Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme
Liland-saken endret ikke bare norsk rettsvesen. Den preget også resten av Vibeke Ekroths liv – på godt og vondt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Fredrikstad, november 2019: Utenfor er det en isende kald novemberdag. Frostrøyken velter tykk ut av munnen på passerende ungdommer. De er lattermilde og intetanende om at deres rettsvern, norsk rettspraksis anno 2019, er en direkte konsekvens av arbeidet til damen som sitter innenfor kafévinduet og ser ut på dem.
Inne er det lunt. Men historien hun forteller er et gufs fra fortiden.
Vibeke Ekroths store, mørke øyne flytter seg fra gata utenfor, og inn i kafeen. Skanner over gjestene, før de finner tilbake til meg. På bordet mellom oss ligger et eksemplar av «Julmorden i Lille Helvete».
Det går en kald trekk gjennom rommet. Brått kvepper hun til.
– Er det en sivil, eller?, spør hun lavt og slår ned blikket.
En mann passerer bordet vårt – akkurat litt for nære. Han setter seg innerst i kafeen, med ryggen mot veggen og utsikt over kafeen. Mannen ser ikke direkte på oss, men drar telefonen opp av lomma. Oppmerksomheten hans er ut i rommet, ikke på skjermen.
– Radaren din er på, skjønner jeg?
Hun ser spørrende på meg før hun ler varmt.
– Ja, det kan du si. Tenk det, etter all denne tiden.
Det er ganske fjernt at vi skulle være under overvåkning. Likevel spør jeg om vi skal gå et annet sted og fortsette praten.
– Ja. La oss gå ned på Litteraturhuset i stedet.
Dag og natt gikk med til å skrive ut intervjuer og andre lydopptak. Foto: Privat
Skjult båndopptaker
Historien til Vibeke Ekroth skriver seg tilbake til 1972, da hun og mannen Sten Ekroth påsto at Per Liland var utsatt for justismord, etter at de ved en tilfeldighet ble vitner til den første dagen i rettssalen.
Vibeke og manager-mannen Sten Ekroth under første dag av Per Lilands rettssak, Sarpsborg 1970. I sin venstre hånd holder Sten en veske som inneholder den båndopptaker som spilte inn hele rettssaken. Foto gjengitt med tillatelse av Vibeke Ekroth
LES OGSÅ: En 50 år gammel drapsgåte (Demokraten+)
Sten Ekroth hadde ingen høy stjerne i norsk offentlighet. Hadde det ikke vært for Ekroths båndopptaker, hadde vi nok fortsatt ikke trodd på dem.
Hadde det ikke vært for at alt var dokumentert, tusenvis av timer med lyd- og filmopptak, journaler, dokumenter, hadde Per Liland fortsatt vært dømt for øksedrapene.
Men etterforskningen deres viser en ting til; den viser at ekteparet Ekroth ble gjenstand for maktmisbruk, overgrep og svertekampanjer i regi av norske myndighetspersoner. Båndopptakeren som ble med over alt hvor de går, tok også opp samtalene de to hadde med både politimenn og adokater. Det finnes også brev og andre offentlige dokumenter som viser hvordan ekteparet ble forfulgt.
Ved flere anledninger tar båndspilleren opp lyder av at de blir dyttet, ropt til og jaget av personene de forsøkte å få i tale. En slik hendelse, er når de prøver å få daværende kriminalsjef Sten Grindhaug i tale, og blir eskortert ut av politihuset. I følge Vibeke og Sten Ekroth blir høygravide Vibeke dyttet ned trappen av Grindhaugs medarbeider.
Vibeke og Oslos kriminalsjef Grindhaug (til høyre), rett før mannen bak Vibeke overfaller henne med en stor rørtang.
Svenskegrensen, 19. mai 1972: Det gryr mot dag. Holmsbu-jenta Vibeke er 25 år gammel og elsker sine kort-korte miniskjørt nesten like mye som sin svenske mann, Sten Ekroth. På armen har hun deres seks måneder gamle datter, Power. I bilen sitter fjorten år gamle Ted, Stens sønn.
Overfor dem står en politimann. Papirene han holder i hånda blafrer i den sure morgenbrisen på Ørje. Han ber dem dra, og ikke komme tilbake.
– Kommer dere tilbake, er det lett å ordne noe ... at noe er der som ikke skal være der, sier politimannen og nikker mot bilen.
På arket står det: «Landsforvisning: Sten Ekroth bortvises fra riket i medhold av fremmedlovens §11 punkt 2, ledd, jamfør paragraf 12.»
Bok
Han er den eneste svensken i moderne tid som har blitt utvist av Norge. I offentlige register står det at Sten Ekroth landsforvises fordi han har «forstyrret arbeidsfreden til riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt og statsadvokat Håkon Wiker». Han har også «forsøkt å trenge seg inn til statsminister Trygve Bratteli».
Hendelsene kvelden før denne mai-morgenen står i Vibeke Ekroths minne som en film, som aldri slutter å spille. Den begynner med at de kjører rundt i Oslo med boken «Pusselspel», som nettopp er ferdig trykket. Før de dro fra Sverige, der de har midlertidig bosted, har de levert et eksemplar til den svenske statsministeren Olof Palme. Boken er en mastodont på 1763 sider, som ifølge dem selv beviser Lilands uskyld. Det er bare at ingen vil ha den.
Olof Palme mottar et eksemplar av boken Pusselspel av Sten Ekroth. I bakgrunnen står Vibeke Ekroth. Foto: Privat
Ingen vil høre på dem. Ingen vil lese boken. Tvert i mot, blir de kastet på dør hos den ene mottakeren etter den andre. Etter at de har besøkt Dorenfeld og Wiker, uten å få snakket med noen av dem, drar de hjem til Vibekes mor på Bestum i Oslo og spiser middag. Etter middagen skal de kjøre moren til teateret.
– Så da går Sten og båndopptakeren og mammaen min og jeg ned, og utenfor døren står to politimenn. «Det er noe med bilen din Ekroth, så du må bli med på politistasjonen og ordne opp», sier de. Vibeke mener Sten kan bli med politiet, imens hun følger moren til teateret. Men det er ikke greit for politiet. De vil at hun også blir med på stasjonen. Hun blir frustrert.
– «Men herregud 'a, bilen det kan han ordne med, dere behøver ikke meg også, dessuten har jeg en liten baby her oppe», og da svarer han «Hent ungen og bli med på stasjonen».
– Så da er dere, effektivt sett, anholdt av politiet?
– Ja, altså han ber jo oss om å komme og rydde opp i dette som er med den leiebilen. Jeg hører på båndet hvordan jeg går opp trappen, og kommer ned trappen, for da er jeg oppe og henter «ungen». Som er seks måneder. Og Ted som er fjorten år blir sittende igjen alene.
Sverige
De sitter i avhør hele natten. Når Sten til slutt kommer ut fra forhørsrommet, sier han at de må dra fra landet. Hvis ikke blir han satt inn. De får dra til morens leilighet og ta med seg det viktigste, før de må dra.
– Når mamma kommer hjem fra teateret står det en politimann i ytterdøren og en ved bakdøren, så de ikke skal rømme. Og hun får jo helt sjokk. Og så sier politimannen sånn ved tolvtiden på natta at «Ja, Ekroth, nå kan du kjøre så fort du bare vil, bare du kommer deg til grensa», og de etter. Og Sten kjører så fort han kan, og det kan han vet du, så de fikk jo litt å jobbe med. Og så stopper vi på grensen, og det leveres inn tollpapirer. Så kjører de tilbake til Oslo og vi kjører til Stockholm.
De har allerede skaffet seg bolig i Sverige, fordi det ble for ubehagelig i Norge.
– Vi orket det ikke.
– Fikk dere være i fred da, for myndigheter og andre?
– Nei, absolutt ikke. Vi kunne komme ned til bilen vår og det var masse parkeringsbøter, på samme dag. Selv om vi ikke var feilparkert.
– I Sverige?
– Ja, de hadde sine metoder. Før dette hadde jo riksadvokat Dorenfeldt i Norge vært i kontakt med riksadvokaten i Sverige.
– Ville de ha dere ut av Sverige også, eller bare gjøre det ubehagelig for dere?
– Det kan du si. Jeg vet ikke.
Faksimile fra 1970. Privat.
Alt forandret seg
Dorenfeldts brev fra 1972 omtales i blant annet av NRK Dagsnytt i 1997. De forteller at Dorenfeldt advarer den svenske riksadvokaten mot Ekroth, som han betegner som en «profesjonell injuriant». Bakgrunnen for brevet var i følge NRK å forsøke å stoppe boka «Julmorden i Lille Helvete».
«Hvis den utkommer bør vel noen innen den svenske påtalemyndighet lese den og se om det foreligger alvorligere, straffbare forhold,» heter det i brevet. Høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae, som prosederte saken for Per Liland da den ble gjenopptatt, sier til avisa at han er sjokkert over det som kommer frem.
– Det veldig spesielle i brevet er at Dorenfeldt i et rent privat brev til sin åpenbart gode venn i den svenske tilsvarende stilling, anmoder ham om å forsøke å ta knekken på denne veldig plagsomme karen Sten Ekroth, uttaler han.
Datteren Power sammen med stabelen av lydbånd. Foto: Privat
Vibeke og Sten Ekroth lever resten av sine liv i Sverige. De selger alt de kan selge, og de spiser middag med familie, tanter, bestemødre og venner. Selv ikke når Vibekes mamma dør, kommer de tilbake til Norge. De orker ikke, det er for mange vonde minner.
– Hva har konsekvensen vært, for deres del, av dette arbeidet?
– Det forandret livene våre. Vi levde jo et liv i sus og dus. Sten hadde mye penger på den tiden, før rettssaken. Vi hadde bare lyst til å ha det moro. Denne saken endret vår mentalitet totalt. Vi gikk fra å være egoister til å bli empatiske. Gudskjelov, fikk vi tanker, og en politisk innsikt.
Hun sier de ble samfunnsbevisste og lærte seg å stå imot «all dritten».
– Det var tungt. Men det har gitt oss så mye mer, enn det tomme livet med materialistiske ting. Samtidig har det kostet oss alt. Det har vært mange ganger vi har fylt badekaret med vann, og familie har kommet med stearinlys og ved så vi har lys og varme. Ted (Stens sønn, journ. anm) sluttet jo på skolen og skaffet seg jobb for å hjelpe oss. Sten hadde jo mange antikviteter, men alt er solgt. Vi levde fra hånd til munn. Sten fikk jo verken pensjon eller hjelp fra sosialen.
LES OGSÅ: Cato Schiøtz om Liland-saken: – Et vannskille i norsk rettspraksis (Demokraten+)
Det er tydelig at årene med forfølgelse sitter igjen i både kroppen og minnet.
– Nå har det jo vært ganske rolig rundt dette en stund. Men alt dukker opp igjen nå som det nærmer seg jul. Jeg er glad for at det endelig kommer mer fram hvem som gjorde den egentlige jobben. Vi er glade for innsatsen til Tore Sandberg, selvsagt. Men vi jobbet 25 år med dette, han i et par år.
– Hvordan er julen for deg, etter alt som har skjedd?
– Vi har aldri klart å feire julen etter det som skjedde. Jeg har ikke et eneste julelys. Jeg skal sitte alene med katten. Men vi sendte julekort hver jul til alle vitner og andre involverte. Det ble mange! Og hver julaften ringte vi Per i fengslet. Forsøkte å trøste med at «neste jul ...»
– Dere har levd hele livet med denne saken, og konsekvensene av den. Har dere fått en beklagelse eller erstatning fra norske myndigheter?
– Vi, nei? Aldri. Jeg har aldri skjønt at det skal være så vanskelig å si «unnskyld, vi har gjort en feil, og vi vil rette opp i den».
– Var det verd det – ville du ha gjort det samme igjen?
– Ja! Uten tvil, ja. Og vi gjorde jo det, med Fasting Torgersen-saken.
Vibeke Ekroth i Fredrikstad i 1971, sammen med vitnet Ole Olsen. Foto: Privat
