Har angrepet mål i Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel. Kort tid senere ble området angrepet.
Beiruts sørlige forsteder er rammet av luftangrep, melder nyhetsbyrået AFP like etter klokka 21. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Trenger vi reise jorda rundt?
Annerledessommeren 2020: Nå må vi sette planene om den spennende utenlandsferien på vent.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi har snart kommet oss gjennom annerledesvåren 2020. Vi har hatt hjemmeskole, hjemmekontor og hjemmenasjonaldag. Nå står annerledessommeren 2020 for døren. For de fleste av oss skal sommeren tilbringes i Norge.
For moderne nordmenn er det uvant å sette planene om den spennende utenlandsferien på vent.
Tar vi et kjapt blikk tilbake i tid, er imidlertid ikke hjemmesommer så uvanlig. Mine besteforeldre hadde ikke vært i utlandet før i 1987.
Den våren brakk bestefar beinet i hotellobbyen på Kreta. Det ble med den ene gangen.
Les også: Ni av ti nordmenn planlegger bilferie i sommer. – Typisk norsk, sier ferieforsker
Ellers dro de gjerne på tur i fjellet med piknikkoffert eller på biltur til barna sine rundt om på Østlandet. Mine andre besteforeldre hadde telt, men var nok mest i kolonihagen sin.
Min manns besteforeldre tok bryllupsreisen sin fra Stavanger nedover Jæren – med sykkel. Jeg tror ikke de følte de gikk glipp av mye eller levde fattigere liv enn det jeg har gjort, jeg som har vært i 45 spennende land og i fire verdensdeler. Men de hadde kanskje andre forventninger enn meg?
Vi trenger ikke se bakover i tid engang. Det holder å løfte blikket.
80 prosent av verdens befolkning har aldri sittet i et fly. 37 prosent av EUs borgere har aldri satt sin fot utenfor eget land, og ser vi på det globalt er tallene trolig enda lavere. Det er vi som er unormale. Vi har lenge hatt tid og råd til å reise til utlandet.
Den lange og innholdsrike ferien vår er også forholdsvis ny. Da ferie ble lovfestet tidlig på 1900-tallet, var tanken at arbeiderne skulle få nye krefter til arbeidshverdagen som kom etterpå.
I 1936 fikk alle arbeidere rett til ni dagers ferie med lønn. Ikke før i 1964 fikk nordmenn fire uker lovfestet fri i året. I dag har vi fem deilige uker. Til å hente nye krefter. Til å oppleve noe nytt.
Til å se en annen utsikt enn den fra stuevinduet. Mange nordmenn reiser langt for rekreasjon og nye impulser.
Når var det egentlig vi fant ut at vi måtte dra så langt vekk for å få feriefølelsen? Mine besteforeldres kortreiste ferier var typiske for sin tid. Det var først på 1970- og 80-tallet at utenlandsreiser ble «allemannseie». Nordmenn fikk da muligheten til å reise på pakketur til «Syden» i Sør-Europa med fly.
Siden ble «Syden» utvidet til Afrika, Asia og Amerika.
Les også: Nordmenn kutter i reisebudsjettet for sommeren
På 2000-tallet ble flyreisene billigere enn noen gang. Vi har de siste tiårene flydd og reist internasjonalt og interkontinentalt som om vi var med i en konkurranse.
Jeg har blitt voksen i en tid der flyselskapene nærmest har kastet billige flyreiser etter meg, der folk rundt meg tar ovale weekender til New York, drar på juleferie til Thailand og på helgetur til London for å shoppe.
Vi har en forventning om at ferie skal inneholde en reise med fly, et land langt borte og en annen kultur. Dette har vært normalen frem til nå.
I år stopper viruset utenlandsplanene våre.
Neste sommer er trolig mye ved normalen igjen. Jeg håper pandemien snart slipper taket, men har et ønske om at ferieforventningene våre likevel endres de kommende somrene.
Kan det tenkes at hjemmeferien i år gjør at vi har lyst til å feriere mer bærekraftig også i 2021 eller 2022? Må vi til utlandet hvert år?
For er det mulig å finne frem til den gode samtalen i en campingvogn i Mandal? Kan man kjenne en snev av lykke en regnfull ettermiddag i Oslo? Kan det være at man i et telt i sommerregnet langs Hardangerfjorden senker skuldrene og får krefter til arbeidshverdagen som kommer etter ferien?
Kanskje er det nettopp ved ei krasafaren steinbu i Hallingdal at man innser at man ikke trengte å reise langt for å oppleve noe stort? Kan det også tenkes at man egentlig ikke savner sushi på restaurant i Japan når man spiser krabbe på en brygge på Kvitsøy?
Eller at den nybakte brunostskiva i Bø i Telemark smakte nesten like godt som en croissant på kafé i Brussel?
Jeg håper årets sommer kan gjøre at flere finner ut at man ikke trenger å reise jorden rundt for å få den gode følelsen av ferie og spennende opplevelser. Denne sommeren ligger foran oss som en gyllen mulighet!
Så kan det jo hende at du vil til varmere strøk sommeren 2021. Det kan hende at alt du drømmer om, er den sushien i Japan eller den fortauskafeen på kontinentet. Eller kan du du heller ta den Japan-turen om noen år og bli der lenger?
Sikkert er det i alle fall at vi ikke kan fortsette å reise slik vi gjorde før pandemien. Det er ikke bærekraftig.
Les også: «Bli med til Cayman Islands»: Kari Elisabeth Kaski (SV) kan få årets sommerhit
Vi skal ikke å slutte å reise til utlandet, men vi kan reise på en annen måte. Vi kan reise sjeldnere og bli lenger. Droppe de mange svippturene og de ovale weekendene. Vi kan bli mer reisebevisste.
Vi kan toge mer, reise saktere, fokusere mer på å oppleve selve reisen. Og vi kan være bevisste på at det å feriere kortreist, slik så mange av oss gjør denne sommeren, er en del av løsningen for å få ned klimautslippene. Det trenger ikke bli en dårligere eller kjipere ferie selv om den kanskje er litt annerledes enn vi er vant med.
Jeg ønsker deg som leser mange gode øyeblikk i løpet av annerledessommeren 2020. Kanskje finner du lykken, roen og den gode opplevelsen et sted ikke så langt unna hjemmet ditt?
