Debatt
En perfekt lekeplass skal være en møteplass
Et sted å leke og å løse konflikter. Man lærer å vente på tur, ta hensyn, utvikle motorikk og ha det gøy sammen. En lekeplass er som et lite samfunn hvor man får verdifull trening i det å være menneske.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Jeg er småbarnsmor, og noen timer hver helg går med til å besøke lekeplasser rundt i byen vår. Og det er klart, både poden og vi voksne har fått noen favorittplasser etter hvert. Der han ser etter morsomme apparater eller trær å klatre i, ser vi etter grønne omgivelser, og aller helst et skjermet sted å sitte med god oversikt til leken. Det føles som en vinn vinn situasjon når han kan svi av energi og ha det gøy, og vi kan sitte stille og lade.

Barns plass i byen har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og ikke uten grunn. Flere og flere vokser opp i byer, og en del av dem bor i trange leiligheter uten tilgang på private uteområder hvor de kan utfolde seg. Byparkene, skolegårdene og lekeplassene er deres hage, deres fysiske og sosiale arena. Det er her de kan leke, kjenne på mestringsfølelse, trene opp motorikk, knytte bånd og utvikle vennskap.
Utenforskap og barnefattigdom er kjente problemstillinger i byen vår. Nesten 20 prosent av alle barn i Fredrikstad, 1 av 5, vokser opp i lavinntektsfamilier. Vi vet at disse barna sjelden er med på organiserte aktiviteter etter skoletid. De takker nei til bursdager fordi de ikke har råd til gave, eller mulighet til å invitere tilbake. Konsekvensen er at en del faller utenfor og har et fattigere sosialt liv. I byens offentlig tilgjengelige parker og lekeplasser kan alle delta på lik linje. Nettopp derfor er det så viktig å investere i uformelle møteplasser som tilrettelegger for fysiske og sosiale aktiviteter, og som ikke koster noe å være med på.
Får man til sambruk, slik at lekeplassen også blir et naturlig samlingssted for hele nabolaget, har man lykkes.
Hvem har ansvaret for at disse lekeplassene, møteplassene og sosiale arenaene kommer på plass og holdes ved like? Alle nye større boligområder må planlegges med både private og felles uteområder, og i store reguleringsplaner er det krav om offentlig tilgjengelige nærmiljøparker, som utbygger normalt må bekoste. Men variasjonen på det som leveres kan bli stor hvis det ikke stilles klare kvalitets- og funksjonskrav i overordnede planer og følges opp av kommunen i utførelsen. Noen ruller ut ferdiggress, setter opp sandkasse og et vippedyr og syns de har levert godt nok, mens andre virkelig ser verdien i å legge til rette for gode uteområder som gir noe tilbake til nærmiljøet og fellesskapet. Ikke bare for barn og ungdom, men for alle som skal flytte dit. Får man til sambruk, slik at lekeplassen også blir et naturlig samlingssted for hele nabolaget, har man lykkes.
Når vi skal bo tettere må uteområdene vi skal dele bli enda bedre enn de har vært.
Det offentlige har et ansvar for å holde kommunale lekeplasser, skolegårder og parker ved like, men også å videreutvikle og forbedre det tilbudet som finnes. Det er mulig jeg blir arrestert, men i dag finnes det bare en god offentlig tilgjengelig lekeplass i Fredrikstad sentrum. Lekeplassen i Domkirkeparken er fin, men den begynner å bli slitt, og tidvis er den så full at man ikke orker å gå dit. Pågangen på denne ene lekeplassen viser at det er behov for flere slike steder sentralt i byen vår, som det offentlige tar et ansvar for. Det finnes mange friområder i byen vår som kan videreutvikles, hvor det kan tilrettelegges for uformelle møteplasser for alle aldre. Hva med å videreutvikle bibliotekparken, Bjølstadparken eller parkområdene ved Tollbodplassen? Trafikkrolige, lett tilgjengelige områder med historiske omgivelser som ramme, og kulturtilbud i umiddelbar nærhet. Lek og bibliotek – en perfekt kombinasjon på en lørdag, og helt gratis. Behovet blir ikke mindre i årene fremover når vi skal bo enda tettere og 60 prosent av boligbyggingen skal skje i byområdet.
Gode møteplasser gir oss bedre folkehelse og øker livskvaliteten. Det er en klar sammenheng mellom barns tilgang på gode uterom og deres aktivitetsnivå, både fysisk og sosialt. I en studie fra 2019, utført av Emma Charlott Nordbø, postdoktor ved NMBU, viser undersøkelser at det å ha en park innenfor 800 meters radius hadde betydning for om barna nådde helsemyndighetenes anbefaling om 60 minutters fysisk aktivitet daglig. Jo mer grønt det er innenfor 800 meters radius fra der man bor, jo mer fysisk aktive er også barna om vinteren. Studien viser at uteområder med variasjon innbyr til ulike aktiviteter på sommer og vinter.
En perfekt lekeplass skal være en møteplass. Den skal ha aktive soner, og rolige soner, den skal ha vegetasjon og trær. Passe for barn med ulike behov, styrke og alder. Et sted å leke og å løse konflikter. Her møter man nye mennesker for første gang, man lærer å vente på tur, ta hensyn, utvikle motorikk og ha det gøy sammen. En lekeplass er som et lite samfunn hvor man får verdifull trening i det å være menneske.
Det må stilles strengere krav til de offentlige plassene og parkene som skal bygges og videreutvikles i byen vår de neste årene. Bygde omgivelser og arkitektur, i dette tilfellet landskapsarkitektur, er et viktig verktøy for å løse samfunnets små og store utfordringer. Når vi skal bo tettere må uteområdene vi skal dele bli enda bedre enn de har vært, fordi de skal romme så mye av hverdagen vår og forme fremtidige generasjoner. Å investere i barn og ungdoms oppvekst og livskvalitet er god samfunnsøkonomi.