Navn i nyhetene

Pernille skal gi nasjonale råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag

– Man kan sammenligne arkitektur med musikk. Alle stiler og epoker har kvaliteter, sier arkitekt Pernille Kolstad Heen, som mener kunnskap om arkitektur har hatt dårlige kår i Norge.

Hvem: Pernille Kolstad Heen (43)

Hva: Sivilarkitekt MNAL, leder Fredrikstad for SG & arkitekter

Hvorfor: Nyvalgt medlem i regjeringens innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag.


Gratulerer, nå skal du være med å gi nasjonale råd om hvordan kommunene, staten og private aktører kan bidra til høy kvalitet i nybygg. Hva er det første du kommer til å ta opp?

– Takk! Dette er veldig gøy, og jeg gleder meg til interessante diskusjoner med de åtte andre i forumet det neste halvåret. Vi hadde oppstartsmøte i går med statsråd Nikolai Astrup, hvor vi alle fikk komme med noen foreløpige tanker.

– For meg er kanskje det viktigste å få løftet fram arkitekturfaget og betydningen det har. Kunnskap om arkitektur, og hvordan bygde omgivelser påvirker oss har lenge hatt dårlige kår i Norge. Men det burde jo være allmennkunnskap, for det angår oss alle!

Hvem har ansvaret for at nye bygg ser ut som dem gjør?

– Det er et komplekst spørsmål, men jeg vil si at alle som er involvert i en byggesak har et ansvar. Kommune, utbygger, arkitekt, konsulenter, entreprenør og også de som tar bygget i bruk. Min erfaring er at de beste prosjektene er de med gjensidig respekt for hverandres rolle og fagkunnskap. Hvor man drar i samme retning, og hvor alle har fokus på at man bygger for menneskene som skal jobbe der, bo der eller gå forbi, ikke for å få mest mulig profitt. Det tjenes vanvittige summer på eiendom. Tenk om litt mer av potten kunne gått tilbake til prosjektet.

Kan vi forvente økt kvalitet innen arkitektur?

– Det må skje en endring. Dette innspillsforumet er en direkte konsekvens av at det bygges altfor mye dårlig rundt i landet vårt. Jeg er glad for at regjeringen tar dette på alvor og vil gjøre noe med det.

– Kan man få til bedre kvalitet i de bygde omgivelsene kan man spare samfunnet for enorme summer på andre områder. Hvordan folk bor og lever påvirker alle andre sider av livet.

På Facebook har Arkitekturopprøret Norge nesten 24.000 medlemmer. Er mange av oss for tradisjonsbundne når det gjelder arkitektur og byplaner?

– Jeg tror det igjen handler om mangel på kunnskap om arkitektur. Og at man tørr å la seg utfordre og er åpen og nysgjerrig på nye uttrykk. Gamle bygg er vakre, men ble bygget i en annen tid med helt andre tekniske muligheter, og ofte for andre formål. Vår tids arkitektur kan tilby noe annet. Jeg tror alle er enige om at den nye Operaen i Oslo er fantastisk, og man ville aldri fått det samme uttrykket dersom man skulle ty til klassisk arkitektur.

– Man kan sammenligne arkitektur med musikk. Jeg kan høre på Mozart og Chopin og synes det er vakkert, men jeg mener jo ikke at det er den eneste veien å gå. Fordi vi eksponeres og lærer om denne kunstformen fra tidlig alder klarer vi å sette pris på både Beethoven og Daft Punk. Jeg håper vi kan komme dit også i arkitektur. Alle stiler og epoker har kvaliteter.

I en av dine kronikker om hus med sjel, skriver du om fascinasjonen over hus fra nær fortid. Hva er fint med skjoldete eternittplater laget av asbest?

– Nei, akkurat skjoldete eternittplater laget av asbest er det ingenting fint med. Det eneste positive med det er at vi kan lære av våre feil, og gå videre.

Flere steder forsvinner gamle miljøer, og i mange byer erstattes industri og verfts-tomter med leilighetsbygg og glassverandaer. Skal ønske om en god boligstandard gå foran bevaring?

– De beste utviklingsområdene er de som klarer å bevare nettopp mye av det gamle, sammen med det nye. Det gir stedene en identitet og en link til fortiden som områder kun med nybygg ikke har. Mange utbyggere ser heldigvis dette som en ressurs, og jobber aktivt for det samspillet når de skal utvikle gamle industritomter til nye boligområder. Fremover vil det bli vanskeligere å rive gamle bygg. I et klimaperspektiv må vi bygge for at det skal vare, og de gamle bygningene vi allerede har må ombrukes og endres for å tilpasses nytt innhold. Her vil vi nok se en enda tydeligere dreining i årene fremover.

Sagbruksindustrien ga navnet Plankebyen til Fredrikstad. Men trehus i sentrum blir det færre og færre av. Bekymrer det deg?

– Vi må ta godt vare på de beste eksemplene på småhusområder vi har i Fredrikstad, og gjerne videreutvikle dem. Men så er det også slik at det skal bygges mye nytt i årene fremover, og det meste skal bygges i sentrum. Jeg ser gjerne at det bygges mer i tre, for å videreføre den tradisjonen, og at vi tar i bruk nyvinninger innenfor trebyggeri. Eksempelvis er massivtre en perfekt byggemetode i Fredrikstad, som har mye kvikkleire, og hvor bygningene bør være så lette som mulig.

«Nei gutt, bli arkitekt eller lege! Hele vår sivilisasjon er oppbygd av nye hus og syke mennesker», skal forfatter Knut Faldbakken ha sagt. Bør vi bestille arkitekturtime like ofte som legetime?

– I hvert fall bør kunnskap om arkitektur og bygde omgivelser inn i skolepensum fra tidlig alder. Alle må forholde seg til byer og hus, og det siste året har vist oss nettopp hvor stort engasjementet er. Hvis alle har litt mer kunnskap om hvorfor byene våre blir som de blir, så er det lettere å delta i debatter om byutvikling, og å engasjere seg og påvirke før toget har gått. Det er lettere å forstå hvordan naboens hus blir hvis man klarer å lese tegningene som ligger i nabovarselet. Spalten jeg skriver for dere hver måned er mitt lille bidrag til folkeopplysning om arkitektur og byutvikling.

Så er det noen faste spørsmål i denne spalten:

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå: fint vær, blomster og grønne trær! Og så klart familien min.

Hva gjør du når du skeier ut?

– I koronatiden har det blitt mye serietitting, og litt for mye godteri …

Er det noe du angrer på?

– Nei. Man må ikke være så streng med seg selv.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Noen ekstra timer i døgnet hadde vært fint!

Hvem var din barndomshelt?

– Store jenter i mitt barndomsnabolag, som hadde tid til oss små. De så vi opp til og beundret.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Klimasaken. Vi må snu den skuta før det er for sent.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Tja, kanskje David Attenborough, Gro Harlem Brundtland og Desmond Tutu. All den livserfaringen, godheten og kunnskapen samlet på et brett. Det hadde vært noe!





Mer fra Dagsavisen