For en stund tilbake var jeg innom det nystartede Fontenehuset i sentrum. Min venninne Christine er leder der, og hun og medlemmene jobber sammen for å bygge opp et arbeidsfelleskap for mennesker med psykiske utfordringer.
[ Pernille skal gi nasjonale råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag ]
Det var lunsj da jeg kom innom, og vi ble sittende og snakke. Et av medlemmene var opptatt av arkitektur og hadde tatt flotte bilder av lokale bygg. «Det kunne vært et interessant tema, hvordan bygde omgivelser egentlig påvirker oss psykisk» sa min venninne. Og temaet er interessant, og høyaktuelt i byen vår, som bygges ut i voldsom fart.
Winston Churchill skal ha uttalt: «Vi former våre bygninger, og etterpå former bygningene oss». Det er ikke vanskelig å være enig i det.
Temaet er interessant, og høyaktuelt i byen vår, som bygges ut i voldsom fart.
De fleste av oss, som bor i byer eller tettsteder, omgir oss med menneskeskapte omgivelser som bygg, parker og veier, stort sett hele dagen. Omgivelser som enten gjør oss inspirerte, eller deprimerte. Og fordi flere og flere av oss flytter til byene, og det skal bygges både tettere og høyere, blir det ekstra viktig å planlegge godt.
De senere årene har arkitekturpsykologer og nevroforskere kommet på banen med forskning som viser hvordan bygg og byer påvirker oss, på godt og vondt. Foreløpig har ikke disse fagområdene vært mye involvert i planlegging her i Norge, men mye taler for at vi bør få dem med. Psykiske helseutfordringer øker i vår del av verden, og forskningen peker nettopp på at det er en økt risiko for å utvikle angst og depresjon når man bor i by.
[ Satser friskt på Glosli, Veel og Korsebergåsen: – Det vil gi lokalsamfunnet en ny giv (+) ]
Så hva vet vi egentlig om hvordan omgivelsene påvirker oss?
Psykiske helseutfordringer øker i vår del av verden, og forskningen peker nettopp på at det er en økt risiko for å utvikle angst og depresjon når man bor i by.
Med verktøy som måler variasjoner i humør og stressnivåene i kroppen, har forskere kartlagt nettopp det. Utformingen av fasader og uterom er spesielt viktig for hvordan vi føler oss. Er fasaden variert og interessant, gir den positive opplevelser, mens monotone, ensformige fasader gir motsatt effekt. Også tilstedeværelse av grønt virker positivt inn. Vi mennesker er i utgangspunktet programmert til å være i naturen. Å ha tilgang til nok dagslys og utsyn mot grønne arealer og trær har vist seg å ha positiv effekt på både læring og på helse. Det demper angst, stress og psykiske problemer.
Et eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke planlegger med mennesket i fokus, er boligprosjektet Pruitt-Igoe i St. Louis, Missouri. Et område med 33 monotone, identiske høyblokker oppført på 50-tallet, ble kjent for kriminalitet og sosiale utfordringer blant sine innbyggere. De store, åpne uterommene mellom blokkene, uten noen form for vegetasjon eller møteplasser, og blokker helt uten menneskelig skala eller variasjon, fikk skylden for beboernes manglende følelse av tilhørighet til stedet. En som vokste opp der, skal ha uttalt at det føltes som området var designet for at man ikke skulle lykkes i livet. Til slutt ble området så belastet at det ble besluttet revet.
Å investere i trygge bomiljøer, inkluderende nabolag og vakre omgivelser er rett og slett god samfunnsøkonomi.
I motsatt ende av skalaen finner vi Esbjerg psykiatriske sykehus i Danmark. Sykehuset flyttet til et nytt bygg, hvor dagslys, utsyn til natur, og stimulering av sansene hadde stort fokus i utformingen av bygget og uterommene. Resultatet var at de ansatte hadde 30 prosent færre arbeidsuhell, det ble 60 posent mindre bruk av beroligende medisiner, og 70 prosent reduksjon i fastspenning med belter. De samme pasientene opplevde altså en klar bedring i livskvalitet og mental helse.
Det snakkes altfor lite om hvor viktig omgivelsene er for livene våre, for vår mulighet til å lære, for helsen vår og for hvordan vi har det. Å investere i trygge bomiljøer, inkluderende nabolag og vakre omgivelser er rett og slett god samfunnsøkonomi.
Vi må gi bygde rom mer omsorg og variasjon, og vi må bygge for menneskene som skal bruke huset eller gå forbi. Her har arkitekter, planleggere og utbyggere syndet de siste årene. Standardisering og like bygg over store områder for at byggingen skal gå raskt og være billig gir ikke gode byer og tettsteder.
Det finnes ingen oppskrift for å hindre at noen blir deprimerte eller ensomme i en by. Variert bebyggelse og tilrettelegging for gode møteplasser som gir mulighet for sosial kontakt, aktivitet og opplevelser, er imidlertid et godt bidrag. Det bygges lettere relasjoner om forholdene legges til rette for det. Og det er jo det samme de gjør på Fontenehusene: ved å møte andre mennesker og bygge opp noe sammen får man bedre livskvalitet.
Vi må gi bygde rom mer omsorg og variasjon, og vi må bygge for menneskene som skal bruke huset eller gå forbi.
Det er jo heller ikke slik at du må vente på at noen kommer og gjør disse tingene for deg. Du kan få til den endringen selv. Vær en ildsjel i ditt nabolag, plant trær eller sett ut en blomsterpotte der du bor. Gå sammen med naboene om å lage en møteplass hvor sanser og sosialt liv blir stimulert, eller mal husene i borettslaget i ulike farger for å gjøre omgivelsene mindre monotone. Hverdagen får annet innhold, og det er gode sjanser for at dere blir lykkeligere mennesker.