Debatt

Lekeplassene våre er ikke for alle barn

Det er en hel verden av lekeutstyr som er tilpasset alle. Vi må bare tenke på det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Universell utforming, det har jeg aldri hørt om», tenker nok veldig mange. Når det mangler sier det veldig mye om oss som samfunn.

Det betyr for eksempel vanskelige atkomster på fortau, gangveier, heiser, og døråpninger – kort sagt alt som legger hindringer i veien for de som har funksjonelle utfordringer.

Øistein Lie, nestleder i Fredrikstad KrF og nestleder i rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad Kommune.

Det vanskeligste for meg er å se barn som har vanskeligheter. Når vi i rådet for personer med nedsatt funksjonsevne har saker til behandling, som utbygging av boligområder lekeplasser og så videre, påser vi alltid at det skal sikres nettopp universell utforming. Det blir som regel fulgt.

Innholdet i universell utforming på lekeplasser betyr at det skal være for eksempel atkomstmuligheter og «parkeringsplass» for rullestol, og at det er asfalterte stier på området så det er lett og rulle de på plass.

Hurra, det har vi fått til! Nå kan vi trille funksjonshemmede barn inn så de kan se på andre barn leke. Vi har til nå ikke fått implementert universelt utformede lekeapparater på lekeplassene våre.

«Jammen det går vel ikke», tenker du? Jo, det er enkelt, det er bare viljen som mangler. Det finnes mange lekeapparater som er egnet til både helt friske og funksjonshemmede. Husker og karuseller tilpasset rullestoler er like morsomme med friske ben som ben med utfordringer. De er ikke engang stort dyrere.  

Det finnes også mange sanse- og føleapparater for synshemmede, det er en hel verden av lekeutstyr som er tilpasset alle. Vi må bare tenke på det. Jeg forstår at dette ikke kan gjelde absolutt alle lekeområder, men noe kan gjøres på alle og mye kan gjøres på noen.

Ofte er vi fornøyd når vi får et boligprosjekt som er bygget med livsløpsstandard som gjør at vi kan bo der mesteparten av livet, med heis og brede dører. Så har vi litt god samvittighet når vi har tilpasset uteområdene med lett atkomst og asfalterte stier.

Universell utforming for barn er mer enn asfalt.

Sånn nå vet vi, da prioriterer vi det. Disse barna har nok utfordringer, og fortjener det frikvarteret som inkluderende lek betyr. Det er bra for alle oss andre også. Da blir de mer synlige, og vi venner oss til å inkludere alle.

Mer fra: Debatt