Vinter-OL uten søkere?

IOC-president Thomas Bach opplever nærmest en global motstand mot olympiske leker, som oppfattes av folk flest som for dyrt og pompøst. Etter tre OL på rad i Asia (Pyeongchang 2018, Tokyo 2020, Beijing 2022), har man reddet seg inn med de to neste sommerlekene i Paris (2024) og Los Angeles (2028). Men vinterversjonen?

IOC lengter etter et «gammeldags» OL på naturlig snø og is, men det er ikke bare global oppvarming som begrenser det, slik Bach prøvde å forklare denne uka. Problemene stikker langt dypere: Den folkelige motstanden.

Neste vinter-OL som skal fordeles er 2026-lekene. Lenge var det et sterkt felt av klassiske vinternasjoner som meldte sin interesse: Italia, Sveits, Østerrike, Sverige og Canada. Nå ser det ut til at alle kan forsvinne.

Spenningen nå er størst i Calgary, byen som hadde lekene i 1988 (null gull for Norge). Borgermester Naheed Nenshi krever at delstaten og føderale myndigheter må ta større del av kostnadene. På oktobers siste dag kom løftet om at de går inn slik at planene lever videre. Men hva sier folket?

Sveriges OL-komité har ikke gitt opp helt, men landet uten statsminister vil ikke gi noen økonomisk garanti. Og da er man sjanseløs. Det samme gjelder planene i Milano og Cortina (OL-arrangør i 1956). Den sviktende økonomien i Italia hindrer statsgaranti.

Vi blir bare påminnet IOCs store utfordring som har eskalert etter tidenes dyreste vinter-OL som også viste seg å være basert på juks: Sotsji-lekene. Tilliten til sunn fornuft og idrett uten juks har forsvunnet.

Nå er det også dopingarbeidet som svikter. WADA er i oppløsning og Norge nekter å bidra til dopingtestene i OL 2020 fordi systemene ikke er bra nok. 12. april vet vi om noen i det hele tatt kan påta seg OL i 2026. Hva skjer da?

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.