Navn i nyhetene

Frode Gryttens heftige kjærlighetsaffære

.. med novella, altså. Det er fortsatt kona han ville stått fast i heisen med.

Forfatter Frode Grytten var en av dem som tok med seg novella videre ut av ungdomsskolen.

Hvem: Frode Grytten (61)

Hva: Novelleforfatter

Hvorfor: Skal hedre novella på Norsklærernes Festaften på Litteraturhuset i Fredrikstad 29. april

Når jeg tenker på noveller, tenker jeg automatisk på de halvkollektive sukkene i norsktimen på ungdomsskolen. De fleste skriver vel aldri en novelle igjen, men du tok den med deg videre. Var du en skrivelysten elev?

– Jaja! Jeg begynte å skrive da jeg begynte på ungdomsskolen. Da skrev jeg forskjellige saker. Novelleanalysen er kanskje ikke det alle elever synes er det kjekkeste i verden. Litt skyld må nok lærerne ta, de prøver jo å lage en slags fasit, tvinge ned en tvangstrøye. Men det er mange fine norsklærere som bruker litteraturen på en bra måte. Da er novella fin å ha i skolen. En overkommelig tekst, kan leses på en time eller et kvarter.

Hva kjennetegner en forfatter som skriver noveller istedenfor romaner? Det er vel ikke bare en som ikke gidder å skrive langt?

– Jeg tror at forfattere som er opptatt av noveller er stiligere, greiere, snillere, mer åpne. Mer sexy.

Haha!

– Det er mange kjekke forfattere, men de jeg har møtt som ikke er det, de er stort sett romanforfattere. Novelleforfattere derimot, alltid kjekke.

Fnis! I promo-videoen til Norsklærernes festaften sier du at novella er ei heftig kjærlighetsaffære, mens en roman er et humørløst ekteskap. Hva legger du i det?

– Det er et visst alvor i det. Det finnes utrolig mange gode romaner, men ofte kan en roman kollapse under vekta av sin egen pompøsitet og eget prosjekt. Den skal favne så mye, har så mye på hjertet, og alt skal finnes der. Man blir satt ut av romaner, det er ikke plass til med som leser. I gode noveller er det alltid plass til den som vil inn og lese, og være med. Jeg må understreke at jeg har lest mange gode romaner! Men av og til kollapser den i sitt eget forsøk på å være tung. Novella er i sin form inkluderende. Der er det plass.

Og hva blir da litteraturens one night stand?

– Det må være haiku. Eller Instagram-diktet! Det er one night stand. Det er ikke one night engang. Hehe!

Vi lærte på skolen om in medias res, frampek og spenningskurver. Hva ville du lagt til at var viktig, eller uviktig, om du skulle hatt sjangerlære for en klasse fjortiser?

– Jeg ville ikke akkurat begynt med det du nevner der. Heller hvilke personer som trer frem av mørket, som novelleforfatteren setter et lite lys på. Det er viktig for meg hvertfall, når jeg leser og skriver. De folkene som av ulike grunner er inni en novelle. Det tekniske.. Man må kanskje lære det, men man må ikke begynne der.

Hva gjør en novelle god da?

– At du har glede av den når du leser, men at den har den der ettersmaken, at den gjør noe med deg etterpå og. At du ikke blir ferdig med den. Sånn er det med alle gode kunstverk, de har en ettervirkning. Jeg liker ikke så godt noveller som går opp, som har et sluttpoeng. Det liker jeg ikke. Det lukker døra.

Og hva vil du si om du skal holde en takketale til novella?

– Hehe. Bli hos meg!

Hva gjør deg lykkelig?

– Nesten alt. Skriv det!

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Totalt sett, i livet? Oi! Da må jeg si José Saramagos «Det året Ricardo Reis døde».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut. Jeg vet ikke hva det er? Det har ikke skjedd på to år?

Hva gjør du når du skal unne deg noe ekstra, liksom? Utover det hverdagslige?

– Da bestiller jeg noe mat fra en eller annen plass..

For et utsvevende liv novelleforfattere lever!

– Fox’s isbremint, det skeier jeg ut med.

Er det noe du angrer på?

– Alt! Haha, neida. Eller, det er mye å angre på, men jeg vet ikke om det passer i denne spalta.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– At jeg kunne få slutt på krig. Vet ikke om det er en kraft, men da ville jeg hatt den. Krig og overgrep og ødeleggelser av naturen. En politisk korrekt superkraft.

Hvem var din barndomshelt?

– Tror det må ha vært Pelé. Vi flytta til Odda, og vi var den eneste familien som hadde tv da. Det var så vanskelig å få fjernsynssignal på grunn av fjellene. Tv-en stod på hele tida, og hele Odda var hos oss og så på. Faren min så på fotball, så jeg ble interessert. Pelé var helt storarta.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte ha vært kona mi tror jeg. Kunne fått litt fred og ro og snakka om djupe ting.