Debatt

Kystverket kan vel ikke tro på dette selv engang?

Det er i det hele tatt mye som ikke henger på grep i dette prosjektet. Beregningene, metodene, forutsetninger og ikke minst dissonansen mellom egne utredninger og hva som blir sagt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Anne May Sandvik Olsen og Halvor Torgersen, Hvaler Høyre.

Utredningene i den såkalte muddersaken har nå pågått i 17 år, og nå har vi også fått en prøvemudring for å teste metodene for, om mulig, å gjøre ting på en enda bedre måte. Prøvemudringen avdekket klart og tydelig at Kystverket manglet den helt grunnleggende kontrollen og rutinene, etter at Miljødirektoratet kontrollerte gravingen.

Det manglet rutiner, kontrollsystemer og ansvarsforhold for masser som ble levert til deponering. Entreprenøren hadde ikke kjennskap til planene i prosjektet for å ivareta ytre miljø og hva de skulle gjøre ved eventuelle uønskede miljøpåvirkninger. Miljødirektoratet dokumenterte unødvendig partikkelspredning og manglende system for å fange opp unødvendig forurensing.

Manglene var helt grunnleggende, som om at det var et tilfeldig møte av entreprenører som bare satte i gang med gravejobben. Dette setter prosjektet i et merkelig lys. Hvorfor blir det begått nybegynnerfeil etter alle de flotte løftene fra Kystverket om hvor bra dette skal bli? Har 17 år med planlegging gitt dette resultatet?

Spørsmålet er: «Hvorfor var alle disse elementære manglene til stede etter all denne planleggingen?» Hvis konklusjonen fra Kystverket denne gangen blir standardfraser om at dette var lærerikt og nå skal vi lære, så må varsellampene blinke! Her er det feil aktører og feil utstyr, og det mangler kompetanse. Prøvemudringen beviser dette. De har ikke kontroll.

Det er i det hele tatt mye som ikke henger på grep i dette prosjektet. Beregningene, metodene, forutsetninger og ikke minst dissonansen mellom egne utredninger og hva som blir sagt.

Valg av utstyr er et kapittel for seg. Prosjektet krever at best tilgjengelig teknologi brukes. Men her var det valgt fordums teknologi som i tillegg ikke fungerte, ifølge tilsynsrapporten. Hvorfor blir ikke den nye teknologien med sugemudring og rensing av masser vurdert?

Det er i det hele tatt mye som ikke henger på grep i dette prosjektet. Beregningene, metodene, forutsetninger og ikke minst dissonansen mellom egne utredninger og hva som blir sagt. For eksempel at prosjektet rydder opp i forurensing, samtidig som at utredningene sier at det skal spres mer kvikksølv i 30 år!

Kystverket forteller oss at alt er trygt og helt i orden. «Masser som legges på sjøbunnen ved Møkkalasset og Svaleskjær vil bli liggende der trygt for all fremtid» påstår Fransson i Kystverket.

Selv om mudderet mikses med vann, så det blir en suppe og pumpes ned under trykk i rennende vann. Kystverket kan vel ikke tro på dette selv engang?

Til alt overmål står det i utredningene klart og tydelig at mudderet vil spres over store områder. Finstoffet vil selvfølgelig nå lengst. Det blir grundig poengtert i utredningene at finstoffet er det som inneholder mest forurensing. Altså at de verste massene er de som havner lengst unna dumpingplassen. Hvorfor forteller Kystverket oss det motsatte av det som står i deres egne rapporter?

Prøvemudringen står i stil til kartleggingen og utredningene. Kartleggingen som er grunnlaget for hvor det graves, hva som dumpes og hva som blir spredd. Disse utredningen er fulle av feil, men nesten umulige å lese siden det kontinuerlig er produsert rapporter og planer i alle disse årene. Er dette rett og slett snakk om tåkelegging?

Resultatet er at forurensede masser blir forvekslet med rene masser og dumpet i sjøen med spredning av forurensing over store områder, og at gammeldags teknologi som sprer unødvendig mye mudder og forurensing blir brukt.

Mudder og forurensing av forskjellige organiske og metalliske forbindelser er jo nettopp en av de mange belastningene Havforskningsinstituttet nevner; som i sum antakelig er årsaken til kollapsen i fjorden. Vi har selvsagt forståelse for Borg havn sine behov og den flotte utviklingen som skjer på Øra-området. Men dette må ikke skje på bekostning av Oslofjorden eller de marine næringene som eksisterer der, samt de fremtidige næringene vi ønsker oss i det grønne skiftet.

Økosystemene i havet er i endring som følge av klimaendringer, forurensing og overfiske. Dette er en utfordring Høyre vil ta tak i. Satsing på havbaserte næringer er et viktig bidrag til å løse disse problemene. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på fjorden og økosystemene, samt potensialet for fremtidens matproduksjon i havet.

Anne May Sandvik Olsen og Halvor Torgersen, Hvaler Høyre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt