Kultur

Thore Hansen og Ruffen feires med dobbel jubileumsutstilling

Tegneren og forfatteren har bikket 80, og i 50 av disse årene har en sjøorm vært trofast følgesvenn. Sånt noe må selvsagt markeres.

– Jeg fikk min første tegning publisert da jeg var 13 år. Fru Skarpaas, læreren min på Trara skole sendte den til Fredriksstad Blad, og den kom på trykk. Jeg fikk honorar, og siden bet det seg fast: «Tegning er kroner», sier Thore Hansen (80).

Slik startet altså det som har blitt til en livslang karriere som illustratør for både eget og andres forfatterskap. På den tida var det nemlig ikke så mye annet å ta seg til for unge Thore og kompisene, ifølge kunstneren selv.

– Du vet, det var en annen verden. Ikke noe TV, men vi hadde Barnetimen på lørdag og så gikk vi på kino på søndag. Ellers måtte vi finne på ting sjøl, og for meg og den gjengen jeg var sammen med ble det mye tegning, uten at vi hadde de helt store vyene.

Blant annet lagde de tegneseriehefter, en kunstform Hansen falt pladask for og som ligger hans hjerte nært den dag i dag.

– «Gammel kjærlighet ruster ikke» var det en film som het, og særlig eldre tegneserier har jeg dilla på. Jeg kjøper Fiinbeck og Fia, hvis noen husker den, amerikanske utgaver i store volum fra 1936. Guy McManus tegnet som en gud, ingen tegnere er så gode lenger, mener 80-åringen.

Tidligere upubliserte tegneseriestriper om sjøormen Ruffen er blant det som pryder veggene i Galleri Klavestad fra 28. mai til 12. juni 2022.

Bereist sjøorm

Nå henger 101 av Hansens tegninger på veggene i Galleri Klavestad i Gamlebyen i Fredrikstad, de fleste av dem med tilknytning til Ruffen-universet – som seg hør og bør når både opphavsmannen og figuren jubilerer – klare for å betraktes av både nye og nostalgifylte øyne fra 28. mai til og med 12. juni.

– Jeg hadde vel ikke sett for meg at det skulle bli så mye Ruffen, men det kan vi takke den glupe galleristen for. Og det er klart, Ruffen har ikke bare levd her i Norge, den har jo gått litt rundt omkring i verden også. De er ikke oversatt til så mange språk, men noen er det jo. Det siste var vel USA, forteller Hansen.

– Det som er med det universet, er at det er mange andre skapninger også. Du har neshornene, løvene og alle de andre vesenene. Når du får dem i ren tegningsform, er de veldig flotte som enkeltstående bilder også, supplerer Lars Ole Klavestad.

Lars Ole Klavestad og Thore Hansen foran noen av Hansens mange hittil upubliserte tegninger.

Tanken om en jubileumsutstilling er noe både Thore Hansen selv og kunstnerkollega Klavestad har båret på en stund, men de ville vente til det var litt varmere i været og Gamlebyens gater igjen fylles opp med besøkende.

– Jeg syns han fortjente denne utstillingen, og så var jeg litt spent på hvordan han ville reagere, men det gikk jo bra. Han har, i likhet med en del av de andre jeg har hatt her, virkelig vært med på å sette preg på kulturlivet i Fredrikstad på mange vis, mener Klavestad.

– Mitt forhold til ham er at jeg har fulgt med godt fra sidelinja. Vi har ikke kjent hverandre, men jeg har et bilde fra den første gangen vi traff hverandre, på Humorbiennalen i 1985. Da vant jeg en tegnekonkurranse for barn, Thore var president og delte ut premiene. Det var min inntreden i kunstverdenen, så det syns jeg er litt morsomt, utdyper han.

Verdifullt partnerskap

Når utstillingen har sin vernissasje på lørdag, er det naturlig nok forfatter Tor Åge Bringsværd som står for den høytidelige åpningen.

– Jeg måtte jo ringe han, og da sa han at han hadde sluttet med sånt. Men vi har jo jobbet sammen i over 50 år, så jeg har litt på'n. Da sa jeg at «du kan godt la være, men da er det visse mennesker som kommer til å få vite ting de ikke vet fra før av», hehe, sier Hansen.

Jeg har jo ikke gjort annet enn å skrive og tegne. Jeg har kyssa et par damer, men ikke noe mer

—  Thore Hansen

For vi skal spole litt tilbake igjen til starten av 70-tallet. Da ble Thore Hansen introdusert for han som skulle vise seg å bli en mangeårig samarbeidspartner og kamerat.

– Av og til opplever man at man møter og jobber med mennesker man er på bølgelengde med bare etter et par ord. Jeg husker vi satt i Oslo og skulle lage den første bildeboka sammen, og det eneste vi hadde litt vanskeligheter med var å finne navnet på ormen. Ellers gikk han hjem og skrev, mens jeg tegnet. To mennesker som tenkte omtrent det samme, selv om det er to forskjellige uttrykk, minnes Hansen.

– Normalt sett skriver og tegner jeg alene. Det betyr at de gangene jeg gjør ting sammen med Tor Åge, og det er ikke bestandig Ruffen, blir det også trivelig. Det å jobbe i fellesskap, og særlig når man har sittet over tid og møla med sitt. Om ikke man stivner ellers, så er det i alle fall ett eller annet ved det som jeg syns er verdifullt, legger han til.

Et utvalg av Thore Hansens egne utgivelser, og bøker han har bidratt med illustrasjoner til.

Den første boka om Ruffen kom altså ut i 1972, og siden har det blitt ytterligere åtte bøker om sjøormen og vennene hans. I tillegg er det gitt ut to samlinger med henholdsvis bind 1–3 og 1-6, samt ett julehefte som Hansen står bak både teksten og tegningene til.

– Og nå har vi jo gått over til Ruffenbarna. Den sjøormen har jo fått kjønnsliv, de har formert seg disse dyra og får det i alle fall triveligere, det er jeg helt sikker på. Når man holder på med én figur i 50 år så hever man det ene øyebrynet av og til, men jeg er ikke lei. Dette med å lage en bok er spennende, uansett om man bare skriver eller gjør begge deler, fastslår Hansen.

Kyssing og tegning

Han har hanket inn en rekke priser for sitt virke som illustratør, og i 20 år var hans gjenkjennelige strek også fast inventar i Demokraten som ledsagere til lederartikler og kommentarer. Helt til det kom «en eller annen jævel med sparekniven», som Hansen litt spøkefullt omtaler den exiten.

– Og det var nok ikke så mye å spare, for jeg var ikke så dyr. Men jeg likte dette med å levere kjapt, dagen etter var den på trykk. Når man skriver og illustrerer bøker går det gjerne måneder før man ser resultatet, og det er en ensom jobb, så det fellesskapet satte jeg pris på.

En av Thore Hansens mange avistegninger i Demokraten.

Han har i tillegg vært svært produktiv litterært, og ved siden av Ruffen-utgivelsene på egen hånd stått bak en lang rekke bøker og tegneserier for både barn og voksne.

– Av det jeg har laget helt selv, tror jeg det er 52 bøker. Men du vet, jeg har jo ikke gjort annet enn å skrive og tegne. Jeg har kyssa et par damer, men ikke noe mer, sier 80-åringen med glimt i øyet.

Han har virkelig vært med på å sette preg på kulturlivet i Fredrikstad på mange vis.

—  Lars Ole Klavestad

Derfor har gallerist Klavestad og jubilanten i tospann også funnet plass til mange andre av Hansens illustrerte skikkelser, attpåtil flere som aldri tidligere har vært på trykk.

– Det er ting jeg har tegnet, og som jeg ikke har laget tekster til. De har liksom ligget og ventet på en novelle eller noe sånt, men så har det ikke blitt noe av. Jeg fikk rett og slett lyst til å tegne dem, av og til får man det, og det er deilig, sier Hansen.

Generasjonsgleder

Gjennom alle de foreløpig 50 årene har Hansen og Bringsværds samarbeid om den sjarmerende sjøormen jevnt og trutt tiltrukket seg nye lesere, og gitt glede til flere generasjoner i både barneårene og voksenlivet.

– Jeg har vært en del på biblioteket og undervist fjerdeklassinger i tegning og litt av hvert, og da treffer jeg ofte lærere – godt oppe i åra – som med tårefylte øyne forteller at de leste Ruffen da de var barn. Da føler du deg … Det er selvfølgelig veldig hyggelig på den ene siden, men bedrøvelig på den andre. En påminnelse om at det er rett før graveren står utafor og venter, humrer Hansen.

Thore Hansen kikker tankefullt ut av vinduet i Galleri Klavestad.

Men at de skulle holde det gående med nytt materiale over en så lang epoke, var det nok ingen av dem som hadde trodd da ideen ble født.

– Nei, det var bare en tilfeldighet. Vi fikk en pangstart fordi den første boka kom ut den gangen Den norske bokklubb var stor, så den hadde et opplag på 50.000. Da stinker det kroner, gliser Hansen.

Og selv om de nå begge har passert 80 år, har verken han eller Bringsværd planer om å avslutte sagaen om sjøormene med det første. Bok nummer tre om Ruffenbarna er planlagt utgitt neste år.

– Når vi blir litt dystre midt i ansiktet, tror vi at ved å jobbe så holder vi oss i live. Ellers må jeg sitte i Kirkeparken og se dum ut. Nå ser jeg dum ut, men jeg sitter ikke i Kirkeparken, avslutter Hansen med nok et smil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen