånn egentlig?».

Er det noe du angrer på?

– Det er selvfølgelig ting man aldri ville gjort igjen, men samtidig så har det vært med på å gi meg lærdom og forme meg til den jeg er i dag. Tenker også at hvis man aldri gjør noe man vil angre på, vil man heller aldri ta noen sjanser.

Hva gjør du når du skeier ut?

Hehe! Kommer litt an på hva man skal skeie ut fra. Enten så er det å være med venner, og spise og drikke akkurat det man har lyst til, skravle masse. Eller å bare ha litt alenetid, kjøpe en stor pose ostepop og se på guilty pleasure-serien min, «90 day fiancé».

Hvilken superkraft skulle du hatt?

Oi! Sier ofte sånn «skulle gjerne vært flue på veggen der». Så kanskje det!

Hahaha! Hvilke tre ville du invitert på middag?

– Hvertfall John Lennon, også Kjersti Holmen. Skulle gjerne truffet ho! Måtte kanskje gått for Rolf Wesenlund også.

John Lennon bare «Hva gjør jeg her?»

– Ja, «hva faen for en gjeng?», haha!