Steinalderforhold for rullestolbrukere

Jeg registrerer at det med jevne mellomrom publiseres artikler om problemer for bevegelseshemmede. Svært lite har endret seg selv om det noen steder er bygget ramper for rullestoler.

Som designer, produktutvikler og oppfinner gjennom hele mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet mye med flere typer produkter: Avanserte el- og manuelle rullestoler, rullatorer, minibiler, sykehuslifter, senger og så videre. Jobben har medført kontakt med bevegelseshemmede, sykehus og institusjoner, og gitt meg mer kunnskap om dette enn de fleste.

Ofte skal svært lite til for å bedre forholdene, men likevel går det tregt. Først når regelverk kommer på plass tvinges det fram, men firkanta regelverk kan skape problemer.

Et eksempel er kravet om tilrettelegging for rullestol i små leiligheter, lay out av kjøkken og så videre. Dette resulterer ofte i unødige merkostnader.

Under mine designstudier i USA på 70-tallet fikk jeg en aha-opplevelse. I universitetsbyen Carbondale, hvor Southern Illinois University (SIU) var lokalisert, hadde man tatt bevegelseshemmede på alvor.

Universitetet og hele byen var tilpasset rullestolbrukere. En medvirkende årsak var konsekvenser av Vietnamkrigen. Som soldat i USMC (United States Marine Corps) fikk man rett til gratis studier etter avsluttet tjeneste.

Minst 10 % av 28.000 studenter var bevegelseshemmet. Universitetet og byen for øvrig var preget av det, med vakre parker, gangstier, rullestolramper og ergonomivennlige tiltak.

I mine tre første uker bodde jeg på Baptist Student Center. Den første frokosten ga meg sjokk. 20 % av ungdommene satt i rullestoler, eller gikk med krykker. Som høflig stipendiat slapp jeg rullestolbrukere og ungdommer med krykker foran meg i matkøen.

Plutselig ble jeg påkjørt av en rullestol med en sterkt skadet veteran som styrte joysticken med munnen. Han utbrøt med et smil: «Jeg har fulgt med på deg, men du får jo aldri mat hvis du ikke driter i alle disse gærningene». Etter noen uker reagerte jeg ikke på innslaget av «handikappede».

Når vi på lørdagen dro på Pizza’n eller puben var alltid en eller flere rullestolbrukere med. På vei hjem i lystig stemning hendte det at en rullestol kjørte i grøfta, men mange unge spreke studenter fikk den lett på veien til stor latter.

Vel hjemme i Norge holdt jeg en rekke foredrag om mitt opphold og erfaringene med «en by designet for rullestolbrukere». Jeg var sjokkert over den likeglade mottakelsen fra en rekke politikere; USA hadde vel ikke noe å lære oss og vårt sosialdemokratiske velferds samfunn.

Det har ikke skjedd veldig mye på 50 år. Minnene fra min studietid ved SIU ble vekket etter nok en reportasje fra krigen i Ukraina.

[ Øistein Lie (KrF): Lekeplassene våre er ikke for alle barn ]

[ «Vi foreslår at kaserna i Gamlebyen utvikles til et hotell som drives av mennesker med funksjonsnedsettelser» ]